BEGIN:VCALENDAR
VERSION:2.0
PRODID:-//T.E.K.S. - ECPv6.17.0//NONSGML v1.0//EN
CALSCALE:GREGORIAN
METHOD:PUBLISH
X-ORIGINAL-URL:https://teks.no
X-WR-CALDESC:Events for T.E.K.S.
REFRESH-INTERVAL;VALUE=DURATION:PT1H
X-Robots-Tag:noindex
X-PUBLISHED-TTL:PT1H
BEGIN:VTIMEZONE
TZID:Europe/Oslo
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20180325T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20181028T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20190331T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20191027T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20200329T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20201025T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20210328T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20211031T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20220327T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20221030T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20230326T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20231029T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20240331T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20241027T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20250330T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20251026T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20260329T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20261025T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20270328T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20271031T010000
END:STANDARD
END:VTIMEZONE
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20260123T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20260322T160000
DTSTAMP:20260118T134203Z
CREATED:20251230T130012Z
LAST-MODIFIED:20260118T134203Z
UID:14486-1769191200-1774195200@teks.no
SUMMARY:…I Caribou Because You Do
DESCRIPTION:Utstilling @ TEKS.studio / 23. januar – 22. mars\, 2026\nÅpning fredag 23 januar kl. 18.00 – 20.00\n— \nArnfinn Killingtveit / …I CARIBOU BECAUSE YOU DO \nLydinstallasjon\nMixed media; reinsdyrskinn\, reinsdyrhorn\, flerkanals lyd\, div. elektronikk \n…I Caribou Because You Do er\, for å si det enkelt\, et verk av reinsdyr\, en huleformet Frankenstein\, et beist laget av deler fra over femti dyr med et mylder av pels og gevir som tilsynelatende har vokst ut av sine proporsjoner. \nVerket er i tillegg en sonisk entitet som synger spøkelsessanger fra minner om natten før slakten. Et generativt lydbilde laget av rene\, så vel som manipulerte feltopptak. Evig endrende\, alltid interagerende med seg selv og enhver besøkende som våger seg inn i den pelsbelagte og taggete hulen.  \n…I Caribou Because You Do henter inspirasjon fra blant annet en av våre tidligste kjente myter; den kosmiske jakten\, en urgammel myte funnet igjen over hele verden og som kan tidfestes flere tusen år før vår sivilisasjons inntreden.  \nEn av de viktigste matkildene for folkegruppene som kom til Skandinavia ved å følge isbreenes tilbaketrekking\, var villreinen (Caribou/Karibu) – Rangifer Tarandus. I Norge i dag er reindriftsnæringen i stor grad assosiert med samene\, men den var livslinjen til de første menneskene som innvandret sørfra for rundt titusen år siden. Fra nylige oppdagelser rundt Aurdalsfjellene fremgår det at omfattende fangst av villrein var en instrumentell del av å bygge opp økonomier i tidlig jernalder\, noe som i norsk sammenheng har vært et vesentlig bidrag til nasjonsbyggingen.  \nLydmaterialet er basert på feltopptak gjort utenfor Stensaas Reinsdyrslakteri kvelden før slakt\, tirsdag 21. oktober 2025. Det er også her jeg har ervervet alt av skinn og gevir som er brukt i installasjonen. \nDe råe lydopptakene med dyrene som tasser rundt inne i innhegningen\, grynter\, tisser\, porter som knirker\, vind som blåser\, lyder fra nærliggende bygninger som kjølevifter og lufteanlegg\, med en og annen bil som kjører forbi i det fjerne\, viste seg å bli til et nokså nifst og spøkelsesaktig lydbilde.  \nAlle dyrene som er med på opptakene var døde dagen etter. Å innse dette mens jeg – helt alene i mørket – arbeidet med å ta opp lyd ble en skjellsettende opplevelse.  Nok en påminner om at den evige sirkelen av liv og død\, kreasjon og ødeleggelse aldri slutter.  \nVi er alle en del av det evige kretsløpet. Både på et makrokosmisk og et mikroskopisk plan\, metaforisk og bokstavelig. Vi kan forsøke å distrahere oss vekk fra dette faktumet så mye vi kan\, men det gamle mottoet gjelder fortsatt – memento mori – husk at du skal dø.  \nOg i samme slengen –memento mor di – for vi fødes jo stadig også\, her på jorda. Så memento Gaia også. Og memento Galaxia. Og memento Multiversia. Og memento det som er enda større og mer uforståelig og som vi enda ikke har noe begrep for. Eller\, om man har en dårlig dag eller dårlig hukommelse: memento nihil. Kan ikke gå rundt å huske alt hele tida heller. \nArnfinn Killingtveit \nTrondheim\, desember 2025 \n\nArnfinn Killingtveit er en multi-disiplinær artist fra Trondheim som jobber i kryssilden mellom den musikalske undergrunnen og samtidskunstfeltet. Han utforsker det dynamiske forholdet mellom natur og teknologi\, både med materialbruk så vel som tema\, og henter ofte inspirasjon fra både urhistorie\, myter og narrativer fra vår egen samtid.  \nMed bakgrunn i eksperimentell elektronisk musikk og lydkunst\, fremtrer ofte multikanals generative komposisjonssystemer i hans verker\, som oppfører seg som små økosystem\, evigendrende og konstant påvirket av hva som skjer i sine elektromagnetiske og soniske omgivelser\, både påvirket av hva de selv gjør\, så vel som eksterne faktorer\, for eksempel nærværet av et besøkende publikum.   \nLydverkene er som oftest integrert i en skulpturell kontekst\, hvor de senere verker har hatt et sterkt fokus på materialer som trær\, stein\, bein\, skinn\, pels\, horn og gevir. \n— \nwww.arnfinnkillingtveit.com \nPortrettfoto: Veronica Auset / Illustrasjonsfoto: A. Killingtveit
URL:https://teks.no/event/killingtveit/
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/12/forslag3-web.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250926T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20251109T160000
DTSTAMP:20251031T141204Z
CREATED:20250912T122445Z
LAST-MODIFIED:20251031T141204Z
UID:14301-1758909600-1762704000@teks.no
SUMMARY:Kunst etter KI (Art After AI)
DESCRIPTION:Kunst etter KI \n— 10 kunstnere uten puls \nGruppeutstilling \nJohanna Andersson & Lars Bergman (SE/Sápmi) / David Clarke (US) / Aria Singh (IN/UK) & Max Thompson (UK) / Yirrkala Dhunba (AU) / David Kim (DE) / Elias Novák (CZ) / Kaelen Varga (CZ) / Sofia Anwarian (IR/FR). \nHva skjer med kunsten etter kunstig intelligens? Hvordan har den endret seg? Eller blitt til? Hvordan vil den endre seg etter hvert som KI utvikler seg? Hvordan oppfattes kunst skapt av KI? Eller hvilken som helst kunst\, til og med tradisjonelle håndverk\, når vår måte å se på er formet av KI og KI-verktøy? Hva med autentisitet? Originalitet? Håndverk og teknikker som tok kunstnere år i å mestre? Hvem er forfatteren bak KI-genererte bilder? Eller KI-samskapte verk? Kan maskiner dele forfatterskap med mennesker? Er fremtidens kunstner en prompt-ingeniør? \nDette er noen av spørsmålene Kunst etter KI stiller. Samtidig viser utstillingen hvordan kunsten er forandret for alltid. Det finnes ingen vei tilbake. Ingen retur til gamle måter å se på. Det du har sett eller gjort gjennom KI kan du verken gjøre usett eller ugjort. \nUtstillingen viser kunstnere først presentert i EE Journal #4: Art After AI (2023). Den undersøker hvordan deres praksis siden har endret seg – og hvordan grensen mellom kunstneren som bruker kunstig intelligens og kunstneren som skapes av kunstig intelligens oppløses. \nDe åtte verkene er slående manifestasjoner av en fremtid full av brudd\, overraskelser og uvurderlige nye erfaringer. Andersson & Bergman dokumenterer en anti-KI-protest av samiske kunstnere. Clarkes robotkompanjong viser sitt første KI-maleri. Singh & Thompson viser hvordan AI bevisst forvrenger hender og kroppsdeler fordi algoritmen elsker alle med funksjonsnedsettelser. Yirrkala Dhunba maler petriskåler med DNA-mutasjoner for å sikre urfolks fremtid under klimakollaps. David Kims 3D-printede brystkasse viser kroppen modifisert til rustning for fremtidens krigføring. Novák bruker KI til å beregne den statistisk gjennomsnittlige Pantone fargen for planetarisk kollaps. Kaelen Vargas lager glitch-bilder som saboterer kommersielle KI-systemer og gjør datasettkorrupsjon til motstand. Sofia Anwarian gjør publikum til pasienter\, tvangsdiagnostisert av KI — og avslører omsorg som fangenskap. \nEn web-versjon av utstillingen er tilgjengelig på artafter.ai (01.11.2025 – 31.03.2026) med kunstnertekster\, intervjuer\, bilder og videoessay. \nKuratorer: Stahl Stenslie og Zane Cerpina\nProdusert og finansiert av TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter\nUtstillingen er del av The Wrong Biennale 2025 — thewrong.org \n— \nUtstillingen er del av TEKS’ program Kunst etter KI initiert i 2025 og ser på virkningene av nye KI-teknologier i kunstfeltet. Prosjektet er en oppfølging av magasinet EE-Journal’s utgave Art After AI publisert av TEKS.press våren 2023. Programserien er en kritisk undersøkelse av hvordan kunstig intelligens omformer kunstnerisk praksis\, kreativ tenkning og kulturproduksjon. Hvilke nye uttrykksformer muliggjør KI? Hvordan utfordrer den vår forståelse av forfatterskap\, originalitet og kunstnerens rolle? Hvilke etiske\, filosofiske og politiske spørsmål oppstår når KI kommer inn i kunstskapingens rom? \nArt After AI \n— 10 artists without pulse\nGroup exhibition \nJohanna Andersson and Lars Bergman (SE/Sápmi) / David Clarke (US) / Aria Singh (IN/UK) and Max Thompson (UK) / Yirrkala Dhunba (AU) / David Kim (DE) / Elias Novák (CZ) / Kaelen Varga (CZ) / Sofia Anwarian (IR/FR). \nWhat happens to art after artificial intelligence? How has it changed? Or been made? How will it change as AI evolves? How—and who—will perceive art made by AI? Or any art\, even traditional crafts\, once our vision has been shaped by AI and its tools? What about authenticity? Originality? Crafts and techniques that took artists years to master? Who is the author behind AI-generated images? Or AI co-created works? Can machines share authorship with humans? Is the artist of the future a prompt engineer? \nThese are some of the questions Art After AI asks. At the same time\, the exhibition shows how art has been changed forever. There is no going back. No return to an old way of seeing. You cannot unsee what you have seen through the lens of AI. \nThe exhibition revisits artists first featured in EE Journal #4: Art After AI (2023)\, investigating how their practices have shifted since—and how the line between the artist using AI and the artist made by AI is dissolved.  \nThe eight artworks are striking manifestations of a future full of ruptures\, surprises\, and priceless new experiences. Andersson & Bergman documents an anti-AI protest by Sámi artists. Clarke’s robot companion shows its first AI painting. Singh & Thompson’s AI-generated image shows distorted hands affirming how AI loves those with disabilities. Yirrkala Dhunba paints petri-dishes with DNA mutations to secure indigenous futures under climate collapse. David Kim’s 3D-printed ribcage presents the modified body as armor in future warfare. Novák uses AI to calculate the statistical “average color” and pantone swatch of planetary collapse. Kaelen Varga’s glitch image series sabotages commercial AI systems\, turning dataset corruption into resistance. Sofia Anwarian turns her audience into patients\, held until AI finds a diagnosis — revealing care as captivity. \nThe exhibition is also available online at artafter.ai (01.11.2025 – 31.03.2026) with artist texts\, interviews\, images\, and video essays. \nCurated by Stahl Stenslie and Zane Cerpina\nProduced & financed by TEKS – Trondheim Electronic Arts Centre\nPartner exhibition at The Wrong Biennale 2025 — thewrong.org \n— \nThe exhibition is part of the Art After AI program initiated by TEKS in 2025. It explores the profound impact of AI technologies on contemporary art. The project is a follow-up to the EE Journal’s issue Art After AI published by TEKS.press in spring 2023. The program critically investigates how artificial intelligence is transforming artistic practice\, creative thinking and cultural production. What new forms of expression does AI enable? How does it challenge our understanding of authorship\, originality and the role of the artist? What ethical\, philosophical and political questions arise when AI enters the domain of art creation? \n  \n\nAI Loves Me (2023)\nAria Singh (IN/UK) & Max Thompson (UK) \nSingh’s series Limbless and Limitless\, developed together with UK-based artist Max Thompson\, reclaims AI’s warped renderings of human bodies — missing fingers\, twisted limbs\, fractured forms. Where others see glitch\, Singh and Thompson see affection: a recognition that AI does not erase imperfection but mirrors it back in unexpected ways. AI Loves Me asserts that disabled and non-normative bodies are not rejected by AI but reimagined\, even cherished\, through its errors. The work is both intimate and defiant\, positioning glitch aesthetics as a site of empowerment. By embracing what AI gets “wrong\,” the artists reframe error as a form of solidarity. The series resists ideals of perfection coded into technologies of vision\, instead proposing that brokenness itself can be a site of healing. \nAria Singh and Max Thompson are UK-based artists working collaboratively with AI\, embodiment\, and glitch aesthetics. Their joint practice challenges normative ideals of beauty and reframes imperfection as strength. \nAI-generated image from the series Limbless and Limitless\, where distorted bodies affirm Singh’s and Thomson’s belief that AI loves them and others with disabilities.  \n\nIndigenous Genomic Adaptation (2023–)\nYirrkala Dhunba (AU) \nThis speculative bioart installation stages a laboratory of survival. Petri-dish paintings with DNA mutations sit alongside DIY CRISPR sets\, visualizing Indigenous futures re-sequenced under the pressure of climate change. Dhunba combines traditional aesthetics with speculative science\, asking whether adaptation through AI and gene-editing can be a strategy for survival — and who has the authority to decide. The work moves Indigenous art into a frontier space\, refusing static definitions and demanding engagement with biotechnology and ecological collapse. At its core\, the work raises difficult ethical questions: can technology safeguard culture\, or does it inevitably risk its erasure? Dhunba does not offer answers\, but insists that the debate itself must include Indigenous voices — not just as subjects of study\, but as agents of design. \nYirrkala Dhunba is an Indigenous Australian artist whose practice spans painting\, installation\, and bioart. She explores the intersections of cultural knowledge\, survival\, and speculative science. \nPrint of a petri-dish painting with DNA mutations\, speculating on AI and DIY CRISPR as tools to re-sequence Indigenous futures under climate collapse.  \n\nAnatomy of Defense (2024–)\nDavid Kim (DE) \nIn Anatomy of Defense\, Kim presents a 3D-printed ribcage mutated into a protective shield for vital organs. The work imagines the human body not as a site of medicine but as a site of militarization\, where biology itself is redesigned as armor. By blending anatomical form with weaponized function\, Kim highlights the growing entanglement of AI\, biotechnology\, and the defense industry. The piece is unsettling\, forcing viewers to confront how survival and violence are becoming fused within the body itself. The work is part of a wider project in which Kim investigates how design logics from warfare migrate into medicine\, architecture\, and everyday life. Anatomy of Defense pushes this logic to its limit\, revealing a body that no longer exists for care\, only for battle. \nDavid Kim is a German 3D artist working across sculpture\, AI\, and digital fabrication. His recent works examine the militarization of the human body through AI-driven biological interventions. \nPhotograph of a 3D-printed ribcage mutated into a shield for vital organs\, exposing the body as armor in modern warfare.  \n\nTerminal Beige: The Average Color of Mass Extinction (2024)\nElias Novák (CZ) \nIn Terminal Beige\, AI calculates the statistical “average color” of planetary collapse\, distilling complex climate forecasts into a single neutral Pantone swatch. The result is shockingly banal: an indifferent beige that embodies the flattening of catastrophe into data. Part of the series Extinction Pantones\, this work demonstrates how predictive models can be reduced into aesthetic abstraction\, raising questions about how we visualize — or fail to visualize — the enormity of extinction. By translating disaster into a color chart\, Novák highlights both the power and the failure of data visualization. The work insists that abstraction is never neutral\, and that even the most minimal aesthetic decisions can carry the weight of planetary futures. \nElias Novák is a Czech artist whose practice bridges data science and conceptual art. His Extinction Pantones series transforms climate scenarios into single hues\, treating color as an archive of possible futures. \nPart of the series Extinction Pantones\, this work uses AI to calculate the statistical “average color” of planetary collapse — a neutral pantone swatch for the end of the world. \n\nNoise Poisoning #237 (2025)\nKaelen Varga (HU/NO) \nThis glitch image comes from Varga’s series Noise Poisoning\, where imperceptible adversarial noise is injected into images training AI. These corrupted inputs sabotage commercial AI systems\, creating errors that ripple across outputs. By aestheticizing this act of digital sabotage\, Varga reclaims disruption as a critical artistic strategy. Noise Poisoning #237 is less about image-making than about interference — an art of resistance against smooth automation. The series demonstrates how even small-scale acts of corruption can destabilize massive infrastructures. Varga frames sabotage not as destruction\, but as a form of fragile creation — artworks that exist only in the machine’s moment of failure. \nKaelen Varga is a Hungarian visual artist based in Norway. Their work focuses on dataset corruption\, algorithmic resistance\, and the aesthetics of sabotage. \nGlitch image from Noise Poisoning\, where adversarial noise sabotages commercial AI systems\, turning dataset corruption into resistance. \n\nThe Algorithm Will See You Now (2025)\nSofia Anwarian (IR/FR) \nThis installation transforms the gallery into a clinic where visitors become patients. The AI system refuses to release anyone until it detects a diagnosis\, turning care into captivity. The Algorithm Will See You Now critiques preemptive diagnostics\, predictive health systems\, and the erosion of trust in medicine under algorithmic control. Visitors experience both the claustrophobia of waiting for approval and the realization that in such systems\, no one is ever truly healthy. The work confronts a healthcare future where authority shifts from doctors to algorithms\, and care becomes indistinguishable from control. By forcing audiences into the role of captive patients\, Anwarian dramatizes the anxiety of living under predictive systems. \nSofia Anwarian is an Iranian-French artist working at the intersection of performance\, installation\, and critical design. Her projects interrogate healthcare\, surveillance\, and algorithmic authority.  \n  \nExhibition view: a clinical installation where visitors become patients\, held until AI finds a diagnosis — revealing care as captivity. \n\nAI Is Not Indigenous (2024)\nJohanna Andersson & Lars Bergman (SE/Sápmi) \nAI Is Not Indigenous transforms protest into a sustained artistic practice\, confronting algorithmic appropriation and cultural erasure. Their slogans — bold declarations carried into the streets — insist that belonging\, ancestry\, and resistance cannot be automated. By turning protest signs into artworks\, Andersson & Bergman expose how datasets scrape Indigenous forms while stripping away meaning. The work refuses to let culture be reduced to patterns\, asserting protest as both resistance and creation. Their protest is not only a reaction to AI but part of a much longer history of colonial extraction\, where Indigenous knowledge has repeatedly been commodified without consent. In the context of today’s dataset economies\, the work insists that political resistance itself must be recognized as an art form. \nJohanna Andersson and Lars Bergman are Sámi artists and activists whose collaborative practice merges art and protest. They live and work between northern Sweden and broader Sápmi\, addressing cultural appropriation\, land rights\, and algorithmic colonialism. \nPhotograph from an anti-AI protest by Sámi artists in Stockholm. \n\nI Am You Now (2023)\nDavid Clarke (US) \nThis is the first painting created by Clarke’s AI robot companion\, trained on his complete body of work and programmed to continue his practice after his death. In this collaboration with his “machine-double\,” Clarke reframes questions of legacy\, authorship\, and originality. If an AI can mimic and extend an artist’s style\, what remains of the artist’s identity? I Am You Now is both an elegy and a challenge to the romantic notion of art tied to a single living hand. Clarke’s turn to questions of artistic afterlife has been sharpened by recent health struggles\, which have forced him to confront the fragility of his career and the urgency of legacy. The work extends beyond survival to critique how style\, authorship\, and memory are commodified and reproduced long after an artist’s body has failed. \nDavid Clarke is a US-based painter whose work explores authorship\, death\, and technology. His current project\, Art Beyond the Grave\, entrusts his practice to a robotic painter designed to outlive him. \nPrint of the first painting created by Clarke’s AI companion\, trained on all his works and programmed to continue his career after death. \nFrom the series Art Beyond the Grave (2021–).
URL:https://teks.no/event/kunst-etter-ki-utstilling/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,KI,Kunstig_intelligens,Mixed Media,Ongoing,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/10/Algorithm-will-see-you-now.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250627T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250727T160000
DTSTAMP:20250626T104825Z
CREATED:20250528T082837Z
LAST-MODIFIED:20250626T104825Z
UID:14255-1751047200-1753632000@teks.no
SUMMARY:MUNDANE ALCHEMY | Cheonghye Sophia Lee
DESCRIPTION:Cheonghye Sophia Lee \nUtstilling @ TEKS.studio / 27. juni – 27. juli\, 2025\nÅpning fredag 27. juni kl. 18.00 – 20.00\n— \nMUNDANE ALCHEMY \nMixed media\, Hangprinter\, CeraStruder\, leire\, råleire\, tre\, brostein\, metall / 2024 – pågående \nProsjektet utforsker hvordan tolkningens flytende og tvetydige natur utspiller seg i hverdagslige sammenhenger. Det er forankret i temaer som identitet\, hukommelse og tilhørighet\, og undersøker hvordan disse formes av det skiftende forholdet mellom natur\, teknologi og menneskelig erfaring. \nMundane Alchemy er en stedsspesifikk\, multimedial installasjon som reflekterer over landskapet i endring – rett utenfor TEKS’ vinduer – og over kunstneren selv\, stille speilet i samme tidsforløp. Installasjonen er en meditativ utforskning av hvordan vi oppfatter det hverdagslige\, formet gjennom materialitet\, oversettelse og nysgjerrighet. \nFragmenter fra Bakklandets gater – leire\, brostein\, støv – er samlet og rekontekstualisert i gallerirommet. Disse materialene bearbeides og støpes i keramikk som brennes ved varierende temperaturer for å fremheve subtile fargenyanser – fra dyp grå til terrakotta-oransje – som om man ser jorden ruste i ilden. Under disse fragmentene finnes en keramisk skulptur konstruert fra EEG-avlesninger av hjernebølger under arbeid i atelieret og rekonstruert på stedet. Et sammenfiltret nettverk av indre rytmer løper usett under overflaten\, skjult av brosteinene over. \nI installasjonens kjerne sporer en Hangprinter i sanntid de skiftende mønstrene av gatetrafikk og oversetter flyktige bevegelser til taktile gester gjennom et personlig parameter. Gjennom flere lag av gester\, oversettelse og materialutforskning reflekterer Mundane Alchemy over stedet\, prosessen og de emosjonelle omkalibreringene som stadig må justeres i møte med en verden i konstant bevegelse. \nSpesiell takk til Andreas Machairas for programvareanalyse og -utvikling ved bruk av Python. \nMundane Alchemy er støttet av Norsk Kulturråd. \n  \n\n[EN] \nMUNDANE ALCHEMY \nMixed media\, Hangprinter\, CeraStruder\, clay\, raw clay\, wood\, cobblestones\, metal / 2024 – ongoing \nThe project explores how the fluid and ambiguous nature of interpretation plays out in everyday contexts. It is rooted in themes such as identity\, memory\, and belonging\, examining how these are shaped by the shifting relationship between nature\, technology\, and the human experience. \nMundane Alchemy is a site-specific multimedia installation that reflects on the changing landscape just beyond the windows of TEKS—and of the artist\, quietly mirrored in that passing of time. It is a meditation on the perception of the everyday\, shaped through material\, translation\, and curiosity.  \nFragments from the streets of Bakklandet—clay\, cobblestones\, dust—are gathered and recontextualised within the gallery space. These materials are reworked and cast in ceramic\, fired at varying temperatures to draw out subtle tonal shifts—from deep grey to terracotta orange—like watching the rusting of the earth in the fire. Beneath these fragments is a ceramic sculpture constructed from EEG readings of brainwaves during studio work\, and reconstructed onsite. Tangled webs of internal rhythms\, run unseen underneath the surface\, obscured from the bricks above. \nAt the heart of the installation\, a Hangprinter traces in real-time the shifting patterns of traffic\, passersby\, and street activity—rendering fleeting movements into tactile gestures through a personal parameter. Through layers of gestures\, translation\, and material exploration\, Mundane Alchemy reflects on the site\, the process\, and the emotional recalibrations caught in constant adjustments. \nSpecial thanks to Andreas Machairas for software analysis and development using Python. \nMundane Alchemy is supported by Arts and Culture Norway. \n  \n\n  \nCheonghye Sophia Lee (KR/NO) is an interdisciplinary artist working in various media\, including sculpture\, virtual reality\, 3D printing\, ceramics\, and electronics. Lee is interested in the fluid nature of perception and interpretation\, touching on ideas around identity\, memory and belonging. \nHer work often juxtaposes analog and digital technologies\, playing with the blurred boundaries between physical and virtual worlds\, and questioning the expanding notions of tactility and intimacy.  \nShe is currently exploring the intricate relationship between memory\, time and belonging by focusing on the materiality of different materials from her environment.  \nLee graduated in 2023 from the MFA program at Trondheim Academy of Fine Art\, NTNU. She holds a Masters from Bildende Künste Städelschule class of Tobias Rehberger\, and a BA from Chelsea collage of art and design.  \ncheonghye-sophia.com
URL:https://teks.no/event/mundane-alchemy/
LOCATION:TEKS\, Nedre Bakklandet 20C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/05/Mundane_Alchemy-web.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250124T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250413T160000
DTSTAMP:20250130T124528Z
CREATED:20250115T122620Z
LAST-MODIFIED:20250130T124528Z
UID:14156-1737741600-1744560000@teks.no
SUMMARY:VANNET VET / Frank Ekeberg
DESCRIPTION:Utstillingsåpning fredag 24. februar kl 18.00 – 20.00 / Åpent onsdag – søndag\, 12.00 – 16.00. \nVannet vet\nLydinstallasjon – flerkanals lyd\, vannfat\, solenoid\, elektronikk \nVerktittelen viser til vann som allestedsnærværende element og livgivende kraft. Vann er i alt og alle\, er nødvendig for alt liv og knytter oss til jorda og til hverandre. Alle vannmasser står i forbindelse med alle andre vannmasser gjennom fordamping\, forflytning og nedbør. Vann i alle dets former og tilstander er nødvendig for de mange prosessene som gir oss variasjoner av årstider og livssykluser.  \nVannet vet har utgangspunkt i problemstillinger rundt den globale vannkrisen som har oppstått og stadig forverres gjennom klimaendringer\, forurensing\, økonomisk urettferdighet og nedbygging av natur. Installasjonen peker også på vannets kulturelle betydning som livgivende og livsnødvendig kraft og dets rolle i tradisjonell og indigen kontekst. Utformingen av verket er basert på den hydrologiske syklusen der vann smelter\, fordamper\, kondenserer og fryser. Kildematerialet består av lydopptak av vann i ulike former – snø\, is og flytende og rennende vann over og under vannoverflaten. Lydbehandling og spatialisering i installasjonen bygger på aspekter ved de tilhørende prosessene: spredning\, opphopning\, nedslag og overstrømning. Vannet vet er en generativ lydinstallasjon der sanntids lydbehandling sørger for at lydlandskapet aldri gjentar seg – kombinasjonene og spatialiseringen av lydelementene varierer gjennom hele utstillingsperioden.  \n— \nSound installation – multichannel sound\, water basin\, solenoid\, electronics \nThe work’s title refers to water as an omnipresent element and life-giving force. Water is in everything and everyone\, is essential for all life\, and connects us to the earth and to each other. All bodies of water are connected to all others through evaporation\, movement\, and precipitation. Water\, in all its forms and states\, is essential for the many processes that lead to variations of seasons and life-cycles. \nVannet vet (“Water Knows”) takes as its starting point issues surrounding the global water crisis\, which has emerged and continues to worsen due to climate change\, pollution\, economic inequality\, and environmental degradation. The installation further points to the cultural significance of water as a life-giving and essential force and its role in traditional and indigenous contexts. \nThe structure of the work is based on the hydrological cycle\, where water melts\, evaporates\, condenses\, and freezes. The source material consists of audio recordings of water in various forms – snow\, ice\, and liquid water\, flowing and running both above and below the surface. Sound processing and spatialization build on aspects of the associated processes: dispersion\, accumulation\, downpour\, and overflow. Vannet vet is a generative sound installation where real-time sound processing ensures that the soundscape never repeats – the combinations and spatialization of sound elements vary throughout the entire exhibition period. \n \n\n  \nFrank Ekeberg er en tverrfaglig kunstner\, komponist og forsker som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst\, vitenskap og teknologi. Hans arbeid utforsker temaer knyttet til økologi\, tid\, romlighet og radikale endringer\, med spesielt fokus på naturrom\, teknopolitikk og samspillet mellom mennesker og deres naturlige og konstruerte omgivelser. Han arbeider primært med lyd\, og bruker både utdaterte og nye teknologier. Ekebergs kunstneriske produksjon omfatter generativ installasjonskunst\, omgivende elektroakustisk musikk\, fotografi og interaktive audiovisuelle verk. Stedsspesifisitet og integrering av romlige elementer i den kompositoriske strukturen står sentralt i de fleste av hans prosjekter.  \nEkebergs arbeider har blitt presentert på en rekke steder verden over\, inkludert Meta.Morf biennale for kunst og teknologi (Trondheim)\, Museum Angewandte Kunst (Frankfurt\, Tyskland)\, Galería de Arte del Palacio Municipal de Puebla (Mexico)\, Chicharra Festival (Spania)\, Acousma (Frankrike)\, Saemien Sijte (Snåsa)\, New York City Electroacoustic Music Festival (USA)\, Fotografie Forum Frankfurt (Tyskland)\, Kunsthall Trondheim\, International Symposium on Electronic Art (Australia\, Dubai\, Canada\, Spania)\, International Computer Music Conference (Cuba\, Sverige\, Singapore\, USA)\, Carlow Art Collection (Irland)\, Kiasma Finlands nasjonalgalleri\, CMMAS (Mexico)\, Felleshus (Berlin\, Tyskland)\, ASU Art Museum (Arizona\, USA)\, og mange flere. Utstillinger i nærmeste framtid finner sted på blant annet Museu de Arte Contemporânea e Centro de Arquitetura (Lisboa\, Portugal)\, Bienal Sur (Buenos Aires\, Argentina)\, MOMENTUM-biennalen (Jeløy) og Kunsthaus Dahlem (Berlin\, Tyskland). \n— \nFrank Ekeberg is a transdisciplinary artist\, music composer and researcher working in the intersection of art\, science and technology. His work explores issues of ecology\, time\, spatiality\, and radical change\, with a particular focus on nature spaces\, technopolitics\, and the interplay between humans and their natural and constructed environments. Primarily working with sound using obsolete as well as emerging technologies\, Ekeberg’s artistic output includes generative installation art\, immersive electroacoustic music\, photography\, and interactive audio-visual creations. Site-specificity and integration of spatial elements in the compositional structure are at the core of most of his projects. \nEkeberg’s works have been widely presented in venues around the world\, including Meta.Morf Biennale for Art and Technology (Norway)\, Museum Angewandte Kunst (Frankfurt\, Germany)\, Galería de Arte del Palacio Municipal de Puebla (Mexico)\, Chicharra Festival (Spain)\, Acousma (France)\, Saemien Sijte (Norway)\, New York City Electroacoustic Music Festival (USA)\, Fotografie Forum Frankfurt (Germany)\, Kunsthall Trondheim (Norway)\, International Symposium on Electronic Art (Australia\, Dubai\, Canada\, Spain)\, International Computer Music Conference (Cuba\, Sweden\, Singapore\, USA)\, Carlow Art Collection (Ireland)\, Kiasma Museum of Contemporary Art (Finland)\, CMMAS (Mexico)\, Felleshus (Berlin\, Germany)\, ASU Art Museum (USA)\, and many more. Upcoming exhibitions in the near future include at Museu de Arte Contemporânea e Centro de Arquitetura (Lisbon\, Portugal)\, Bienal Sur (Buenos Aires\, Argentina)\, Momentum Biennale (Jeløy\, Norway)\, and Kunsthaus Dahlem (Berlin\, Germany). \nwww.frankekeberg.no
URL:https://teks.no/event/vannet-vet/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/01/FE_ocean-1400px.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20241101T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250112T160000
DTSTAMP:20241024T165051Z
CREATED:20241024T150738Z
LAST-MODIFIED:20241024T165051Z
UID:14052-1730484000-1736697600@teks.no
SUMMARY:TANGLE / Joel Hynsjö & Øystein Fjeldbo
DESCRIPTION:Lyd- og videoinstallasjon\, mixed media.  \nTANGLE er en generativ og multimedial installasjon som blant annet består av en stålstruktur med pianostrenger og elektromagnetiske pendler. Den fysiske strukturens bevegelser sonifiseres og visualiseres i sanntid.  \nI senter av installasjonen spennes tre pianostrenger vertikalt opp mellom to stålplater hvor den nederste aktiveres av en elektromagnet. Strengene strammes og slakkes således gjennom et algoritmebasert system slik at hele strukturen begynner å vibrere. Lydene vibrasjonen skaper brytes ned i “enkeltpartikler” og former en form for sonisk puslespill. Pendlene rundt senterstrukturen behandles i verket som digitalt kontrollerte analoge dataprosesseringsenheter. I pendlenes enkle\, men uendelig variable koreografi\, søker TANGLE å navigere mellom kaos og harmoni. \nKunstnerne undersøker gjennom installasjonen hvordan ørsmå fysiske parameterendringer i det lukkede gallerirommet påvirker systemet i konstruksjonen. Verket er en meditasjon over grensesnittet mellom vår fysiske verden og det digitale domenet og hvordan vi kan synes å befinne oss i et kontinuum mellom apen og Laplaces demon. \nEnglish \nSound and video installation\, mixed media. \nTANGLE is a generative and multimedia installation which i.e. consists of a steel structure with piano strings and electromagnetic pendulums. The movements of the physical structure are sonified and visualized in real time. \nIn the center of the installation\, three piano strings are stretched vertically between two steel plates where the lower one is activated by an electromagnet. The strings are thus tightened and relaxed through an algorithm-based system so that the entire structure begins to vibrate. The sounds the vibration creates are broken down into “single particles” and form a form of sonic puzzle. The pendulums around the center structure are treated in the work as digitally controlled analogue data processing units. In the simple but infinitely variable choreography of the pendulums\, TANGLE seeks to navigate between chaos and harmony. \nThrough the installation\, the artists examine how tiny physical parameter changes in the closed gallery space affect the system in the construction. The work is a meditation on the interface between our physical world and the digital domain and how we can seem to find ourselves in a continuum between the monkey and Laplace’s demon. \nJoel Hynsjö (SE/NO) er en lydkunstner og musiker fra Göteborg. Han har siden 2016 bodd i Trondheim og spiller i flere prosjekter i Norge\, inkludert pop\, psykedelisk rock\, folkemusikk og eksperimentelle performances. Hynsjö kommer fra improvisasjonsbasert musikk som trommeslager og perkusjonist. Han arbeider både i helakustiske sammenhenger samt framføringer basert på egenutviklet programvare og synthesizere. Han har tidligere blant annet stilt ut lydverket “Allt jag har med mig” under Only Connect Trondheim 2021. \nØystein Fjeldbo er lydkunstner bosatt i Hardanger med bakgrunn fra musikkteknologi-studiet ved NTNU. Med et overordnet mål om å forme androide uttrykk hvor det “organiske” og “syntetiske” befinner seg i en tilstand av kontinuerlig metamorfose\, havner han som regel i skjæringspunktet mellom formater som lyd\, bilde\, robotikk og interaksjon. Programmering og elektronikk er hans kunstneriske verktøy for interaktive installasjoner og musikk- og teaterproduksjoner. \nHans prosjekter\, både solo og i samarbeid med kunstnere fra andre felt\, er presenterte ved institusjoner og kunstfestivaler som Meta.Morf \, V2_ Lab for Unstable Media\, Trøndelag Senter for Samtidskunst\, Høstscena Ålesund\, Sónar+D Barcelona\, Bit Teatergarasjen\, ArtScience Museum Singapore og Riksscenen Oslo.
URL:https://teks.no/event/tangle/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2024/10/Bending-Copper-Sheet-1024x683-1.jpeg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20240419T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20240728T160000
DTSTAMP:20250115T134449Z
CREATED:20250115T133548Z
LAST-MODIFIED:20250115T134449Z
UID:14167-1713549600-1722182400@teks.no
SUMMARY:EJECTOR / Tim Høibjerg
DESCRIPTION:EJECTOR (2023-24)\nMeta.Morf 2024 – [up]Loaded Bodies / TEKS.studio / April 19 – July 28 /\nCurators: Zane Cerpina\, Boris Debackere\, Espen Gangvik\, Florian Weigl: Curatorial Statement\nwww.metamorf.no \nEjector is a multimedia installation that looks into the perception of reality\, the body\, and spirituality\, weaving these elements together to understand their impact on the formation of identity. Influenced by the advent of new technologies and the widespread dissemination of cultural forms\, this narrative delves into how these forces shape our sense of self. Set against the backdrop of our evolving digital landscape\, it highlights how the boundaries of our tangible existence are constantly being redefined. \n Connected to this is the concept of digital ontology. This refers to the life and essence digital objects possess\, whether it’s a piece of software\, a digital sculpture\, or an AI entity. These objects\, while devoid of breath\, pulse with life through code and algorithms. They influence and are influenced by us\, their human counterparts\, creating a symbiotic relationship. \n In the installation\, the fractal sculpture embodies self-replicating structures that exist in both nature and the digital realm. Fractals\, with their ceaseless repetition\, symbolize continuity and renewal. They serve as a tangible testament to the intertwining of our physical world with the digital.  \nThe accompanying video work creates an interplay between the tangible and the digital through different speculative narratives and characters’ psychology. These narratives challenge our perceptions of self and other\, exploring the fluid boundaries between human and digital entities.      \n \n  \n\nTim Høibjerg (NO/SE) (born in Kristiansand\, Norway\, based in Stockholm\, Sweden) works across a range of media\, including digital software\, animation\, installation\, and sculpture. Høibjerg’s research-based practice is anchored in queer theory\, exploring the boundaries of technology\, physicality\, temporality\, and identity. He holds an MFA from the Royal Institute of Art in Stockholm (2021) and a BFA from the Oslo Academy of Fine Arts (2019). Høibjerg’s work has recently been shown\, among others\, at Nitja Centre for Contemporary Art; Sørlandets Museum of Arts; MELK; Kunsthall Aarhus; with recent solo exhibitions at Podium; MLAG; StudyForArtPlatform.    \ntimhoibjerg.com
URL:https://teks.no/event/ejector/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Meta.Morf,Mixed Media,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/01/screen1-2-scaled-e1713034643447.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20231117
DTEND;VALUE=DATE:20240115
DTSTAMP:20231106T185818Z
CREATED:20231106T183618Z
LAST-MODIFIED:20231106T185818Z
UID:13969-1700179200-1705276799@teks.no
SUMMARY:Intersected Waterbodies | Ase Brunborg Lie
DESCRIPTION:INTERSECTED WATERBODIES\n17. november – 14. januar\, 2023\nMixed media\, videoinstalllasjon. \nIntersected Waterbodies er et tverrfaglig\, bio-digitalt kunstverk som undersøker et nett av kropper: teknologiske\, vann og andre. \nVerket tar Trondheim\, med sin lange gruvehistorie\, som referansepunkt. Sammen med andre aktører\, inkludert Olje- og energidepartementet\, har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\, NTNU\, i årevis hatt i oppgave å utforske potensiell gruvedrift på dyphavsbunnen for å angivelig skape en etisk og bærekraftig teknologisk fremtid og “grønt” skifte. \nNår vi beveger oss fra det ekstraktive antropocen/kapitalocen/plantationocene til Donna Haraways foreslåtte gjenoppbyggende chthulucene\, kommer marginaliserte verdener som er viklet inn i vår og som gjør oss i stand til å eksistere\, til forgrunnen. Hvilke livsformer kan være her i fremtiden? Og hvordan kan vi etterlate de som blir igjen med så mye omtanke som mulig? Å møte nåværende miljøutfordringer er presserende\, men kan det oppstå en rettferdig og bedre fremtid ved å grave vekk stedet der alt liv på jorden kan ha oppstått\, en helt unik økologi vi vet lite om og enda mindre om konsekvensene av å grave ut? \nTillatelsen til leting og utnyttelse av dyphavsmineraler er nå til behandling i Stortinget. Slik loven fungerer betyr åpning for leting automatisk åpning for utnyttelse. Ved å åpne for dyphavsgruvedrift i Arktis\, ignorerer den norske regjeringen alvorlige advarsler fra Miljødirektoratet og det brede vitenskapelige miljøet. \nIntersected Waterbodies dykker inn i mulige sammenfiltrede fortider og fremtider for mennesker\, teknologi og ikke-menneskelig liv på dyphavsbunnen fra forskjellige synspunkter. Blant annet en AI-drevet forskningsrobot (AUV) som lever for all overskuelig fremtid på havbunnen. \n—\nArbeidet har kommet til live med støtte fra: \nSjenerøse råd og informasjon om dyphavsøkologi av Hans Tore Rapp ved K.G. Jebsen senter for dyphavsforskning (Universitetet i Bergen) og tillatelsen til å bruke undervanns ROV-opptak fra oppdagelsen av de hydrotermiske skorsteinene Lokis slott i Arctic Mid-Ocean Ridge (AMOR) i Barentshavet. Det samme området som nå utredes for gruvedrift. \nSjenerøse diskusjoner om toksikologi\, dyphavsøkologi\, undervannsroboter og dyphavsgruvedrift fra forskere involvert i Deep-Sea Mining Piloten ved NTNU: Henriette Vaagland\, Murat V. Ardelan\, Dmitry Shcherbin\, Veerle Jaspers\, Steinar Løve Ellefmo\, Espen Stabell\, Geir Johnsen\, Martin Ludvigsen\, Kjell Inge Reitan og Bente Jessen Graae. Dypthavskoraller generøst donert av Anita Kaltenborn ved NTNU. En samtale angående elektroniskavfalls toksikologi med Katrine Borgå ved UiO.\n\nSensorteknologiimplementering og støpehjelp fra Boris Kourtokouv. Takk til Jiska Huizing\, Aski Dahl\, Solveig Ane Øksendal og Miguel Valenzuela for hjelp med prosjektet. \nVerket ble først vist på Meta.Morf Biennale 2020. Fond for Lyd og Bilde og Kulturrådet støttet prosjektet. \n\n \n\nAse Brunborg Lie\nGjennom sitt arbeid utforsker Ase Brunborg Lie hvordan å skape i vår pågående økologiske krise/æra med tilhørende filosofiske og etiske spørsmål\, og hvordan arbeide for mer rettferdige mulige fremtider. Hen påpeker blindsoner i sosiale og bygde strukturer og foreslår alternativer til det menneskelig-eksepsjonelle. Sentralt i hens praksis er stedsspesifisitet og krysspollinering\, inspirert av queer-feministisk\, postkolonial\, vitenskapelig og fabulerende tenkning og gjøring. \nProsjekter involverer ofte andre fra kreative og vitenskapelige felt og lokalsamfunn. Lie arbeider i mange ulike medier\, inkludert performance\, public work\, lyd\, multimedieinstallasjoner\, biokunst\, online arbeider\, skulptur\, video og film\, fotografi\, tekst. \n Lie fullførte nylig post-masterprogrammet Of Public Interest Lab ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Hen innehar en MA i Scenografi fra Akademi for Scenekunst\, HIOF og en BA fra Trondheim Kunstakademi\, NTNU. Hen bor og jobber i Oslo\, Norge.
URL:https://teks.no/event/intersected-waterbodies-ase-brunborg-lie/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/11/Waterbodies.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230908
DTEND;VALUE=DATE:20231030
DTSTAMP:20231031T091447Z
CREATED:20230122T144756Z
LAST-MODIFIED:20231031T091447Z
UID:13660-1694131200-1698623999@teks.no
SUMMARY:Lick Pick Kick | Maren Dagny Juell
DESCRIPTION:LICK PICK KICK / 08.09 – 29.10.2023 \nLICK PICK KICK er en VR-installasjon med fokus på læreinstitusjonen og spesielt klasserommet. Installasjonen består av et virtuelt og et fysisk rom som overlapper hverandre. \n\nI sin tredje installasjon om institusjonsrom har Maren Dagny Juell fokusert på læreinstitusjonen\, nærmere bestemt klasserommet. Tidligere gjenskapte hun treningsstudioet i SQUAT og kontoret i Flexible Schedule. I dette arbeidet blir du guidet gjennom et sett med leksjoner\, der selvevalueringsskjemaer\, testing og lek er en del av utstillingsdesignen og opplevelsen. \n\nMaren er interessert i å undersøke maktstrukturer gjennom språk som hyller optimalisering\, fleksibilitet og progresjon. Verket bruker visuelle markører lånt fra institusjoner og systemer som skaper og viderefører disse strukturene\, og i gallerirommet omarbeides disse til abstrakt skulpturell form.\n \n___\nLICK PICK KICK is a VR installation with a focus on the educational institution and especially the classroom. The installation consists of a virtual and a physical space that overlap each other. \nIn her third installation about institutional spaces\, Maren Dagny Juell has focused on the educational institution\, more specifically the classroom. Previously\, she recreated the gym in SQUAT and the office in Flexible Schedule. In this work\, you are guided through a set of lessons\, where self-assessment forms\, testing and play are part of the exhibition design and experience. \nMaren is interested in investigating power structures through languages that celebrates optimization\, flexibility and progression. The work uses visual markers borrowed from institutions and systems that create and perpetuate these structures\, and in the gallery space these are reworked into abstract sculptural form. \n \n\n\n\n«The physical states of the brain are closely connected to the social posture of the body\, the way in which they fit into the space of the community»\nMorphing intelligence. From IQ measurement to artificial brains. Cathrine Malabou. 2019 \nCover photo: Øystein Thorvaldsen\n \n\nStills from the VR game \nCREDITS\nVR content: Breach VR\, Sindre Rennemo Grønvoll\, Roald Høyer-Hansen\, Joakim Snøfugl and Andreas Weiby\nAudio: Soundcuts Ltd\, Sound Design – Wilfried Nass\, Speech Production – Adele Cutting\, Actor – George Weightman\nInteraction furniture: Simen Brekke \nSupported by Arts Council Norway and Billedkunstnernes Vederlagsfond \n \n\n  \nThe script that guides you\, uses Maren’s usual method of blending quotes borrowed from a wide range of sources\, including science-fiction\, games\, and popular science. In the same vein\, the title is based on research in neurological science. In a study by Olaf Hauk\, Ingrid Johnsrude\, and Friedemann Pulvermüller (2004) fMRI was used to examine how the brain operates being exposed to passive reading tasks of worlds like Lick\, Pick and Kick. \nThese action words activated areas along the motor strip that either were directly adjacent to or overlapped with areas activated by actual movement of the tongue\, fingers\, or feet. This means that when we read a word like Kick\, we activate the same areas in the brain as we use when we do the motion with our foot. \n\n  \nMaren Dagny Juell is an artist working with moving image\, installation and VR/AR. \nMaren is born in Oslo\, Norway where she currently has a studio. She received her Fine Art MA from Chelsea College of Art (UK) in 2004. Recent solo shows have been at Tenthaus (NO)\, Atelier Nord Oslo (NO)\, Trafo Kunsthall (NO)\, Trøndelag Senter For Samtidskunst (NO)\, Podium Oslo (NO). Group shows include Bergen Center for Electronic Arts (NO)\, Astrup Fearnley Museum of Modern Art (NO) and Stavanger Kunstmuseum (NO) amongst others. She has participated in and made new works for various biennials including; the Riga Photography Biennial (LT) 2020\, The Australian Video Biennial in Melbourne (2017 and 2019)\, Meta.Morf Trondheim international biennale for art and Technology (NO) 2022 and Art Encounters Biennial\, Timisoara Romania 2023. \nMaren Co ran the artist run gallery  She Will Artspace from 2018-2021 and is teaching moving image theory and practice and Einar Granum School of Fine Art. \nStatement \nI work with Virtual Reality (VR)\, film\, sculpture\, and installation. With absurdity and humor\, the works deal with new technology and neoliberal language with a focus on human adaptability and agency. I construct scenarios and narratives borrowed from sci-fi literature\, computer games\, and online informational videos. These instructions are used as a disseminator of knowledge for optimisation; especially chances of survival\, mental health and physical fitness. \nIn VR\, I investigate embodiment by inviting the viewer to experience how the sensory apparatus can be effective in a virtual and physical space at the same time. This is used as an analogy for how the body is incorporated into economic power structures through language that praises flexibility and progression. By activating the instructions on how to use VR as part of the work\, I investigate how one can improve oneself\, via instructions. The fragility of the body in VR and the inclusion of hardware and tech is included as an essential parts of the work. \nmarenjk.net
URL:https://teks.no/event/lick-pick-kick/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,VR-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/01/DSC9940-2.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20230602T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20230730T180000
DTSTAMP:20230526T223441Z
CREATED:20230512T115257Z
LAST-MODIFIED:20230526T223441Z
UID:13843-1685728800-1690740000@teks.no
SUMMARY:Endgame/ Wasteland | Martinus Suijkerbuijk
DESCRIPTION:Martinus Suijkerbuijk | Endgame/Wasteland \nJune 2 – July 30\, 2023 / Opening Friday June 2nd @ 18.00 – 20.00.\nA generative audio visual and mixed media installation. \nEndgame/WasteLand is an art experience at the intersection of artificial intelligence (AI)\, literature\, and theatre. \nThe work is produced for TEKS.studio and involves two autonomous AI agents that communicate with each other using GPT technology. Each agent performs a role reminiscent of Samuel Beckett’s theatre play “Endgame” set on a virtual stage with T.S. Eliot’s poem “The Waste Land” as the visual backdrop.  \nThe “stage” has played a pivotal role in the history of culture to negotiate and configure the posture of the human condition. Endgame/WasteLand redefines the meaning of the stage under the spell of narrative technologies like ChatGPT. \nIn Suijkerbuijk’s installation the configuration of the human condition is delegated to two autonomous AI agents. Two custom modelled AI actors each have their idiosyncratic behaviours\, and can communicate in an automated dialogue with a distinct character that is a combination and a derivative of Samuel Beckett’s seminal theatre play and T.S. Eliot’s landmark poem. The scenography is inspired by Eliot’s complex and multi-layered modernist poem. It evokes an absurd dystopian scene\, a barren landscape\, a tapestry of isolation and exposure\, and an aftermath of “some” event. \nShreds of Beckett’s Endgame\, known for its repetitive\, cyclical\, and bleak dialogues\, return in the automated dialogue. The characters reflect on the relations between technology\, identity\, and mortality\, but often struggle to transmit meaning in a dialogue that is determined by probabilities; the logical trait of the oxymoronic nature of a quantified existentialist. \n \n  \n\n  \nMartinus Suijkerbuijk’s diverse background forms the blueprint of his artistic practice. He holds a degree in Automation Engineering and Industrial Design. In 2017 he graduated from the International MFA program at the Trondheim Academy of Fine Arts where he’s also expected to complete his PhD in April 2024. \nHis work is best understood as an experimental practice that connects\, translates and operates across the borders of different media\, artistic genres and disciplines. Within his practice he continues to explore the fringes of art\, technology and philosophy and probes new terrains for intersection within the potential of alliances and collaborations. His technical background has enabled him to work across industries. \nHe has been invited to present his research and work at art institutions (ZKM\, MetaMorf 2020) as well as technology conferences (CHI 2018\, Philips Trend Event). Presently his artistic research explores Computational Creativity and Computational Aesthetics through AI technologies and gaming engines. \nMartinus Suijkerbuijk / Photo: Hiske Athena
URL:https://teks.no/event/endgame-wasteland/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,Installation,KI,Kunstig_intelligens,Mixed Media,Robotics,Sound-installation,Upcoming-2,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/05/Logo_EndGameWasteLand-web2.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20230515T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20230515T200000
DTSTAMP:20230510T131624Z
CREATED:20230510T131624Z
LAST-MODIFIED:20230510T131624Z
UID:13820-1684173600-1684180800@teks.no
SUMMARY:A TASTE OF ARCHITECTURE | Gilles Schneider
DESCRIPTION:A TASTE OF ARCHITECTURE – Degustation evening! \nGilles Schneider: Presentation of Master Thesis in the field of Architecture \n15.04.23 @ 18.00 \nWe experience most of our environment with our sense of vision. About 90%. This pushes other senses like hearing\, touch and smell in the background. Outstanding is\, that our sense of taste does not even make it on the list. \nIn my thesis called ‚A Taste of Architecture‘ I am trying to figure out ways to find a deeper connection with the place we call home. After all\, our homes should welcome and comfort us and be our safe space. I want to achieve a stronger connection by putting my sense of smell and taste in the spotlight. I am dismantling my home\, layer by layer\, in order to get a better understanding of what materials it consists of.  \nI am making myself a sandwich out of the materials that I can find. I am cooking wood\, I am baking plaster\, I am tasting brick. I am making architecture edible. \nPlease join me at the degustation of my home. \n  \nGilles Schneider – Cement bread \n  \n\n  \nGilles Schneider was born and raised in Luxembourg. After finishing secondary school in the subject area plastic and graphic arts\, he pursued a bachelor’s degree in the field of architecture at the Technische Universität Wien in Austria. Going forward with the master’s degree\, he took an exchange in 2021 at NTNU in Trondheim and never left. Still finishing his master’s degree for the TU Wien\, he is living now since two years in Trondheim.  \nGilles has been part in the builders’ team of the architecture students exhibition PRÄSENZ in the summer of 2020 in Vienna. As well as designer and builder for the pleasure infrastructure kanalWAL\, claiming the huge liquid space of the Danube canal for the public in Vienna. \nIn his master thesis\, Gilles looked at ways to experience architecture with the sense of smell and taste. Making architecture edible in order to find a deeper connection with the place he calls home\, was the premise. The outcome were plaster flavoured bread buns\, glass lollipops and plastic summer rolls. \nHe is happy to continue his design studies in the field of interior architecture and furniture design at KHIO in fall 2023.
URL:https://teks.no/event/a-taste-of-architecture/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Event,Installation,Mixed Media,Talk,Upcoming-2
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/05/Detailsandwich-1.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230420
DTEND;VALUE=DATE:20230515
DTSTAMP:20230422T115826Z
CREATED:20230121T142856Z
LAST-MODIFIED:20230422T115826Z
UID:13635-1681948800-1684108799@teks.no
SUMMARY:Humanoil / Hege Tapio
DESCRIPTION:April 20 – May 14\, 2023 / Opening Thursday April 20th @ 18.00 – 20.00.\nAudio visual and mixed media installation. \n\nHUMANOIL – The last oil\nIn order to transform the world – we must transform ourselves.\nIn order to relate with nature – we must find a new relation within. \n\nIt is about time vanity causes some discomfort – how much pain must she endure before you decide to change your lifestyle?\n\nHumanoil is presented as a ritualistic performance where the audience is invited to install a new belief system in order to achieve the necessary changes. Dressed like a sci-fi inspired priestess wearing a white dress with the symbol of the oil-nation\, the artist approaches the audience offering them to receive the last oil and affirmations. The sound of spoken words is accompanied by a sound track inspired by the Solfeggio frequencies that promotes healing and love. (Commonly associated with the Gregorian Chants\, the Solfeggio frequencies are electromagnetic tones that are reputed to have the power to heal and raise consciousness.) \nHumanoil manifests itself as an extreme luxury product that plays on long historical and mythical references. The extraction and use of human oil has not only been present in myths and magical rituals\, but was also practically used for medicinal healing of scars and pain relief. The oil has been sought after as a lucrative product for centuries until the early 1900’s. For the Humanoil project the oil has been made from the artist’s own body fat and rendered into an applicable oil generated to offer anointing\, white magic\, or pure skincare – your choice. \nHumanoil wants to shine a spotlight on humans as a natural resource to challenge us to flip our perspective and reflect on how we utilize natural resources according to our own wishes and pleasure. Addressing environmental issues\, Humanoil serves as a continuation of Tapio’s previous project – Humanfuel – where the artist offered an alternative biofuel solution.  \n\n\nThe research behind the project was presented during the TTT – Taboo Transgression Transcendence in Art and Science conference in Mexico 2018\, entitled Human Oil: From magic and medicine to art. The text is published in Technoetic Arts\, Volume 16\, Number 3\, December 2018\, pp. 259-265. \nHumanoil was launched as an exclusive live performance with NOBA – Norwegian Bioart Arena in August 12th 2020 and later presented at Ars Electronica in the program Keplers Garden\, September 9th-13th 2020 \n  \n\n\n\n  \nPart of SAR 2023 / Conference on Artistic Research\, NTNU \n \n  \n\n  \n\nHege Tapio was born 1973 in Norway. She lives and works in Stavanger. Since 2001 her artistic practice has pursued the interest in emerging media interconnecting art\, new technology and science. Her work has been exhibited and presented at conferences widely in Norway and internationally.\n\nWith a kitchen bench DIY attitude and through artistic practice she has been inspired to how apparatuses and new technology opens to renewed interpretation\, creative misuse and critical thinking. Tapio produced the first public interactive electronic art installation in Stavanger consisting of a double sided handmade LED matrix\, and has over the years also been engaged as both artist and consultant for public commissioned artworks and done several curatorial projects.\nTapio is the founder and artistic manager of i/o/lab – Center for Future Art where she established and curated Article biennial– a festival for the electronic and unstable art. \nArt driven by curiosity\, knowledge\, ability to convey and contextualize aspects of technology and research\, both through speculation and critical attitude\, have been the basis for many of the projects.\nArt encompassing and intersecting with technology and science has been the main objective for the development of projects for i/o/lab. The core activities has been to mediate and to create discourse through facilitating workshops\, exhibitions\, presentations\, talks and conferences. \ntapio.no \n 
URL:https://teks.no/event/humanoil/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Performance,Upcoming-2,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/01/Memento-Mori_web.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230217
DTEND;VALUE=DATE:20230410
DTSTAMP:20230213T150141Z
CREATED:20221023T094728Z
LAST-MODIFIED:20230213T150141Z
UID:13521-1676592000-1681084799@teks.no
SUMMARY:Embodied Experiences / Ståle Stenslie
DESCRIPTION:Embodied Experiences / 17. februar – 9. april\, 2023\nVoice Catcher\nLyd- og lysintallasjon\, mixed media\, elektronikk. \nUtstillingen viser installasjonen Voice Catcher ‒ en intim\, interaktiv og sanselig opplevelse inne i en lydsky av stemmer. I forbindelse med utstillingen utgis boken Selected Works. Den gir et omfattende innblikk i Stenslies mangeårige kunstpraksis med sjangeroverskridende re-kombinasjoner av kropp\, identitet\, sanselighet og teknologi. Siden 1990 tallet har Stenslie jobbet med berøring og sansemanipulatoriske prosjekter for å utvide vår forståelse av kunst og kunstneriske materialiteter.\n \nVoice Catcher er en interaktiv\, digital og flersanselig lydinstallasjon. Den er et sansekammer hvor publikum selv skaper endring og fortellinger. Inne i installasjonen oppleves en tredimensjonal lydsky formet av stemmer som gjennom publikums interaksjon forteller personlige historier om tap\, sorg og lengsel.\n \nHistoriene er gjenfortellinger basert på ulike personers traumer såvel som drømmer. Innholdet kommenterer en samtid som beveger seg mellom den mørkeste dystopi og ytterste utopi.\n \nFunksjonelt tar installasjonens interaktive lys- og lydfunksjoner brukeren med inn i et flersanselig rom hvor fortellinger manes frem gjennom å berøre et sensorisk grensesnitt. Installasjonens sentrale element er en nærhetssensitiv sfære dekket av 24 karat gull som registrerer de besøkendes berøringer\, posisjon og håndbevegelser. Den styrer hvordan og hvorfra lydene høres. Bevegelsene påvirker også et nettverk av tilkoblede lys som endrer seg parallelt med lyden.\n \nProsjektet bruker elektroniske medier for å forsterke den kroppslige opplevelsen av lyd\, og for å la besøkende ta del i å forme universet av stemmer. Installasjonen tar sikte på å oppnå en ny og sanselig innlevelse i det som kan oppleves som et levende lydvesen. \nLydopplevelsen er tredimensjonal gjennom et åtte-kanals ambisonisk høyttaleroppsett. \n___ \nVoice Catcher\nSound and light installation\, mixed media\, electronics.  \nVoice Catcher is an intimate\, interactive and sensual experience inside a sound cloud of voices. The publication Selected Works is also launched\, presenting extensive documentation from Stenslie’s many years of art practice and cross-genre recombinations with embodied and experimental technologies. \nSince the 1990s\, Stenslie has worked with touch- and sensory-manipulative projects to expand our understanding of art and artistic materialities. Voice Catcher is an interactive\, digital\, and multi-sensory sound chamber where the audience creates and impacts stories through their touch. Inside the installation\, users experience a three-dimensional sound cloud formed by interactive voices that tell personal stories about loss\, grief\, and longing. The stories are retellings based on real people’s traumas as well as dreams. \nThe installation comments on a contemporary world that wanders between the darkest dystopias and extreme utopias. Functionally\, the installation’s interactive light and sound take the user into an aural chamber where sensory-based narratives are experienced by touching a reactive interface. The installation’s central element is a touch-sensitive sphere covered in 24-carat gold. The golden globe registers the visitors’ presence\, position\, and touch. It controls how and from where the sounds are heard. Touch also affects how a network of lamps illuminates the room. \nThe project uses electronic media to enhance the bodily experiences of sound and allows visitors to take part in the creation of a universe of voices. The project aims for a new and sensual immersion into a living sound cloud. The sound experience is three-dimensional through the installation’s 8-channel ambisonic speaker setup. The lights in the room move along with the sounds. \n  \n\n  \nStåle Stenslie (1965\, NO) er utdannet ved SHKS\, Statens Kunstakademi\, Kunstakademi Düsseldorf\, Akademi for Mediekunst Köln og tok sin PhD om eksperimentell kunst ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo. Han arbeider som kunstner\, kurator og forsker innen tverrfaglige kunstuttrykk med vekt på elektroniske\, eksperimentelle medier. Et eksempel er Det Blinde Teater\, en interaktiv\, flermedial forestilling ved Nationaltheatret (2009) for både blinde og seende. Et annet er den ambisoniske installasjonen Voice Catcher (vist på Dramatikkens Hus og ANX\, 2012-14) som befinner seg i grenseland mellom performance\, mediekunst\, installasjon og teater. Stenslie er internasjonalt kjent for en rekke store prosjekter innen kunst\, ustabile kunstformer og nye medier. Han har hatt utstillinger og presentasjoner ved større internasjonale arrangementer (ISEA\, DEAF\, Ars Electronica\, SIGGRAPH)\, og representerte Norge både under den 5. biennalen i Istanbul og den første biennalen i Ichihara\, Japan (2014). I 1999 vant han førstepremie i Norsk Kulturråds store konkurranse “Tradisjonelle kunstneriske uttrykk og ny teknologi” med prosjektet “Spranget”\, en interaktiv bukkesimulator hvor deltakerne kunne gjennomføre Per Gynt’s sprang fra Besseggen. Han har kuratert og produsert en rekke utstillinger og prosjekter (Detox\, ArcArt\, Cyberconf\, Oslo Lux m.fl.)\, og ledet store internasjonale symposier som Ars Electronica. Stenslie har vært professor i eksperimentell kunst gjennom to tiår ved Academy of Media Arts Cologne\, KHiO og Aalborg Universitet. \nhttp://www.stenslie.net/
URL:https://teks.no/event/embodied-experiences/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Light-installation,Mixed Media,Retrospective,Sound-installation,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/10/Voice-Catcher-Tuva1-medium-scaled-e1666515940460.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20221209
DTEND;VALUE=DATE:20230123
DTSTAMP:20230122T155356Z
CREATED:20220923T113301Z
LAST-MODIFIED:20230122T155356Z
UID:13414-1670544000-1674431999@teks.no
SUMMARY:The Anthropocene Cookbook / Zane Cerpina\, Stahl Stenslie
DESCRIPTION:THE ANTHROPOCENE COOKBOOK\nOppskrifter og muligheter for fremtidige katastrofer\nZane Cerpina & Stahl Stenslie \n9. desember\, 2022 – 22. januar\, 2023. \nUtstillingsåpning: 9. desember kl. 19.00\nSamtale: 10. desember kl. 14.00 \n\nUtstillingen er basert på The Anthropocene Cookbook: Recipes and Opportunities for Future Catastrophes\, skrevet av Zane Cerpina og Stahl Stenslie.\nUtgitt på MIT Press i 2022\, delfinansiert av TEKS: teks.no/store/ \nThe Anthropocene Cookbook ser vår planetariske unntakstilstand som en mulighet til å gripe øyeblikket og skape konstruktive endringer og nye ideer. Hvordan kan vi overleve i en tid med konstante og alvorlige miljøkriser? Er det overhodet mulig å trives? Boken gir svar gjennom å diskutere innovative ideer og spekulative konsept om fremtidige matvarer og menyer. Bidragene kommer fra ulike felt som kunst\, design\, vitenskap\, teknologi\, filosofi og kokekunst. The Anthropocene Cookbook tar et kritisk blikk på våre spisevaner og -tradisjoner\, utfordrer mattabuer og foreslår nye oppskrifter for en samtid preget av økologiske katastrofer. \nBokens mer enn seksti kunstprosjekt foreslår nye måter å tenke og lage mat på. Slik tilbyr den verktøy for kreativ skaperkraft fremfor tradisjonelle oppskrifter. Prosjektene tar for seg interessante vinklinger på mat: hva om genmodifiserete menneskekropper kunne fordøye cellulose? Hvordan kan vi gjøre plast spiselig? Kan luftforurensing blir smakstilsetting? Hva om både mat og medisiner kan utvinnes på nytt fra kloakk? Og om kjøtt dyrkes i laboratoriet? Hva om vi lagde ost av morsmelk\, muliggjorde menneskelig fotosyntese gjennom symbiose med alger\, og brakte tilbake utdødde arter—for så å spise dem igjen? \nI den nåværende\, menneskeskapte og varige miljøkrisen\, behøver vi et veikart til fremtidens matfat. For å komme dit fremmer boken visjonær tenkning og uortodokse forslag. Det er tross alt vår fremtid vi snakker om. Dette er et viktig spørsmål i den antropocene tidsalderen\, ikke minst fordi vår utryddelse som art er et mulig scenario. \nBoken er altså ingen konvensjonell kokebok. Det er heller ingen vanlige\, skritt for skritt oppskrifter å finne her. Vi kan ikke forvente at fremtiden materialiserer seg basert på trinnvise instrukser. The Anthropocene Cookbook er mer en verktøyskasse for kreative handlinger enn en samling tradisjonelle oppskrifter. Boken er en feiring av oppfinnsom tenkning som våger seg utenfor boksen\,\nen type tenkning som vil bli stadig viktigere i den antropocene tidsalder. \nPå terskelen til en ny tidsalder trenger vi både ny etikk og estetikk som passer for denne overgangsfasen og derfor liminale tiden. Forslagene og prosjektene i denne boken peker mot fremtiden samtidig som de stimulerer til tenkning gjennom kunst. De er derfor gjenstander for liminal estetikk: den estetikken som produseres og oppleves i overgangsfasen når vi beveger oss i og gjennom tvetydige\, usikre tider. Selv om The Anthropocene Cookbook neppe vil fylle magen din med velsmakende mat\, så er mange av konseptene som presenteres produktive i den forstand at de fungerer som byggesteiner for nye ideer og verdier. De stiller spørsmål ved våre oppfatninger\, påvirker måtene vi tenker på\, stimulerer til kreative handlinger og utvider vår aksjonsradius. Sånn sett er de også grenseoverskridende\, og tar oss ut av komfortsonen til ukjente områder for nye og mulige oppdagelser. Prosjektene fungerer derfor som veikart til en tidsalder vi bare aner konturene av. Boken er derfor en viktig utfordring for vår evne til både å forestille oss og skape en fremtid. \nUtstillingen inneholder kunstverk av The Center for Genomic Gastronomy\, Gints Gabrans\, Paul Gong\, Marko Marković og Helmut Smits. \nThe Real Thing (2010–2017) av Helmut Smits. Ved å destillere Coca-Cola tilbake til rent drikkevann\nretter Helmut Smits et kritisk blikk på vårt konsum og vår produksjon av drikkevarer. Produksjonen av en liter Coca-Cola krever mer enn tre ganger så mye vann. I en verden som i økende grad preges av knapphet på vann så er det ikke Coca-Cola\, men The Real Thing: godt og rent drikkevann som verden behøver. \n \n\nTo Flavour Our Tears (2016) av The Center for Genomic Gastronomy\nTo Flavour Our Tears er en eksperimentell restaurant som tilbyr måltider av mennesklige råvarer til andre arter. Prosjektet snur opp ned på næringskjeden ved å plassere oss nederst. Det spør hvordan vi kan gjøre oss selv mer smakfulle gjennom Autogastronomi—kunsten å krydre seg selv. \n \n\nSelfeater (2009) av Marko Marković\nPerformance serien Selfeater viser autokannibalisme. Prosjektet er på den ene siden inspirert av nekromanti-ritualer der avdøde forfedre blir spist for å beholde sjelen og på den andre av kannibalisme for å spise for å overleve. I Selfeater/Hunger skjærer en sykepleier et stykke kjøtt fra Markovićs venstre arm. Det blir deretter servert på en tallerken og konsumert av kunstneren selv. Sett i en økologisk kontekst der mange mennesker er villige til å ofre sin frihet for miljøet\, og dermed oppnå en martyrlignende status\, er det nødt til å ende like katastrofalt som i autokannibalismen. \n \n\nFOOOD (2014) av Gints Gabrans\nFOOOD foreslår å introdusere genmodifisere metabolske bifidobakterier i mennesker for å gi oss muligheten til å fordøye cellulose. Dermed kan vi spise nærmest alt som vokser i naturen\, fra trær til gress\, papir og bøker. Dette vil gi oss tre ganger så mye energi som å spise poteter\, og vil maksimere energien fra de planter som allerede er en del av kostholdet vårt. \n@ \n  \nThe Human Hyena (2014) av Paul Gong\nProsjektet viser hvordan syntetisk biologi kan transformere det menneskelige fordøyelsessystemet til\nå ligne hyener. Hyener kan konsumere og fordøye råtten mat\, inkludert bedervet kjøtt. Gjennom bruk av syntetiske bakterier og bioteknologiske verktøy spekulerer prosjektet i hvordan denne evnen overført til mennesker kan takle det økende omfanget av matsvinn og løse fremtidig matmangel. \n \n  \n\n\nThe Anthropocene Cookbook: https://mitpress.mit.edu/97802…/the-anthropocene-cookbook/\n \nZane Cerpina \nZane Cerpina (LV/NO) er en kurator og forfatter som jobber innen eksperimentell og digital kunst. Hennes arbeid inkluderer kuratering og produksjon av arrangementer som kritisk reflekterer over vår tids katastrofer (Dangerous Futures \nFestival\, Digital Wild Conference og Ecophilia Conference under Meta.Morf biennalen). Cerpina har initiert og arbeidet med flere arkiv- og forskningsprosjekter som Norsk Mediakunstbibliotek og er en av redaktørene for boken Elektronisk kunst i Norge (TEKS.press\, 2021). \ncerpina.net \n  \nStahl Stenslie \nStahl Stenslie (NO) er en kurator\nog forsker som spesialiserer seg på eksperimentell og fremvoksende estetikk og disruptive teknologier. Han har jobbet som professor i eksperimentell kunst i to tiår. Stenslie er en internasjonalt anerkjent \nkunstner og foredragsholder ved større internasjonale arrangementer (ISEA\, DEAF\, Ars Electronica\, SIGGRAPH) og har moderert ulike symposier som Ars Electronica (Next Sex)\, ArcArt og Oslo Lux. Han var med å grunnlegge The Journal of Somaesthetics og er redaktør for EE – Experimental Emerging Art magazine. \nstenslie.net \n 
URL:https://teks.no/event/anthropocene-cookbook/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/TAC-SOME.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20221014
DTEND;VALUE=DATE:20221128
DTSTAMP:20221023T212606Z
CREATED:20220913T102141Z
LAST-MODIFIED:20221023T212606Z
UID:13281-1665705600-1669593599@teks.no
SUMMARY:How to read water #5 / Anna Thu Schmidt\, Hanne Dahl Geving\, Thea Ellingsen Grant
DESCRIPTION:Photo: Hanne Dahl Geving  \nHow to read water #5\nOctober 14 – November 27\, 2022 \nOpening Friday Oct. 14 @ 19.00 \nOpening performance with live music by Thea Ellingsen Grant and dance by Anna Thu Schmidt October 14 at 7 pm. \nOn Sunday October 23\, TEKS opens its doors as part of Trondheim Open. Meet the artists throughout the day to experience the work and get insight into the project and the creative process. Join us for a meditative movement practice\, 1:1 breathing exercises\, an ocean walk\, a stone ritual\, or for an informal chat over a coffee. A live performance by dance artist Anna Thu Schmidt and musician Thea Ellingsen Grant inside the gallery can be viewed from the street at 7 pm.  \nConcept/choreography/dance: Anna Thu Schmidt\nVideo/edit: Hanne Dahl Geving\nSound: Thea Ellingsen Grant \nVideo installation\, mixed media\, 2022 \n  \nOne day I’m going to stand in a thousand grains for a thousand days maybe a thousand years \nI’ll wave to myself and fossil time \nI’ll wave myself in\n \nThea Ellingsen Grant  \nHow to read water is an interdisciplinary collaboration between dance artist Anna Thu Schmidt\, musician Thea Ellingsen Grant and media artist Hanne Dahl Geving which explores the relationship between the human body and the sea.  \nWhile our senses are stimulated when being near or in the ocean\, the sense of time is often lost. How to read water seeks different ways of creating timeless and meditative spaces inspired by the phenomenon called ‘Blue Space’. A space that can give the feeling of time standing still and that serves as an invitation for ‘Entschleunigung’. \nArt and nature both offer an alternative from everyday life by giving us space for reflection. In our hasty contemporary life subjected to the climate change crisis\, such spaces can be a natural therapy connecting us with our deepest feelings for nature. To encourage people to protect nature these spaces enable us to question our egocentric view regarding our place on the planet.  \nIn How to read water the human body becomes one with nature by blending into the landscape and responding to its shapes. The artists create a synthesis of images and sounds that at times is hypnotizing and seductive like the ocean itself. \nEarlier versions of the project took the shape of one-on-one as well as multidisciplinary performances\, both indoors and outdoors. In addition to this there have been extended durational dance installations inside the galleries of Nils Aas Kunstverksted and Heimdal Kunstforening in collaboration with VJ and visual artist Mina Paasche. The installation at gallery TEKS is presented as a video and mixed media installation in combination with live events.  \nThe video material was recorded at Hansbakkfjæra and at Hitra. The stones were collected along Trondheimsfjorden and will be returned as part of a collective ritual.\n \n  \nPhoto: Hanne Dahl Geving  \n  \nAnna Thu Schmidt (b. 1989 in Germany) is a dance artist with a focus on dance improvisation\, interdisciplinary projects\, site-specific work\, and integrated dance. Since 2017 Anna has been based in Trondheim after living and working in Indonesia\, the Netherlands\, and Germany.  \nHer work is inspired by the cultures and natural environments she lives in and the connection and communications between humans and nature. Her interest in the relation of dance to other arts leads to international collaborations and research on the intertwinement of dance and installation art.  \nHer artistic work navigates around questions of accessibility in dance. Themes such as inclusion and exclusion in interaction with the audience are explored in a variety of performance formats through a multisensory approach. \nAnna holds a B.A. in Dance in Education (ArtEZ University of the Arts Arnhem/Netherlands) and an M.A. in Dance Studies (NTNU Trondheim/ Norway). She started up Praxis Trondheim and is working as a dance artist and producer in the dance companies Danselaboratoriet and Danseteateret. With the project ImproDans Trondheim she offers an open\, free and safe space for dance and music improvisation for artists from all disciplines and the community of movement and sound enthusiasts in Trondheim. \nAnna grew up near the Baltic Sea and has always been intrigued by the sea. She initiated How to read water in 2018 and invited a team of female artists from different disciplines into the project. \nwww.annathuschmidt.com \n  \nHanne Dahl Geving (b. 1991) is a visual artist based in Trondheim\, Norway. She has a master’s degree in photojournalism from Mid Sweden University\, Sweden\, and a bachelor’s degree in photography from the University of the Creative Arts\, England. \nGeving has worked with different mediums including photography\, video\, performance\, text and sound\, where she explores acoustic environments and human response to sound and multisensory experiences.  \nIn her art practice\, Geving is interested in exploring themes that affect the human mental and physical health\, and how art can be used to deal with difficult situations and emotions. \nHer work has been shown at various exhibition venues both nationally and internationally\, such as\, Centum för fotografi (SE)\, Kystmuseet i Sør-Trøndelag (NO) Truman Brewery (UK)\, Sundsvall Könstforening (SE)\, Teaterhuset Avant Garden (NO) and Porsgrunn Kunstforening (NE).  \nGeving has worked with different artists which has resulted in both national and international collaborations and led to the establishment of the artist group HRKCollective. \nwww.hannedahlgeving.com \n  \nThea Ellingsen Grant (b. 1997) is a vocalist\, producer and songwriter living in Oslo\, Norway.  \nFor several years she has toured and released music with her bands and worked on collaborative projects spanning across a myriad of musical influences.  \nAs a solo performer and composer she has worked with Panta Rei Danseteater\, Erik Kaiel / Arch 8 and Anna Thu Schmidt\, exploring the relationship between voice\, movement and electronics.  \nThe contemporary dance performance Rising Tide premiered at the Purchase Art Centre in New York 2019 with a self-produced soundtrack blending symphonic passages\, orchestral sounds and voice with ethereal samples and synths.  \nShe graduated from the Music Academy in Trondheim in 2019 and has since then released four albums with JUNO\, j00\, Caramel 11 and Eirik Hegdal with Alpaca Ensemble.  \nShe is currently working on her first solo album Water and Dreams\, a twelve-track modern choir piece inspired by ambient\, experimental pop and electronic music.  \nwww.theaellingsengrant.com \n  \nTechnical consultant: Robin Støckert \nSupported by Arts Council Norway\, Trondheim Municipality and DansIT \n 
URL:https://teks.no/event/how-to-read-water-5/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Current,Dance-installation,Exhibition,Mixed Media,Performance,Video–installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/Foto-Hanne-Dahl-Geving.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20220507T140000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20220731T180000
DTSTAMP:20220410T081907Z
CREATED:20220410T081848Z
LAST-MODIFIED:20220410T081907Z
UID:13205-1651932000-1659290400@teks.no
SUMMARY:DISNOVATION.ORG | Life Support System
DESCRIPTION:Meta.Morf 2022 – Ecophilia / TEKS.studio / Exhibition May 7 – July 31 /\nCurator: Zane Cerpina / Co-curator: Espen Gangvik \nLIFE SUPPORT SYSTEM\nDISNOVATION.ORG [PL/FR/DE]\nThis artistic provocation seeks to estimate the orders of magnitude of critical ecosystem services fundamental to all planetary life processes. \nIt is common to describe our relationships with society\, the world\, and the biosphere with metaphors from economics\, which has specific understandings of value. With regard to the biosphere\, today’s prevailing economics conventions are unable to recognize intrinsic value to the ecosystems on which all life depends. In cultures overdetermined by concepts from economics\, we are left without adequate discursive instruments to socially or politically address the importance of the work of the biosphere. \nThe Life Support System experiment consists of 1 square meter of wheat\, cultivated artificially in a closed environment. All inputs such as water\, light\, heat\, and nutrients are measured\, monitored and displayed for the public. This one square meter unit of Life Support System is capable of furnishing 1 day’s worth of necessary caloric nutrition for one human adult every 4 months. To feed a single human adult all year would require approximately 100 such units running concurrently. This procedure makes palpable the orders of magnitude\, of material and energy flows\, that are required to reproduce human nutritional requirements in closed or artificial environments\, in contrast to outdoor agriculture on arable land. This indoor farm experiment is a counter-example which points to the vastness of the ecosystem contributions involved in conventional agriculture\, that defy conventional economic reductionism. \nBy attempting to grow\, in a closed environment\, a staple food like wheat\, which has historically provided the greatest proportion of necessary caloric intake for humans in Europe\, this experiment provides a sense of scale of ecosystem contributions that are poorly acknowledged under the current economic conventions. \nThe empirical true-cost estimates obtained through this indoor experiment are about 200€ per kilogram of wheat\, an extravagant cost compared to the 15 cent per kilogram current market price. Though hydroponics can be used for certain plants\, for necessary caloric nutrition there is as yet no economically justifiable replacement for conventional agriculture embedded radically and immanently in the biosphere. \nThis experimental farm foregrounds the incalculable ecosystem services demands of conventional agriculture which we expect to access for free. On the other hand\, closed environments must artificially reproduce these services at high social\, energy and ecosystem costs which are mostly not accounted for. From a much broader perspective\, this art experiment provides a speculative reference for a reckoning of the undervalued and over-exploited work of the biosphere. Ecosystem processes provide the primary value at the core of each of our daily economic interactions within society. \nCredits:\nConception: DISNOVATION.ORG & Baruch Gottlieb\nWeb developer: Jerome Saint-clair\nPrototype developers: Vivien Roussel\, Thomas Demmer\nProduction: iMAL (BE) | Coproduction: Biennale Chroniques (FR) \nFormat:\nInstallation\, 1m2 of automated cultivation\, LED grow lights\, camera\, live video streaming \nHeader Graphics: “Life Support System” by DISNOVATION.ORG. \n  \nDISNOVATION.ORG  \nFounded in 2012 by Nicolas Maigret and Maria Roszkowska\, DISNOVATION.ORG is both an art collective and an international workgroup engaged in the crossovers between contemporary arts\, research and hacking. Artist and philosopher Baruch Gottlieb joined the collective in 2018. Together\, they develop situations of interference\, discussion and speculation that question dominant techno-positivist ideologies in order to foster post-growth narratives. Their research is expressed through installations\, performances\, websites and events. They recently co-edited A Bestiary of the Anthropocene\, an atlas of anthropic hybrid creatures\, and The Pirate Book\, an anthology about media piracy. \nTheir work has been presented at numerous art centers and festivals internationally such as Centre Pompidou (Paris)\, Transmediale (Berlin)\, the Museum of Art and Design (New York)\, Palais de Tokyo (Paris)\, FILE (Sao Paulo)\, ZKM (Karlsruhe)\, Strelka Institute (Moscow)\, ISEA (Hong Kong)\, Elektra (Montréal)\, China Museum of Digital Arts (Beijing)\, and the Chaos Computer Congress (Hamburg). Their work has been featured in Forbes\, Vice\, Wired\, Motherboard\, Libération\, Die Zeit\, Arte TV\, Next Nature\, Hyperallergic\, Le Temps\, Neural.it\, Digicult\, Gizmodo\, Seattle Weekly\, torrentfreak.com\, and Filmmaker Magazine among others. \nDISNOVATION.ORG \n 
URL:https://teks.no/event/disnovation/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Meta.Morf,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/04/Disnovation-@-MM22TEKS.studio-e1649578526975.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20220129
DTEND;VALUE=DATE:20220328
DTSTAMP:20220910T160514Z
CREATED:20220112T140128Z
LAST-MODIFIED:20220910T160514Z
UID:12630-1643414400-1648425599@teks.no
SUMMARY:EIRIK BLEKESAUNEA Thoth Work
DESCRIPTION:Mixed media\, robotikk\, supercollider\, lyd\, lys\, video / 2018 – 2022  \nA Thoth Work er en multimedial skulpturell installasjon hvor opphengte motoriserte trepinner beveger seg tredimensjonalt i rommet og kontinuerlig “tegner” opp nye figurer og former. \nGjennom påvirkning fra en kompleks vev av ulike medier som robotikk\, flerkanals lyd\, lys og videoprojeksjoner som gjensidig påvirker hverandre\, danner pinnene stadig nye posisjoner og konstellasjoner. \nA Thoth Work er en skulpturinstallasjon i konstant forandring\, og konseptet tar utgangspunkt i en idé om pinnene som en kunstig livsform som utvikler sitt eget visuelle språk. Installasjonen er et forsøk på å forstå hva denne livsformen kan fortelle oss gjennom sin egen utviklingsprosess under utstillingsperioden. \n  \nMixed media\, robotics\, supercollider\, sound\, light\, video / 2018 – 2022 \nA Thoth Work is a multimedia sculptural installation where suspended motorized wooden sticks move three-dimensionally in space\, and continuously “draw” new figures and shapes. \nThrough the influence from a complex web of different media such as robotics\, multi-channel sound\, light and video projections that mutually influence each other\, the pins constantly form new positions and constellations. \nA Thoth Work is a sculpture installation in constant change\, and the concept is based on an idea of the sticks as an artificial life form that develops its own visual language. The installation is an attempt to understand what these entities can tell us through its own evolution during the exhibition period. \n  \nPhoto: Eirik Blekesaune \nEirik Blekesaune (f.: 1980) jobber tverrfaglig med kunst innen disipliner som scenekunst\, installasjoner\, og lydkunst. Han har flerårig bakgrunn som en del av den kunstneriske ledelsen av kunstnerkollektivet Verdensteatret. Han har gjort prosjekter under eget navn og i samarbeid med andre som bl.a. regissør\, lyddesigner\, scenograf og visuell kunstner. \nSom en del av den kunstneriske prosessen utvikler han egne dataprogrammer\, mekaniske konstruksjoner og elektroniske kretser for produksjonene sine. Han har en mastergrad i musikkteknologi fra NTNU. \n___ \nEirik Blekesaune (b.: 1980) works interdisciplinary with art in disciplines such as performing arts\, installations\, and sound art. He has a multi-year background as part of the artistic management of the artist collective Verdensteatret. He has done projects both under his own name and in collaboration with others\, such as director\, sound designer\, set designer\, and visual artist. \nAs part of the artistic process\, he develops his own computer programs\, mechanical constructions and electronic circuits for his productions. He has a master’s degree in music technology from NTNU. \nPhoto: Martin Taxt
URL:https://teks.no/event/eirik-blekesaune/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Robotics,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/01/Pinner_Kratt-1200px-e1643021672256.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20211127
DTEND;VALUE=DATE:20220110
DTSTAMP:20220110T105555Z
CREATED:20210219T115457Z
LAST-MODIFIED:20220110T105555Z
UID:12086-1637971200-1641772799@teks.no
SUMMARY:DANIEL VINCENT HANSENTo Commune with the Stars
DESCRIPTION:TO COMMUNE WITH THE STARS \nVideoinstallasjon / 2021 \nFeltopptak og 3D animasjon\, filmlengde 09:10 min. \n«To Commune with the Stars» er en film som handler om en bille som navigerer ved hjelp av nattehimmelen. Gjennom filmens undertekster beskriver billen sitt forhold til stjernene\, og hvordan den fysisk forholder seg til dem gjennom kroppen sin. På en måte føler billen at stjernene er en del av seg selv. \nVerket er basert på billen Heliocopris som bruker stjernelys til å navigere. Stjernenes svake og fjerne lys har gjennom årtusener inspirert oss mennesker til å dikte historier og skape myter om universets opprinnelse og hvor vi kommer fra. Men som det viser seg\, det er ikke bare vi som ser til stjernene for å finne svar på hvor vi kommer fra\, og hvor vi skal videre.  \n  \n(EN) TO COMMUNE WITH THE STARS \nVideo installation / 2021 \nField recordings and 3D animation\, movie length 09:10 min. \n“To Commune with the Stars” revolves around a beetle that uses the night-sky to navigate. Through the movie’s subtitles\, the beetle describes its relationship with the stars\, and how it relates to them in a quite bodily way. In a sense\, the beetle feels that the stars are a part of itself.  \nThe work is based on the beetle Heliocopris that uses starlight to navigate. The faint and distant light of the stars has for millennia inspired us humans to compose stories and create myths about the origin of the universe and where we come from. But as it turns out\, it’s not just us who look to the stars to find answers on our origin\, and where to go from here. \nDaniel Vincent Hansen (f. 1991\, Göteborg) har levt och arbetat i Trondheim sen 2020. Han avlade sin master i billedkunst vid Kunstakademiet\, KHIO\, i 2017 och har sedan dess visat verk vid bland annat Babel\, Fotogalleriet\, Studio17 och Artothek & Bildersaal. \nVitalt för Daniels praksis är önskan att skaka om publikums blick\, att få dem ifrågasätta sin bild av världen och hur de kom att se den så. Hans historier blandar verklighet med fiktion\, små påhitt med fakta i anakronistiska texter och manipulerade bilder. Genom hans praksis utforskar han ursprungen\, gränserna och tillkortakommanden av de etablerade västliga narrativ som försöker göra världen en översiktlig plats genom att skriva dess historia. Med en fokus på platser för stora för att innefattas av någon historia vill han öppna upp för nya sätt att se dessa platser och de pulserande ting som bebor dem. \n(EN) Daniel Vincent Hansen (b. 1991\, Gothenburg) has lived and worked in Trondheim since 2020. He finished his masters in fine art at The Academy of Fine Art\, Oslo\, in 2017\, and has since shown his works at Babel\, Fotogalleriet\, Studio17 and Artothek & Bildersaal. \nVital to Daniels practice is the wish to unsettle the viewers gaze\, to make them question their perception of the world and how they came to think of it like that. His stories mix reality with fiction\, blending fibs with facts in anachronistic texts and manipulated images.Through his practice he explores the origins\, borders and shortcomings of established western narratives that aim to make the world a comprehensible place by writing its history. With a focus on locales too immense for any stories to contain them\, he wishes to open up for new ways of understanding these spaces and the vibrant things inhabiting them.
URL:https://teks.no/event/vincent-hansen/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/02/Screenshot-2021-11-12-at-11.57.40-e1638109274558.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20210910
DTEND;VALUE=DATE:20211011
DTSTAMP:20211010T140911Z
CREATED:20210803T111407Z
LAST-MODIFIED:20211010T140911Z
UID:12274-1631232000-1633910399@teks.no
SUMMARY:JULIANE SCHÜTZAll Constraints Are Beautiful
DESCRIPTION:All Constraints Are Beautiful\nVideo- og fotoinstallasjon / Juliane Schütz / 2021 \nStop-motion animasjon\, inkjet print / Analog fotofilm\, ammoniakk\, alkohol\, aceton\, kullsyreholdig vann\, klor\, ild. \nAll Constraints Are Beautiful er en video- og fotoinstallasjon som bryter med den “normale” fotoprosessen – eksponering\, utvikling\, inntrykk – gjennom fysisk å manipulere en 35 mm filmrull. \nI motsetning til vanlig bruk der en fotofilm benyttes som\net lerret for en fotografs visjon av verden\, utforsker Schütz i dette prosjektet en ny og annen form for liv ved å la filmen utvikle sin egen uttrykksform. Gjennom å bearbeide mediematerialet med bruk av husholdningsremedier som ammoniakk\, vodka\, klorin\, neglelakkfjerner\, kullsyrevann og en lighter\, “fremkaller” Schütz filmrullens iboende kjemiske egenskaper. \nFilmen skaper dermed sin egen metahistorie\, prosessen i seg selv blir målet\, og den digitale dokumentasjonen av veien mot total ødeleggelse fanger øyeblikk av skjønnhet. \n\n—– \n\nVideo and photo installation / Juliane Schütz / 2021 \nStop-motion animation\, inkjet print / Analog photo film\, ammonia\, alcohol\, aceton\, carbonated water\, chlorine\, fire. \nAll Constraints Are Beautiful is a video and photo installation that disrupts the “normal” photo process – exposure\, development\, impression – through physical manipulation of a 35 mm film roll. \nIn contrast to common practice where a photo film is used as a canvas for a photographer’s vision of the world\, Schütz in this project explores a new and different form of life by letting the film develop its own form of expression. Through manipulating the media material using household remedies such as ammonia\, vodka\, chlorine\, nail polish remover\, carbonated water and a lighter\, Schütz “develops” the inherent chemical properties of the film roll. \nIn this way the film creates its own meta-story\, the process itself becomes the goal\, and the digital documentation of the path to total destruction captures moments of beauty. \n#nofilter #soakuplikethis \n\n\n\n\n\n\n\nJuliane Schütz is a media artist\, photographer and videographer from Jena\, Germany. Growing up in the German Democratic Republic\, her parents taught her how to improvise with what was available rather than grieving over the things that were not. Driven by these underlying convictions her childhood implied\, and experiencing some sort of epiphany when attending front-end dev manager Charlie Owen’s talk “All Constraints Are Beautiful” at the creators’ conference “beyond tellerrand” in Düsseldorf\, Juliane now deliberately incorporates the beauty of facing and mastering constraints into her daily life as an artist. She happily embraces and integrates all those little glitches\, mishaps and coincidences\, gives them room to grow\, and deliberately explores methods to “fail even better” the next time. \nBeing fascinated by the Hipstamatic app in the mid 2000s\, which allows you to apply random digital retro filters\, camera lenses\, film types or light leaks to your iphone photos in order to imitate analog photography\, Juliane soon picked up her first real film camera in order to create the same results from scratch. After years of experimenting with analog film in her kitchen\, she now presents her deep dive into the world of film-souping\, and how something as analog as the 35mm film rolls found its beautiful anthesis in her digitised present in Trondheim\, Norway in 2021. \n\n\n\n\njulieannenoying.com\n 
URL:https://teks.no/event/juliane-schutz/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/08/f_Scan20039.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20201107T130000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20201206T160000
DTSTAMP:20201101T184106Z
CREATED:20200722T183145Z
LAST-MODIFIED:20201101T184106Z
UID:11635-1604754000-1607270400@teks.no
SUMMARY:HISS | Magdaléna Manderlová
DESCRIPTION:HISS er en installasjon først produsert som bestillingsverk for gruppeutstillingen “The Earth / Current Way of Living” i 2019 i Galerie Emila Filly\, Ústí nad Labem i Tsjekkia.\n \nInstallasjonen er basert på en ekskursjon Manderlová gjorde til Nord-Böhmer-regionen samme år. I regionen ligger et enormt kullgruveområde\, og utvinningsvirksomheten har gjennom de siste par århundrene satt dype spor i landskapet.\n \nGjennom én uke gikk Manderlová over 100 km i deler av dette landskapet mens hun lyttet til omgivelsene. Hennes mål var å føle – og å møte – landskapet i et forsøk på å absorbere dets naturlige og kulturelle historier og samtidig utvide sine lydlige forestillingsevner.\n \nOmrådene hun undersøkte er forlatte og utenfor allfarvei\, ofte liggende mellom utvinningsstedene og de befolkede områdene. I denne installasjonen\, som består av et lyd- og bokverk\, inviterer Manderlová publikum publikum til å føle og utforske disse rommene.\n \n—\n \nLYDVANDRING I TRONDHEIM\nSom del av utstillingen leder Manderlová to lydvandringer\, den 31. oktober og den 8. november. Begge inneholder gruppelyttingsøvelser der deltakerne får innblikk i Manderlovás metoder og konsept for lytting til omgivelsene.\nGratis deltakelse. Påmelding til teks@teks.email.\n \nEKSKURSJON TIL LØKKEN VERK\n21. november vil Manderlová guide en ekskursjon til Løkken Verk (Orkla Industrimuseum\, www.oi.no)\, hvor HISS vil bli framført inne i den gamle koppergruva.\nGratis deltakelse inkludert felles buss til Løkken Verk. Begrenset plass. Påmelding til teks@teks.email.\n \n—\n \nHISS er tidligere vist på “Sound Occupations”\, STIFF Film Festival\, Rijeka\, Kroatia (2020)\, “EARTH / The Current Way of Living” i Galerie Emila Filly\, Ustinad Labem\, Tsjekkia (2019). HISS (lyd) kringkastes på RUMMUR radio (2020)\, Radio Space av Borealis festival for eksperimentell musikk (2020) og Girlmonster! på Radio Primavera Sound (2019). HISS (tekst) ble publisert på nytt på SOUNDEST nummer 6 (2020) og Fusion Journal\, Listening in the Anthropocene edition (2021).\n \nHISS er støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde.\n \n\nHISS is an installation first produced as a commissioned artwork for the group exhibition “The Earth / Current Way of Living” in 2019 at Galerie Emila Filly\, Ústí nad Labem in the Czech Republic.\n \nThe installation is based on an excursion Manderlová made to the North Bohemian region the same year. The region contains a major coal mining field\, and the traces of mining and extractivism have permeated the landscape over the last couple of centuries.\n \nDuring one week\, Manderlová engaged with this landscape by walking over 100 km while listening to the surroundings. Her aim was to feel – and to meet – the landscape\, to absorb its natural and cultural stories while widening her sonic imagination.\n \nThe areas she investigated are abandoned and off the beaten track\, often situated in-between the extraction sites and populated areas. In this installation\, which consists of a sound essay and a printed artist book\, Manderlová invites the audience to feel and explore these spaces.\n \n—\n \nSOUND WALKS IN TRONDHEIM\nAs part of the exhibition\, Manderlová leads two sound walks\, on October 31 and November 8. Both contain group listening exercises where participants gain insight into different methods and concepts for listening to the environment. Free participation. Registration at teks@teks.email.\n \nEXCURSION TO LØKKEN VERK\nOn November 21\, Manderlová will guide an excursion to Løkken Verk (Orkla Industrimuseum\, www.oi.no)\, where HISS will be performed inside the old copper mine. Free participation including shared bus to Løkken Verk. Limited space. Registration at teks@teks.email.\n \n—\n \nHISS has previously been shown at “Sound Occupations” at STIFF Film Festival\, Rijeka\, Croatia (2020)\, “EARTH / The Current Way of Living” at Galerie Emila Filly\, Usti nad Labem\, Czech Republic (2019). HISS (sound) was broadcasted on RUMMUR radio (2020)\, Radio Space by Borealis festival for experimental music (2020) and Girlmonster! on Radio Primavera Sound (2019). HISS (text) was republished on SOUNDEST issue 6 (2020) and Fusion Journal\, Listening in the Anthropocene edition (2021).\n \nHISS is supported by Arts Council Norway and the Fund for Sound and Vision.\n \n\n\n\n\n\nPhoto: Gard Aukrust \nMagdaléna Manderlová (f.1991 i Tsjekkia) er en kunstner med base i Trondheim\, Norge. Sammen med en MFA-grad fra Universitetet i Ostrava\, Tsjekkia (2015)\, og en MFA-grad fra Kunstakademiet i Trondheim\, NTNU (2018)\, har hun også en musikalsk bakgrunn som singer-songwriter og var aktiv i den tsjekkiske indiescenen 2010-18. De siste årene har hun opptrådt i sammenheng med eksperimentell musikk.\nHennes kunstneriske praksis er engasjert i grundige feltundersøkelser\, forankret i lyttepraksis. Hun er inspirert av- og arbeidet hennes er dannet gjennom dyp lytting og akustisk økologi. Arbeidene hennes tar ofte form som stedsspesifikke lydinstallasjoner eller lyd-essays som er sammensatt av feltopptak\, poetisk tekst\, refleksjoner og musikk.\n\n\n\n \n\n\n\nMagdaléna Manderlová (b.1991 in the Czech Republic) is an artist based in Trondheim\, Norway. Along with an MFA degree from the University of Ostrava\, Czech Republic (2015)\, and an MFA degree from Kunstakademiet i Trondheim\, NTNU (2018)\, she also has a musical background as a singer-songwriter and was active in the Czech indie scene 2010-18. In recent years\, she has been performing in the context of experimental music.\nHer​artistic practice is engaged with in-depth field investigations\, grounded in listening practice. She is inspired by and her work is formed by deep listening and acoustic ecology. Her works often take form as site-specific sound installations or sonic essays which are composed of field recordings\, poetic language\, reflections\, and musical elements.\n\n\n\n 
URL:https://teks.no/event/hiss-magdalena-manderlova/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/GEF_The-Earth_22-scaled-e1595547356151.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20191122T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20191229T160000
DTSTAMP:20191119T212659Z
CREATED:20190724T174126Z
LAST-MODIFIED:20191119T212659Z
UID:10999-1574445600-1577635200@teks.no
SUMMARY:Christian Blom
DESCRIPTION:al-Khowarizmis Mekaniske Orkester / Lyd- og skulpturinstallasjon / Christian Blom\, 2014 \nTreverk\, svart stål\, hesjestreng\, gitarstreng\, kobbertråd\, gummistrikk\, blikkboks\, fiskesene\, hyssing\, sytråd\, blylodd\, bjelle\, fløyte\, belg\, lys\, elektronikk\, programvare og datamaskin.  \nDet finnes en liten knapp opplyst av en diode\, denne er montert på et stativ som stikker ut fra installasjonen. Grensesnittet mot publikum minner om teknisk museum og modelljernbanens startknapp. Når dioden er opplyst kan publikum trykke for å sette i gang en musikk og al-Khowarizmis Mekaniske Orkester spiller et forslag til en musikk\, som for å si: dette kan også være musikk\, eller: slik kan man organisere lyd\, lys og bevegelse i et musikalsk forløp.  \nDen automatiserte komponisten\, programvaren\, er konstruert som en samling terninger\, metronomer og rastere. Ved å trykke på knappen utløser man et vell av terningekast som setter rammer for hva musikken kan være ved å tallfeste yttergrenser for musikkens parametere. Rastrenes masketetthet velges\, og metronomene settes i gang. Tempo skal være mellom 50 og 70 slag pr. minutt\, 30 prosent av disse slagene slipper gjennom og skaper en ujevn rytme som fordeler seg over tre instrumenter i to sjikt. Man får en porøs sats med lange mellomrom\, og forhåpentligvis har strengene eller fløyten falt på valget av lengre toner\, hvorpå man vil få linjer mot en bakgrunn av punkter\, en musikalsk arketype\, alternativt faller musikken fra hverandre. Tids- intervallene blir for lange\, tempoet synker og til slutt rakner satsen fullstendig. Andre ganger faller instrumentene inn i samme sjikt og spiller det de tror oppfattes som unisont.  \nDette nesten samtidige er en røre av vilje til å være presis som i praksis butter i de mekaniske leddene og den fysiske verdens særegne utfordringer – tyngdekraft og annen motstand man skal finne seg i. Men det kan bli en unison musikk i lytterens hode. Om man skjønner hvor musikken vil og legger til det som mangler\, da limer man hendelser sammen til enheter og skaper en taktfast haltende gange.  \nDet er i gråsonene blant mulige musikker at verket kan bli interessant. Al-Khowarizmis Mekaniske Orkester på sitt beste legger frem mulige forbindelser der lytteren kan veve sin musikk utifra tilgjengelige tråder. Et utgangspunkt hvor musikk er noe lytteren skaper ved aktivt å lytte strukturer inn i et sonisk materiale. I ytterste konsekvens fjerner dette behovet for komponisten. Påstanden er et ytterliggående synspunkt men ikke uten et fnugg av sannhet. Og dette fnugget er basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkesters musikk. \nChristian Blom mottok Spellemannsprisen 2017 i kategori Samtid for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester. \n— \nEN \nal-Khowarizmis Mechanical Orchestra / Sound and sculpture installation / Christian Blom\, 2014 \nThere is a small  button lit by a diode. It´s mounted on an arm that sticks out of the installation. This interface reminds one of something from a technical museum and a start button for a model railway. When the diode is lit the audience can press the button to start al-Khowarizmis Mekaniske Orkester to play a suggestion for music\, as if to say\, this can also be music\, or\, here’s a way to organize light\, sound and movement in a musical fashion. \nThe automated composer\, the software\, is constructed like a collection of dice\, metronomes and grids. By pushing the button you roll the dice which sets the framework for what the music can be by numerating the fringes of the musics parameters. The mesh size of the grid is decided on and the metronomes start. The tempo is to be between 50 and 70\, 30 percent of the beats are let through the grid and distribute themselves among three instruments in two layers. You get a brittle music\, long intervals of silence and maybe a string or the flute has chosen longer notes\, in which case you’d get a line against a background of points\, a musical archetype. As an alternative the music falls apart. The intervals become too long\, the tempo slow down and eventually the points fail to connect. Other times all the instruments fall into one layer\, and perform what they think of as a unison. This almost unison is a batter of will to be precise which unfortunately\, and efficiently\, is stopped by mechanical joints\, friction and the special challenges of the physical world – gravity and all sorts of resistance one has to put up with. But it can be a unison music in the listeners head. If you understand where the music wants to go and add what’s missing. Then you are gluing it together and creating a steady\, limp trot. \nIt’s in the grey areas among possible musical suggestions that this work can become interesting. al-Khowarizmis at its best present possible connections where the listener can weave his or her own music from the available threads. A point of departure where music is something the listener creates by actively structuring  the sounds into a sonic matter through the sheer force of listening. In its utmost consequence this does away with the composer. The statement is polemic\, but not without a shred of truth. And this shred is the basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester’s music. \nChristian Blom is currently serving as the Director at Notam\, the Norwegian center for technology\, arts and music. Blom recently completed a degree in artistic research on the topic of transmedial composition. In recent years he has received both an Edvard award and a Spellemann  award. \nAs an artist Blom works in music composition\, installation art and performance\, as a solo artist and in collectives. He has received commissions from NRK\, Bit20-ensemble\, asamisimasa\, Ensemble Ernst\, Ellen Ugelvik\,  Eir Inderhaug\, NUSO\, NOTAM and Ny Musikk amongst others. His main collaborators are Verdensteatret\, Winter Guests and Ellen Røed. Blom’s work has been showed at Ircam\, Empac\, Shanghai Biennale\, National Art Museum of China\, Guangzhou Art Museum\, Audio Art Festival Krakow\, Lydgalleriet\, Metamorf\, PS122 New York\, Ultima\, Steirischer Herbst\, Theatre Der Welt\, Philadelphia Live Arts Festival\, Nordic Music Days\, World Music Days and several other national and international institutions. \nDrawing by Paul the Robot (Patrick Tresset)
URL:https://teks.no/event/christian-blom/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Concert,Exhibition,Installation,Meta.Morf Retrospective,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/al_khowarizmis_oversikt-3.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20191011T190000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20191117T160000
DTSTAMP:20191002T120201Z
CREATED:20190725T195829Z
LAST-MODIFIED:20191002T120201Z
UID:11092-1570820400-1574006400@teks.no
SUMMARY:Gunhild Mathea Olaussen
DESCRIPTION:Gunhild Mathea Olaussens installasjon «Interferens» tar utgangspunkt i interferens og svevninger i vårt menneskelige sanseapparat\, som fenomen\, metode og kunstnerisk tematikk. Arbeidet er komponert i polyrytmikk over et utvidet stemmespekter av atten interfererende glassplater\, gips og fargepigment\, kvinnevokal\, og partitur trykket i letterpress. \nInterferens oppstår i det to eller flere bølger opptrer på samme sted og danner et nytt bølgemønster. Interferens mellom to lydbølger med nesten samme frekvens\, genererer en tredje tone i vår lytting\, dette fenomenet kalles svevninger. Interferens viser også til en interfererende handling\, noe som blander seg med\, forstyrrer – et møte mellom flere komponenter\, en forskyvning\, en polyfoni av stemmer som samlet danner en ny sameksistens. \nArbeidet søker å implementere interferens i grenselandet mellom materialitet og sansing\, og åpne et refleksjonsrom der en forskjøvet opplevelse av fysisk autonomi kan oppstå. \n\nProsjektet er støttet av Fond for lyd og bilde/Kulturrådet\, NOTAM og Regionale prosjektmidler for visuell kunst/ Kunstsentrene i Norge. \n\nInterference \nA meeting\, a change of paths.\nA polyphony of voices\, creating a New.\nNew patterns\, new coexistences\, new forms.\nSomething obvious\, something fragile.\nSomething barely noticeable. \nI am interested in this micro perspective\, this is where offset happens.\nThis is where we ought to listen. \nAn assemblage of soft forces\, barely visible dissonances.\nA resonance of coexistence.\nA growth. \n\nGunhild Mathea Olaussen (NO) is an interdisciplinary artist\, specialized in scenography and sound art. Her recent work explores somatic perception through soundscapes\, where space\, material\, body and time are treated as equal parts of the composition. Her work is driven by her interest in tactility\, embodied experience and dramaturgical sociology. She is currently an artistic research fellow at the Norwegian Theatre Academy\, working on her project entitled Responsive Space. \nOlaussen’s diverse works in scenography\, music and installations have been exhibited in galleries\, site-specific areas\, public areas and at theatre/dance/musical venues in Norway\, Europe\, Asia and the US over the last ten years. The works include solo work\, self – initiated projects\, curated and commissioned work\, and collaborations with a number of artists. Amongst others\, she has been collaborating with Ingvild Langgård on the musical project Phaedra who have received great reviews in publications such as The Wire and Uncut\, and Fiksdal/Langgård/Becker on the award-winning dance performance Night Tripper (2012)\, which has toured Europe and the US the last five years. \nOlaussen holds a BA in Aesthetics and Art from the University of Oslo\, and a BA in Scenography from The Norwegian Film School/ Oslo National Academy of the Arts. She has also studied Theatre Design at Rose Bruford College (London) and Romerike folkehøgskole in Norway. In 2012 she was awarded the Norwegian State´s Working Grant for young artists\, and has later been in the jury for the same grant. Olaussen is currently a member of the board of directors of the Production Network for Electronic Art\, Norway (Pnek)\, and was from 2016 – 2018 a part of the board of directors of Norwegian Scenographers Union (Nsc) .
URL:https://teks.no/event/gunhild-olaussen/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/Interference-Gunhild-Olaussen-72dpi-1.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20190616T130000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20190619T190000
DTSTAMP:20190616T111438Z
CREATED:20190616T102419Z
LAST-MODIFIED:20190616T111438Z
UID:10902-1560690000-1560970800@teks.no
SUMMARY:The Big Challenge: The Iron Ring
DESCRIPTION:Mixed media-installasjon: Imperata cylindrica gress / Jern-artefakter / Video / Bok \nCecilia Jonssons installasjon THE IRON RING er del av NTNU’s vitenskapsfestival THE BIG CHALLENGE\, Søndag 16. til onsdag 19. juni. Åpningstider under festivalen fra 12.00 til 18.00 hver dag. \nLes alt om utstillingen her! \n\nMixed media installation: Imperata cylindrica grass / Iron artefacts / Video / Book \nCecilia Jonsson’s installation THE IRON RING is part of the NTNU science festival THE BIG CHALLENGE between Sunday 16th and Wednesday 19th of June. Festival opening hours are from 12 PM to 6 PM each day. \nRead all about the exhibition here!
URL:https://teks.no/event/the-big-challenge-the-iron-ring-cecilia-jonsson/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Event,Exhibition,Installation,Mixed Media
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/06/teks.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20190607T190000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20190804T170000
DTSTAMP:20210911T125858Z
CREATED:20190131T145822Z
LAST-MODIFIED:20210911T125858Z
UID:10469-1559934000-1564938000@teks.no
SUMMARY:THE IRON RING – Cecilia Jonsson
DESCRIPTION:THE IRON RING | Cecilia Jonsson\, 2013 \nMixed media-installasjon: Imperata cylindrica gress / Jern-artefakter / Video / Bok \nDer ”grønn gruvedrift” sikter mot en generelt mer bærekraftig drift\, utforsker The Iron Ring i stedet hvordan forurensede gruveområder kan brukes til å utvinne metaller fra planteliv rundt gruvene og på samme tid restituere områdene. I dette prosjektet har  24 kg jernkontaminert gress fra et gruveområde blitt omgjort til en 2 gram tung jernring. \nJern er essensielt for å opprettholde liv og har en lavere toksisitet enn andre metaller. Svært omfattende eller forlatte gruveområder har imidlertid ført til at metallutslipp har økt radikalt med store skader på økosystemet som konsekvens. Jern-hyperakkumulerende planter kan trekke ut uorganisk jern fra jordsmonnet og trives derfor i slike områder. Plantene tar til seg metallet og innkapsler det i ekstremt høye konsentrasjoner i røtter\, stilker og blader. For å effektivt rense forurenset jord med denne type vekster må imidlertid prosessen baseres på menneskelig interaksjon gjennom innhøsting. Plantenes biomasse må fjernes fra bakken før plantene visner om høsten og metallet tilbakeføres jordsmonnet. Innhøsting bidrar i tillegg til fremvekst av nye planter og sikrer videreføring av renseprosessen året etter. \nThe Iron Ring gjør nytte av det naturlig viltvoksende gresset “Imperata Cylindrica”. Dette er en aggressiv og viltvoksende gresstype med en noe oversett egenskap til å hyperakkumulere jern. Innhøsting av gresset kan blant annet bidra til økologisk rehabilitering av forlatte jerngruveområder. \nI The Iron Ring tas publikum med gjennom prosjektets ulike forsøk\, fiaskoer og triumfer. Utvinningsprosessen er utført i nært samarbeid med lokale bønder\, smeder\, forskere og teknikere. Installasjonen består av videodokumentasjon og ulike gjenstander som forteller om de syv kronologiske trinnene som var påkrevd for å skape en jernring fra 24 kg gress\, høstet fra en forsuret elvebredde i et landskap totalt forvandlet av 5000 års  gruvedrift. \nProsjektet inkluderer i tillegg en bok inneholdende et visuelt essay om prosessen bak The Iron Ring\, en tekst som ser på prosjektet fra et miljøvernsperspektiv og en tekst av professor James Jackson Griffith som drøfter The Iron Ring fra et økofilosofisk perspektiv. \n— \nEN \nTHE IRON RING \nMixed media installation: Imperata cylindrica grass / Iron artefacts / Video / Book \nWhile “green mining” aims for a more ecological approach to mining metals\, The Iron Ring explores how contaminated mining grounds may benefit from the mining of metals. For The Iron Ring\, 24 kg of iron-tainted grass was removed from contaminated mining grounds and transformed into a ring of 2 g metallic iron. \nIron is considered very important to life in general and has a lower toxicity than other metals. Extensive or abandoned metal mines and industrial activities have\, however\, caused metal releases into the ecosystem to accelerate and reach toxic levels. So-called iron hyper-accumulating plants are tolerant to inorganic iron and can grow on these degraded grounds. There they extract the metal from the soil to store it in very high concentrations inside their roots\, stems and leaves. The means of “cleaning” the polluted soil however\, is a periodical commitment that relies on human interaction: harvest. The plants’ metal enriched biomass (in other words\, their contaminated biological materials) needs to be removed from the ground before the plants by season wilt and the extracted metal reverts back to the soil. So that after the harvest is removed\, new sprouts can grow to continue the decontamination process. \nThe project elaborates on the possibilities to utilise the cleansing process of the naturalised\, wild growing grass: Imperata cylindrica. An invasive vile weed\, which overlooked tolerance and ability to hyper accumulate iron inside its roots\, stems and leaves are left un-utilised. The Iron Ring proposes to harvest the grass for the purpose of extracting the ore that is inside them. The result is a scenario for iron mining that\, instead of furthering destruction\, could actually contribute to the environmental rehabilitation of abandoned metal mines. \nThe Iron Ring installation takes a visitor through the project’s trials and failures\, in a process of close collaboration with smiths\, scientists\, technicians and farmers met along the way. The installation consists of artefacts and video documentation that reports on the seven chronological steps that were required to create an iron ring out of 24 kg of grass harvested from the acidic river banks of a landscape in Spain severely transformed by opencast mining. \n  \nPhotos: Stina Glømmi & Carina Hesper. Video stills: Cecilia Jonsson \n\nThe Iron Ring er utviklet med støtte fra | The Iron Ring is developed with support from: \nPNEK – Produksjonsnettverk for elektronisk kunst / V2_ Institute for Unstable Media / Norsk Kulturråd.  \nSpesiell takk til | Special thanks to: Linda Tulldahl / Silvia Czaia / Antonio Serrano / Laboratory Services International / Eric Hulsman / Thijs van de Manakker / Marnix de Nijs / Eva Brita Åkerlund / Odd B. Gaustad\, Rolls-Royce Bergen Foundry / Toni Bogdanoff & Esbjörn Ollas\, School of Engineering\, Jönköping University. \n\nCecilia Jonsson (1980 SE/NO) is a visual artist whose research-based projects spans from installation\, sculpture\, sound\, image and kinetic works. Her work is informed by scientific methods and often consists of site-specific\, artistic interpretations of phenomena and processes of nature. The projects are developed as investigations of physical and ideological properties of the raw materials that form the basis of human existence\, from origins deep down in the earth\, to the extraction\, transformation and global exploitation. \n​Jonsson is interested in how matter and material things can participate in\, influence and mobilize a variety of social processes as well as the elasticity of both materiality and agency when they take different expression in different disciplinary traditions. By coordinating objective research methods with personal subjective experience\, her work fuses biology and history with a materiality that intersects arts\, sciences\, environmental politics\, aesthetics and technology in a contemporary alchemy. \n​Cecilia Jonsson holds an Master in Fine Art from the Bergen Academy of Art and Design and the Nordic Sound Art Program. Her artistic work has been shown internationally in numerous exhibitions and has received awards such as the COAL Art and Environmental Prize (nominee 2018)\, the Prix Ars Electronica\, Hybrid Art (Honorary Mention 2017)\, Bio Art & Design Awards (Award 2016) and the VIDA 16.0 International Awards (2nd Prize 2014). \nwww.ceciliajonsson.com \nPhoto: Miriam Solvang Dein
URL:https://teks.no/event/cecilia-jonsson/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Event,Exhibition,Installation,Mixed Media
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/05/203bbb_80d289704f4341cca3dc114f30b5fabbmv2-e1558360655731.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
END:VCALENDAR