al-Khowarizmis Mekaniske Orkester

Christian Blom, 2014 / Meta.Morf Retrospektiv

Home/Christian Blom
Loading Events

al-Khowarizmis Mekaniske Orkester / Lyd- og skulpturinstallasjon / Christian Blom, 2014

Treverk, svart stål, hesjestreng, gitarstreng, kobbertråd, gummistrikk, blikkboks, fiskesene, hyssing, sytråd, blylodd, bjelle, fløyte, belg, lys, elektronikk, programvare og datamaskin.

Det finnes en liten knapp opplyst av en diode, denne er montert på et stativ som stikker ut fra installasjonen. Grensesnittet mot publikum minner om teknisk museum og modelljernbanens startknapp. Når dioden er opplyst kan publikum trykke for å sette i gang en musikk og al-Khowarizmis Mekaniske Orkester spiller et forslag til en musikk, som for å si: dette kan også være musikk, eller: slik kan man organisere lyd, lys og bevegelse i et musikalsk forløp.

Den automatiserte komponisten, programvaren, er konstruert som en samling terninger, metronomer og rastere. Ved å trykke på knappen utløser man et vell av terningekast som setter rammer for hva musikken kan være ved å tallfeste yttergrenser for musikkens parametere. Rastrenes masketetthet velges, og metronomene settes i gang. Tempo skal være mellom 50 og 70 slag pr. minutt, 30 prosent av disse slagene slipper gjennom og skaper en ujevn rytme som fordeler seg over tre instrumenter i to sjikt. Man får en porøs sats med lange mellomrom, og forhåpentligvis har strengene eller fløyten falt på valget av lengre toner, hvorpå man vil få linjer mot en bakgrunn av punkter, en musikalsk arketype, alternativt faller musikken fra hverandre. Tids- intervallene blir for lange, tempoet synker og til slutt rakner satsen fullstendig. Andre ganger faller instrumentene inn i samme sjikt og spiller det de tror oppfattes som unisont.

Dette nesten samtidige er en røre av vilje til å være presis som i praksis butter i de mekaniske leddene og den fysiske verdens særegne utfordringer – tyngdekraft og annen motstand man skal finne seg i. Men det kan bli en unison musikk i lytterens hode. Om man skjønner hvor musikken vil og legger til det som mangler, da limer man hendelser sammen til enheter og skaper en taktfast haltende gange.

Det er i gråsonene blant mulige musikker at verket kan bli interessant. Al-Khowarizmis Mekaniske Orkester på sitt beste legger frem mulige forbindelser der lytteren kan veve sin musikk utifra tilgjengelige tråder. Et utgangspunkt hvor musikk er noe lytteren skaper ved aktivt å lytte strukturer inn i et sonisk materiale. I ytterste konsekvens fjerner dette behovet for komponisten. Påstanden er et ytterliggående synspunkt men ikke uten et fnugg av sannhet. Og dette fnugget er basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkesters musikk.

Christian Blom mottok Spellemannsprisen 2017 i kategori Samtid for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester.

EN

al-Khowarizmis Mechanical Orchestra / Sound and sculpture installation / Christian Blom, 2014

There is a small  button lit by a diode. It´s mounted on an arm that sticks out of the installation. This interface reminds one of something from a technical museum and a start button for a model railway. When the diode is lit the audience can press the button to start al-Khowarizmis Mekaniske Orkester to play a suggestion for music, as if to say, this can also be music, or, here’s a way to organize light, sound and movement in a musical fashion.

The automated composer, the software, is constructed like a collection of dice, metronomes and grids. By pushing the button you roll the dice which sets the framework for what the music can be by numerating the fringes of the musics parameters. The mesh size of the grid is decided on and the metronomes start. The tempo is to be between 50 and 70, 30 percent of the beats are let through the grid and distribute themselves among three instruments in two layers. You get a brittle music, long intervals of silence and maybe a string or the flute has chosen longer notes, in which case you’d get a line against a background of points, a musical archetype. As an alternative the music falls apart. The intervals become too long, the tempo slow down and eventually the points fail to connect. Other times all the instruments fall into one layer, and perform what they think of as a unison. This almost unison is a batter of will to be precise which unfortunately, and efficiently, is stopped by mechanical joints, friction and the special challenges of the physical world – gravity and all sorts of resistance one has to put up with. But it can be a unison music in the listeners head. If you understand where the music wants to go and add what’s missing. Then you are gluing it together and creating a steady, limp trot.

It’s in the grey areas among possible musical suggestions that this work can become interesting. al-Khowarizmis at its best present possible connections where the listener can weave his or her own music from the available threads. A point of departure where music is something the listener creates by actively structuring  the sounds into a sonic matter through the sheer force of listening. In its utmost consequence this does away with the composer. The statement is polemic, but not without a shred of truth. And this shred is the basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester’s music.

Christian Blom is currently serving as the Director at Notam, the Norwegian center for technology, arts and music. Blom recently completed a degree in artistic research on the topic of transmedial composition. In recent years he has received both an Edvard award and a Spellemann  award.

As an artist Blom works in music composition, installation art and performance, as a solo artist and in collectives. He has received commissions from NRK, Bit20-ensemble, asamisimasa, Ensemble Ernst, Ellen Ugelvik,  Eir Inderhaug, NUSO, NOTAM and Ny Musikk amongst others. His main collaborators are Verdensteatret, Winter Guests and Ellen Røed. Blom’s work has been showed at Ircam, Empac, Shanghai Biennale, National Art Museum of China, Guangzhou Art Museum, Audio Art Festival Krakow, Lydgalleriet, Metamorf, PS122 New York, Ultima, Steirischer Herbst, Theatre Der Welt, Philadelphia Live Arts Festival, Nordic Music Days, World Music Days and several other national and international institutions.

Drawing by Paul the Robot (Patrick Tresset)