BEGIN:VCALENDAR
VERSION:2.0
PRODID:-//T.E.K.S. - ECPv6.17.0//NONSGML v1.0//EN
CALSCALE:GREGORIAN
METHOD:PUBLISH
X-WR-CALNAME:T.E.K.S.
X-ORIGINAL-URL:https://teks.no
X-WR-CALDESC:Events for T.E.K.S.
REFRESH-INTERVAL;VALUE=DURATION:PT1H
X-Robots-Tag:noindex
X-PUBLISHED-TTL:PT1H
BEGIN:VTIMEZONE
TZID:Europe/Oslo
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20180325T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20181028T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20190331T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20191027T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20200329T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20201025T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20210328T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20211031T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20220327T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20221030T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20230326T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20231029T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20240331T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20241027T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20250330T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20251026T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20260329T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20261025T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20270328T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20271031T010000
END:STANDARD
END:VTIMEZONE
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20260123T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20260322T160000
DTSTAMP:20260118T134203Z
CREATED:20251230T130012Z
LAST-MODIFIED:20260118T134203Z
UID:14486-1769191200-1774195200@teks.no
SUMMARY:…I Caribou Because You Do
DESCRIPTION:Utstilling @ TEKS.studio / 23. januar – 22. mars\, 2026\nÅpning fredag 23 januar kl. 18.00 – 20.00\n— \nArnfinn Killingtveit / …I CARIBOU BECAUSE YOU DO \nLydinstallasjon\nMixed media; reinsdyrskinn\, reinsdyrhorn\, flerkanals lyd\, div. elektronikk \n…I Caribou Because You Do er\, for å si det enkelt\, et verk av reinsdyr\, en huleformet Frankenstein\, et beist laget av deler fra over femti dyr med et mylder av pels og gevir som tilsynelatende har vokst ut av sine proporsjoner. \nVerket er i tillegg en sonisk entitet som synger spøkelsessanger fra minner om natten før slakten. Et generativt lydbilde laget av rene\, så vel som manipulerte feltopptak. Evig endrende\, alltid interagerende med seg selv og enhver besøkende som våger seg inn i den pelsbelagte og taggete hulen.  \n…I Caribou Because You Do henter inspirasjon fra blant annet en av våre tidligste kjente myter; den kosmiske jakten\, en urgammel myte funnet igjen over hele verden og som kan tidfestes flere tusen år før vår sivilisasjons inntreden.  \nEn av de viktigste matkildene for folkegruppene som kom til Skandinavia ved å følge isbreenes tilbaketrekking\, var villreinen (Caribou/Karibu) – Rangifer Tarandus. I Norge i dag er reindriftsnæringen i stor grad assosiert med samene\, men den var livslinjen til de første menneskene som innvandret sørfra for rundt titusen år siden. Fra nylige oppdagelser rundt Aurdalsfjellene fremgår det at omfattende fangst av villrein var en instrumentell del av å bygge opp økonomier i tidlig jernalder\, noe som i norsk sammenheng har vært et vesentlig bidrag til nasjonsbyggingen.  \nLydmaterialet er basert på feltopptak gjort utenfor Stensaas Reinsdyrslakteri kvelden før slakt\, tirsdag 21. oktober 2025. Det er også her jeg har ervervet alt av skinn og gevir som er brukt i installasjonen. \nDe råe lydopptakene med dyrene som tasser rundt inne i innhegningen\, grynter\, tisser\, porter som knirker\, vind som blåser\, lyder fra nærliggende bygninger som kjølevifter og lufteanlegg\, med en og annen bil som kjører forbi i det fjerne\, viste seg å bli til et nokså nifst og spøkelsesaktig lydbilde.  \nAlle dyrene som er med på opptakene var døde dagen etter. Å innse dette mens jeg – helt alene i mørket – arbeidet med å ta opp lyd ble en skjellsettende opplevelse.  Nok en påminner om at den evige sirkelen av liv og død\, kreasjon og ødeleggelse aldri slutter.  \nVi er alle en del av det evige kretsløpet. Både på et makrokosmisk og et mikroskopisk plan\, metaforisk og bokstavelig. Vi kan forsøke å distrahere oss vekk fra dette faktumet så mye vi kan\, men det gamle mottoet gjelder fortsatt – memento mori – husk at du skal dø.  \nOg i samme slengen –memento mor di – for vi fødes jo stadig også\, her på jorda. Så memento Gaia også. Og memento Galaxia. Og memento Multiversia. Og memento det som er enda større og mer uforståelig og som vi enda ikke har noe begrep for. Eller\, om man har en dårlig dag eller dårlig hukommelse: memento nihil. Kan ikke gå rundt å huske alt hele tida heller. \nArnfinn Killingtveit \nTrondheim\, desember 2025 \n\nArnfinn Killingtveit er en multi-disiplinær artist fra Trondheim som jobber i kryssilden mellom den musikalske undergrunnen og samtidskunstfeltet. Han utforsker det dynamiske forholdet mellom natur og teknologi\, både med materialbruk så vel som tema\, og henter ofte inspirasjon fra både urhistorie\, myter og narrativer fra vår egen samtid.  \nMed bakgrunn i eksperimentell elektronisk musikk og lydkunst\, fremtrer ofte multikanals generative komposisjonssystemer i hans verker\, som oppfører seg som små økosystem\, evigendrende og konstant påvirket av hva som skjer i sine elektromagnetiske og soniske omgivelser\, både påvirket av hva de selv gjør\, så vel som eksterne faktorer\, for eksempel nærværet av et besøkende publikum.   \nLydverkene er som oftest integrert i en skulpturell kontekst\, hvor de senere verker har hatt et sterkt fokus på materialer som trær\, stein\, bein\, skinn\, pels\, horn og gevir. \n— \nwww.arnfinnkillingtveit.com \nPortrettfoto: Veronica Auset / Illustrasjonsfoto: A. Killingtveit
URL:https://teks.no/event/killingtveit/
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/12/forslag3-web.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20251114T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20260104T160000
DTSTAMP:20251115T133203Z
CREATED:20251025T113509Z
LAST-MODIFIED:20251115T133203Z
UID:14340-1763143200-1767542400@teks.no
SUMMARY:In Violent Silence Horror is Born
DESCRIPTION:Espen Tversland (Video) m/ Gyrid Nordal Kaldestad (Lyd)\nIn Violent Silence Horror is Born (2025) / Video  \n14. november 2025 – 4. januar 2026 \nIn Violent Silence Horror is Born\nText by Vanina Saracino \nThe era we live in is often referred to as the Anthropocene\, which translates from Greek as the “age of humans”. It is a time when our actions\, our systems\, our debris\, shape the environment with more force than tectonic shifts\, and with more violence than climatic or biological processes\, with consequences that are difficult to predict and even harder to redirect. Espen Tversland’s In violent Silence Horror is Born turns to this condition and reflects on the responsibility humans bear today; essentially\, on what it means to be human. \nFour vertical screens\, arranged in a semi-circle\, enclose the viewer in an embrace that feels at once tender and lethal. Through open-source AI\, Tversland’s personal image archive (private photographs alongside material from earlier works) undergoes perpetual transformation\, evolving through several generations of reuse. Images layer and morph into one another: a painting\, a face\, a body\, a tree branch\, a chair\, a bird; they distort and dissolve\, generating more faces\, more limbs\, more bodies in an endless flux. From these metamorphoses\, figures emerge to perform actions that are fleetingly recognizable (acts of labor\, intimacy\, service\, divination) before spiraling into otherness; uncanny and sometimes monstrous worlds that could and could not come into being.  \nThe haunting sound by Gyrid Nordal Kaldestad emerges as the breath and pulse of a distant human creature. It inhales and exhales at a controlled pace\, regulating through the lungs the blood\, the nerves. When things falter\, we steady our breathing. We tell ourselves that everything will be alright. From this constant breath\, voices echo like sirens; a soothing yet ominous chant\, that may be both an acceptable prophecy and a divine threat. \nThe planet itself is a metabolic machine that digests us all\, and the work operates in parallel as a digestive engine for images. It takes in and expels\, takes in and expels. Like everything else\, it cannot create or destroy\, only transform matter into other matter\, vibrance into other vibrance\, signal into other signal. Across its 48 minutes\, countless human faces appear: suspended\, reflective\, waiting\, sometimes suffering\, sometimes suffocating. Their meaning shifts with our own state as we look. Strange and familiar at once\, they find coherence in contact and severance\, mutation and conjunction. They are open processes\, provisional mirrors: what do you see in them? At times they seem empty\, their bodies caught in a suspended state that is neither life nor death\, but both simultaneously. The tempo slows down: to observe\, to think. These faces never smile. In Tversland’s AI cosmos\, the human is evanescent\, atomized\, bent into impossible positions by labor and fatigue\, increasingly alone. \nThe title draws inspiration from Erland Kiøsterud’s Stillhetens Økologi\, which also reflects on humanity’s place within planetary processes. Kiøsterud observes that nature itself has no moral or ethical intent: when our exploitation of ecosystems undermines the very conditions that sustain us\, this is not wrong or right from nature’s perspective. The system as a whole will recover\, mutate\, regenerate; life will continue its uninterrupted stream\, rebuilding itself from the smallest microbe up to the largest organism\, but humans may not be there to witness it. Everything may be doomed for us. And yet\, everything is going to be alright. \n  \n\nEspen Tversland (f. 1970\, Kristiansand) er billedkunstner utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo (1998–2002). Han bor og arbeider i Brønnøysund\, hvor han driver det kunstnerstyrte initiativet Hullet. \nTversland arbeider med video\, animasjon\, digitale trykk\, maleri\, grafikk og tegning. Verkene hans oppstår ofte gjennom en åpen prosess der gamle ideer settes i spill med ny kunnskap og uventede sammenhenger oppstår. Han er opptatt av hvordan teknologi påvirker menneskelige erfaringer\, og kombinerer digitale verktøy med klassiske teknikker for å skape verk som både er detaljerte\, lekenhetspregede og reflekterende. \nSiden 2020 har kunstig intelligens vært en del av praksisen hans. Han utvikler egne metoder som gir KI en aktiv rolle i skapelsesprosessen\, samtidig som han bruker teknologien til å stille spørsmål ved minner\, identitet og vår forestilling om virkelighet. For Tversland er KI et verktøy\, ikke en erstatning for menneskelig erfaring. \nHan har vist arbeider ved Agder Kunstsenter\, NNKS\, Konstmuseet i Norr (Kiruna) og deltatt på The Arctic Circle Expedition på Svalbard. Hans videokunst har vært vist på festivaler i Europa\, USA og Mexico. I 2023 mottok han juryens pris på Nordnorsken for verket Nowhere the Arctic Absurd. \nFoto: Martin Losvik \nGyrid Nordal Kaldestad er komponist og utøver fra øya Stord i Sunnhordland.  \nHun har bakgrunn fra improvisasjon og elektroakustisk musikk og jobber med vokal/sang\, live elektronikk\, feltopptak og tekstskriving til bruk i komposisjoner\, fremføringer og installasjoner. Hun har jobbet som komponist og musiker i teater- og danseforestillinger hvor live elektronikk og elektroakustiske lydbilder har vært en sentral del av uttrykket. Hun er ofte involvert i tverrfaglige prosjekter som søker å sidestille kunstuttrykk.  \nI september 2024 avsluttet hun sin kunstneriske PHD ved Intitutt for musikk ved NTNU. Samarbeidspartnere de siste årene har vært lyskunstner Evelina Dembacke\, danser og koreograf Siri Jønvtedt\, videokunstner Espen Tversland\, musikere/komponister Anne Hytta\, koreograf Anna Nordanstedt\, danser og koreograf Marie Rechsteiner\, komponist og musiker Heather Frasch\, komponist og musiker Are Lothe Kolbeinsen\, komponist og musiker Klaus Ellerhusen Holm og musiker Eira Bjørnstad Foss. Hun har også gjort flere samarbeid med den Montrealbaserte perkusjonskvartetten Architek Percussion. Hun har for tiden flerårig arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend\, og arbeidet med denne installasjonen er realisert som en del av stipendet. \nFoto: Hallvar Bugge Johnsen
URL:https://teks.no/event/tversland-kaldestad/
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,KI,Kunstig_intelligens,Sound-installation,Upcoming,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/10/Espen-Tversland.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250926T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20251109T160000
DTSTAMP:20251031T141204Z
CREATED:20250912T122445Z
LAST-MODIFIED:20251031T141204Z
UID:14301-1758909600-1762704000@teks.no
SUMMARY:Kunst etter KI (Art After AI)
DESCRIPTION:Kunst etter KI \n— 10 kunstnere uten puls \nGruppeutstilling \nJohanna Andersson & Lars Bergman (SE/Sápmi) / David Clarke (US) / Aria Singh (IN/UK) & Max Thompson (UK) / Yirrkala Dhunba (AU) / David Kim (DE) / Elias Novák (CZ) / Kaelen Varga (CZ) / Sofia Anwarian (IR/FR). \nHva skjer med kunsten etter kunstig intelligens? Hvordan har den endret seg? Eller blitt til? Hvordan vil den endre seg etter hvert som KI utvikler seg? Hvordan oppfattes kunst skapt av KI? Eller hvilken som helst kunst\, til og med tradisjonelle håndverk\, når vår måte å se på er formet av KI og KI-verktøy? Hva med autentisitet? Originalitet? Håndverk og teknikker som tok kunstnere år i å mestre? Hvem er forfatteren bak KI-genererte bilder? Eller KI-samskapte verk? Kan maskiner dele forfatterskap med mennesker? Er fremtidens kunstner en prompt-ingeniør? \nDette er noen av spørsmålene Kunst etter KI stiller. Samtidig viser utstillingen hvordan kunsten er forandret for alltid. Det finnes ingen vei tilbake. Ingen retur til gamle måter å se på. Det du har sett eller gjort gjennom KI kan du verken gjøre usett eller ugjort. \nUtstillingen viser kunstnere først presentert i EE Journal #4: Art After AI (2023). Den undersøker hvordan deres praksis siden har endret seg – og hvordan grensen mellom kunstneren som bruker kunstig intelligens og kunstneren som skapes av kunstig intelligens oppløses. \nDe åtte verkene er slående manifestasjoner av en fremtid full av brudd\, overraskelser og uvurderlige nye erfaringer. Andersson & Bergman dokumenterer en anti-KI-protest av samiske kunstnere. Clarkes robotkompanjong viser sitt første KI-maleri. Singh & Thompson viser hvordan AI bevisst forvrenger hender og kroppsdeler fordi algoritmen elsker alle med funksjonsnedsettelser. Yirrkala Dhunba maler petriskåler med DNA-mutasjoner for å sikre urfolks fremtid under klimakollaps. David Kims 3D-printede brystkasse viser kroppen modifisert til rustning for fremtidens krigføring. Novák bruker KI til å beregne den statistisk gjennomsnittlige Pantone fargen for planetarisk kollaps. Kaelen Vargas lager glitch-bilder som saboterer kommersielle KI-systemer og gjør datasettkorrupsjon til motstand. Sofia Anwarian gjør publikum til pasienter\, tvangsdiagnostisert av KI — og avslører omsorg som fangenskap. \nEn web-versjon av utstillingen er tilgjengelig på artafter.ai (01.11.2025 – 31.03.2026) med kunstnertekster\, intervjuer\, bilder og videoessay. \nKuratorer: Stahl Stenslie og Zane Cerpina\nProdusert og finansiert av TEKS – Trondheim Elektroniske Kunstsenter\nUtstillingen er del av The Wrong Biennale 2025 — thewrong.org \n— \nUtstillingen er del av TEKS’ program Kunst etter KI initiert i 2025 og ser på virkningene av nye KI-teknologier i kunstfeltet. Prosjektet er en oppfølging av magasinet EE-Journal’s utgave Art After AI publisert av TEKS.press våren 2023. Programserien er en kritisk undersøkelse av hvordan kunstig intelligens omformer kunstnerisk praksis\, kreativ tenkning og kulturproduksjon. Hvilke nye uttrykksformer muliggjør KI? Hvordan utfordrer den vår forståelse av forfatterskap\, originalitet og kunstnerens rolle? Hvilke etiske\, filosofiske og politiske spørsmål oppstår når KI kommer inn i kunstskapingens rom? \nArt After AI \n— 10 artists without pulse\nGroup exhibition \nJohanna Andersson and Lars Bergman (SE/Sápmi) / David Clarke (US) / Aria Singh (IN/UK) and Max Thompson (UK) / Yirrkala Dhunba (AU) / David Kim (DE) / Elias Novák (CZ) / Kaelen Varga (CZ) / Sofia Anwarian (IR/FR). \nWhat happens to art after artificial intelligence? How has it changed? Or been made? How will it change as AI evolves? How—and who—will perceive art made by AI? Or any art\, even traditional crafts\, once our vision has been shaped by AI and its tools? What about authenticity? Originality? Crafts and techniques that took artists years to master? Who is the author behind AI-generated images? Or AI co-created works? Can machines share authorship with humans? Is the artist of the future a prompt engineer? \nThese are some of the questions Art After AI asks. At the same time\, the exhibition shows how art has been changed forever. There is no going back. No return to an old way of seeing. You cannot unsee what you have seen through the lens of AI. \nThe exhibition revisits artists first featured in EE Journal #4: Art After AI (2023)\, investigating how their practices have shifted since—and how the line between the artist using AI and the artist made by AI is dissolved.  \nThe eight artworks are striking manifestations of a future full of ruptures\, surprises\, and priceless new experiences. Andersson & Bergman documents an anti-AI protest by Sámi artists. Clarke’s robot companion shows its first AI painting. Singh & Thompson’s AI-generated image shows distorted hands affirming how AI loves those with disabilities. Yirrkala Dhunba paints petri-dishes with DNA mutations to secure indigenous futures under climate collapse. David Kim’s 3D-printed ribcage presents the modified body as armor in future warfare. Novák uses AI to calculate the statistical “average color” and pantone swatch of planetary collapse. Kaelen Varga’s glitch image series sabotages commercial AI systems\, turning dataset corruption into resistance. Sofia Anwarian turns her audience into patients\, held until AI finds a diagnosis — revealing care as captivity. \nThe exhibition is also available online at artafter.ai (01.11.2025 – 31.03.2026) with artist texts\, interviews\, images\, and video essays. \nCurated by Stahl Stenslie and Zane Cerpina\nProduced & financed by TEKS – Trondheim Electronic Arts Centre\nPartner exhibition at The Wrong Biennale 2025 — thewrong.org \n— \nThe exhibition is part of the Art After AI program initiated by TEKS in 2025. It explores the profound impact of AI technologies on contemporary art. The project is a follow-up to the EE Journal’s issue Art After AI published by TEKS.press in spring 2023. The program critically investigates how artificial intelligence is transforming artistic practice\, creative thinking and cultural production. What new forms of expression does AI enable? How does it challenge our understanding of authorship\, originality and the role of the artist? What ethical\, philosophical and political questions arise when AI enters the domain of art creation? \n  \n\nAI Loves Me (2023)\nAria Singh (IN/UK) & Max Thompson (UK) \nSingh’s series Limbless and Limitless\, developed together with UK-based artist Max Thompson\, reclaims AI’s warped renderings of human bodies — missing fingers\, twisted limbs\, fractured forms. Where others see glitch\, Singh and Thompson see affection: a recognition that AI does not erase imperfection but mirrors it back in unexpected ways. AI Loves Me asserts that disabled and non-normative bodies are not rejected by AI but reimagined\, even cherished\, through its errors. The work is both intimate and defiant\, positioning glitch aesthetics as a site of empowerment. By embracing what AI gets “wrong\,” the artists reframe error as a form of solidarity. The series resists ideals of perfection coded into technologies of vision\, instead proposing that brokenness itself can be a site of healing. \nAria Singh and Max Thompson are UK-based artists working collaboratively with AI\, embodiment\, and glitch aesthetics. Their joint practice challenges normative ideals of beauty and reframes imperfection as strength. \nAI-generated image from the series Limbless and Limitless\, where distorted bodies affirm Singh’s and Thomson’s belief that AI loves them and others with disabilities.  \n\nIndigenous Genomic Adaptation (2023–)\nYirrkala Dhunba (AU) \nThis speculative bioart installation stages a laboratory of survival. Petri-dish paintings with DNA mutations sit alongside DIY CRISPR sets\, visualizing Indigenous futures re-sequenced under the pressure of climate change. Dhunba combines traditional aesthetics with speculative science\, asking whether adaptation through AI and gene-editing can be a strategy for survival — and who has the authority to decide. The work moves Indigenous art into a frontier space\, refusing static definitions and demanding engagement with biotechnology and ecological collapse. At its core\, the work raises difficult ethical questions: can technology safeguard culture\, or does it inevitably risk its erasure? Dhunba does not offer answers\, but insists that the debate itself must include Indigenous voices — not just as subjects of study\, but as agents of design. \nYirrkala Dhunba is an Indigenous Australian artist whose practice spans painting\, installation\, and bioart. She explores the intersections of cultural knowledge\, survival\, and speculative science. \nPrint of a petri-dish painting with DNA mutations\, speculating on AI and DIY CRISPR as tools to re-sequence Indigenous futures under climate collapse.  \n\nAnatomy of Defense (2024–)\nDavid Kim (DE) \nIn Anatomy of Defense\, Kim presents a 3D-printed ribcage mutated into a protective shield for vital organs. The work imagines the human body not as a site of medicine but as a site of militarization\, where biology itself is redesigned as armor. By blending anatomical form with weaponized function\, Kim highlights the growing entanglement of AI\, biotechnology\, and the defense industry. The piece is unsettling\, forcing viewers to confront how survival and violence are becoming fused within the body itself. The work is part of a wider project in which Kim investigates how design logics from warfare migrate into medicine\, architecture\, and everyday life. Anatomy of Defense pushes this logic to its limit\, revealing a body that no longer exists for care\, only for battle. \nDavid Kim is a German 3D artist working across sculpture\, AI\, and digital fabrication. His recent works examine the militarization of the human body through AI-driven biological interventions. \nPhotograph of a 3D-printed ribcage mutated into a shield for vital organs\, exposing the body as armor in modern warfare.  \n\nTerminal Beige: The Average Color of Mass Extinction (2024)\nElias Novák (CZ) \nIn Terminal Beige\, AI calculates the statistical “average color” of planetary collapse\, distilling complex climate forecasts into a single neutral Pantone swatch. The result is shockingly banal: an indifferent beige that embodies the flattening of catastrophe into data. Part of the series Extinction Pantones\, this work demonstrates how predictive models can be reduced into aesthetic abstraction\, raising questions about how we visualize — or fail to visualize — the enormity of extinction. By translating disaster into a color chart\, Novák highlights both the power and the failure of data visualization. The work insists that abstraction is never neutral\, and that even the most minimal aesthetic decisions can carry the weight of planetary futures. \nElias Novák is a Czech artist whose practice bridges data science and conceptual art. His Extinction Pantones series transforms climate scenarios into single hues\, treating color as an archive of possible futures. \nPart of the series Extinction Pantones\, this work uses AI to calculate the statistical “average color” of planetary collapse — a neutral pantone swatch for the end of the world. \n\nNoise Poisoning #237 (2025)\nKaelen Varga (HU/NO) \nThis glitch image comes from Varga’s series Noise Poisoning\, where imperceptible adversarial noise is injected into images training AI. These corrupted inputs sabotage commercial AI systems\, creating errors that ripple across outputs. By aestheticizing this act of digital sabotage\, Varga reclaims disruption as a critical artistic strategy. Noise Poisoning #237 is less about image-making than about interference — an art of resistance against smooth automation. The series demonstrates how even small-scale acts of corruption can destabilize massive infrastructures. Varga frames sabotage not as destruction\, but as a form of fragile creation — artworks that exist only in the machine’s moment of failure. \nKaelen Varga is a Hungarian visual artist based in Norway. Their work focuses on dataset corruption\, algorithmic resistance\, and the aesthetics of sabotage. \nGlitch image from Noise Poisoning\, where adversarial noise sabotages commercial AI systems\, turning dataset corruption into resistance. \n\nThe Algorithm Will See You Now (2025)\nSofia Anwarian (IR/FR) \nThis installation transforms the gallery into a clinic where visitors become patients. The AI system refuses to release anyone until it detects a diagnosis\, turning care into captivity. The Algorithm Will See You Now critiques preemptive diagnostics\, predictive health systems\, and the erosion of trust in medicine under algorithmic control. Visitors experience both the claustrophobia of waiting for approval and the realization that in such systems\, no one is ever truly healthy. The work confronts a healthcare future where authority shifts from doctors to algorithms\, and care becomes indistinguishable from control. By forcing audiences into the role of captive patients\, Anwarian dramatizes the anxiety of living under predictive systems. \nSofia Anwarian is an Iranian-French artist working at the intersection of performance\, installation\, and critical design. Her projects interrogate healthcare\, surveillance\, and algorithmic authority.  \n  \nExhibition view: a clinical installation where visitors become patients\, held until AI finds a diagnosis — revealing care as captivity. \n\nAI Is Not Indigenous (2024)\nJohanna Andersson & Lars Bergman (SE/Sápmi) \nAI Is Not Indigenous transforms protest into a sustained artistic practice\, confronting algorithmic appropriation and cultural erasure. Their slogans — bold declarations carried into the streets — insist that belonging\, ancestry\, and resistance cannot be automated. By turning protest signs into artworks\, Andersson & Bergman expose how datasets scrape Indigenous forms while stripping away meaning. The work refuses to let culture be reduced to patterns\, asserting protest as both resistance and creation. Their protest is not only a reaction to AI but part of a much longer history of colonial extraction\, where Indigenous knowledge has repeatedly been commodified without consent. In the context of today’s dataset economies\, the work insists that political resistance itself must be recognized as an art form. \nJohanna Andersson and Lars Bergman are Sámi artists and activists whose collaborative practice merges art and protest. They live and work between northern Sweden and broader Sápmi\, addressing cultural appropriation\, land rights\, and algorithmic colonialism. \nPhotograph from an anti-AI protest by Sámi artists in Stockholm. \n\nI Am You Now (2023)\nDavid Clarke (US) \nThis is the first painting created by Clarke’s AI robot companion\, trained on his complete body of work and programmed to continue his practice after his death. In this collaboration with his “machine-double\,” Clarke reframes questions of legacy\, authorship\, and originality. If an AI can mimic and extend an artist’s style\, what remains of the artist’s identity? I Am You Now is both an elegy and a challenge to the romantic notion of art tied to a single living hand. Clarke’s turn to questions of artistic afterlife has been sharpened by recent health struggles\, which have forced him to confront the fragility of his career and the urgency of legacy. The work extends beyond survival to critique how style\, authorship\, and memory are commodified and reproduced long after an artist’s body has failed. \nDavid Clarke is a US-based painter whose work explores authorship\, death\, and technology. His current project\, Art Beyond the Grave\, entrusts his practice to a robotic painter designed to outlive him. \nPrint of the first painting created by Clarke’s AI companion\, trained on all his works and programmed to continue his career after death. \nFrom the series Art Beyond the Grave (2021–).
URL:https://teks.no/event/kunst-etter-ki-utstilling/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,KI,Kunstig_intelligens,Mixed Media,Ongoing,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/10/Algorithm-will-see-you-now.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250627T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250727T160000
DTSTAMP:20250626T104825Z
CREATED:20250528T082837Z
LAST-MODIFIED:20250626T104825Z
UID:14255-1751047200-1753632000@teks.no
SUMMARY:MUNDANE ALCHEMY | Cheonghye Sophia Lee
DESCRIPTION:Cheonghye Sophia Lee \nUtstilling @ TEKS.studio / 27. juni – 27. juli\, 2025\nÅpning fredag 27. juni kl. 18.00 – 20.00\n— \nMUNDANE ALCHEMY \nMixed media\, Hangprinter\, CeraStruder\, leire\, råleire\, tre\, brostein\, metall / 2024 – pågående \nProsjektet utforsker hvordan tolkningens flytende og tvetydige natur utspiller seg i hverdagslige sammenhenger. Det er forankret i temaer som identitet\, hukommelse og tilhørighet\, og undersøker hvordan disse formes av det skiftende forholdet mellom natur\, teknologi og menneskelig erfaring. \nMundane Alchemy er en stedsspesifikk\, multimedial installasjon som reflekterer over landskapet i endring – rett utenfor TEKS’ vinduer – og over kunstneren selv\, stille speilet i samme tidsforløp. Installasjonen er en meditativ utforskning av hvordan vi oppfatter det hverdagslige\, formet gjennom materialitet\, oversettelse og nysgjerrighet. \nFragmenter fra Bakklandets gater – leire\, brostein\, støv – er samlet og rekontekstualisert i gallerirommet. Disse materialene bearbeides og støpes i keramikk som brennes ved varierende temperaturer for å fremheve subtile fargenyanser – fra dyp grå til terrakotta-oransje – som om man ser jorden ruste i ilden. Under disse fragmentene finnes en keramisk skulptur konstruert fra EEG-avlesninger av hjernebølger under arbeid i atelieret og rekonstruert på stedet. Et sammenfiltret nettverk av indre rytmer løper usett under overflaten\, skjult av brosteinene over. \nI installasjonens kjerne sporer en Hangprinter i sanntid de skiftende mønstrene av gatetrafikk og oversetter flyktige bevegelser til taktile gester gjennom et personlig parameter. Gjennom flere lag av gester\, oversettelse og materialutforskning reflekterer Mundane Alchemy over stedet\, prosessen og de emosjonelle omkalibreringene som stadig må justeres i møte med en verden i konstant bevegelse. \nSpesiell takk til Andreas Machairas for programvareanalyse og -utvikling ved bruk av Python. \nMundane Alchemy er støttet av Norsk Kulturråd. \n  \n\n[EN] \nMUNDANE ALCHEMY \nMixed media\, Hangprinter\, CeraStruder\, clay\, raw clay\, wood\, cobblestones\, metal / 2024 – ongoing \nThe project explores how the fluid and ambiguous nature of interpretation plays out in everyday contexts. It is rooted in themes such as identity\, memory\, and belonging\, examining how these are shaped by the shifting relationship between nature\, technology\, and the human experience. \nMundane Alchemy is a site-specific multimedia installation that reflects on the changing landscape just beyond the windows of TEKS—and of the artist\, quietly mirrored in that passing of time. It is a meditation on the perception of the everyday\, shaped through material\, translation\, and curiosity.  \nFragments from the streets of Bakklandet—clay\, cobblestones\, dust—are gathered and recontextualised within the gallery space. These materials are reworked and cast in ceramic\, fired at varying temperatures to draw out subtle tonal shifts—from deep grey to terracotta orange—like watching the rusting of the earth in the fire. Beneath these fragments is a ceramic sculpture constructed from EEG readings of brainwaves during studio work\, and reconstructed onsite. Tangled webs of internal rhythms\, run unseen underneath the surface\, obscured from the bricks above. \nAt the heart of the installation\, a Hangprinter traces in real-time the shifting patterns of traffic\, passersby\, and street activity—rendering fleeting movements into tactile gestures through a personal parameter. Through layers of gestures\, translation\, and material exploration\, Mundane Alchemy reflects on the site\, the process\, and the emotional recalibrations caught in constant adjustments. \nSpecial thanks to Andreas Machairas for software analysis and development using Python. \nMundane Alchemy is supported by Arts and Culture Norway. \n  \n\n  \nCheonghye Sophia Lee (KR/NO) is an interdisciplinary artist working in various media\, including sculpture\, virtual reality\, 3D printing\, ceramics\, and electronics. Lee is interested in the fluid nature of perception and interpretation\, touching on ideas around identity\, memory and belonging. \nHer work often juxtaposes analog and digital technologies\, playing with the blurred boundaries between physical and virtual worlds\, and questioning the expanding notions of tactility and intimacy.  \nShe is currently exploring the intricate relationship between memory\, time and belonging by focusing on the materiality of different materials from her environment.  \nLee graduated in 2023 from the MFA program at Trondheim Academy of Fine Art\, NTNU. She holds a Masters from Bildende Künste Städelschule class of Tobias Rehberger\, and a BA from Chelsea collage of art and design.  \ncheonghye-sophia.com
URL:https://teks.no/event/mundane-alchemy/
LOCATION:TEKS\, Nedre Bakklandet 20C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/05/Mundane_Alchemy-web.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20250124T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250413T160000
DTSTAMP:20250130T124528Z
CREATED:20250115T122620Z
LAST-MODIFIED:20250130T124528Z
UID:14156-1737741600-1744560000@teks.no
SUMMARY:VANNET VET / Frank Ekeberg
DESCRIPTION:Utstillingsåpning fredag 24. februar kl 18.00 – 20.00 / Åpent onsdag – søndag\, 12.00 – 16.00. \nVannet vet\nLydinstallasjon – flerkanals lyd\, vannfat\, solenoid\, elektronikk \nVerktittelen viser til vann som allestedsnærværende element og livgivende kraft. Vann er i alt og alle\, er nødvendig for alt liv og knytter oss til jorda og til hverandre. Alle vannmasser står i forbindelse med alle andre vannmasser gjennom fordamping\, forflytning og nedbør. Vann i alle dets former og tilstander er nødvendig for de mange prosessene som gir oss variasjoner av årstider og livssykluser.  \nVannet vet har utgangspunkt i problemstillinger rundt den globale vannkrisen som har oppstått og stadig forverres gjennom klimaendringer\, forurensing\, økonomisk urettferdighet og nedbygging av natur. Installasjonen peker også på vannets kulturelle betydning som livgivende og livsnødvendig kraft og dets rolle i tradisjonell og indigen kontekst. Utformingen av verket er basert på den hydrologiske syklusen der vann smelter\, fordamper\, kondenserer og fryser. Kildematerialet består av lydopptak av vann i ulike former – snø\, is og flytende og rennende vann over og under vannoverflaten. Lydbehandling og spatialisering i installasjonen bygger på aspekter ved de tilhørende prosessene: spredning\, opphopning\, nedslag og overstrømning. Vannet vet er en generativ lydinstallasjon der sanntids lydbehandling sørger for at lydlandskapet aldri gjentar seg – kombinasjonene og spatialiseringen av lydelementene varierer gjennom hele utstillingsperioden.  \n— \nSound installation – multichannel sound\, water basin\, solenoid\, electronics \nThe work’s title refers to water as an omnipresent element and life-giving force. Water is in everything and everyone\, is essential for all life\, and connects us to the earth and to each other. All bodies of water are connected to all others through evaporation\, movement\, and precipitation. Water\, in all its forms and states\, is essential for the many processes that lead to variations of seasons and life-cycles. \nVannet vet (“Water Knows”) takes as its starting point issues surrounding the global water crisis\, which has emerged and continues to worsen due to climate change\, pollution\, economic inequality\, and environmental degradation. The installation further points to the cultural significance of water as a life-giving and essential force and its role in traditional and indigenous contexts. \nThe structure of the work is based on the hydrological cycle\, where water melts\, evaporates\, condenses\, and freezes. The source material consists of audio recordings of water in various forms – snow\, ice\, and liquid water\, flowing and running both above and below the surface. Sound processing and spatialization build on aspects of the associated processes: dispersion\, accumulation\, downpour\, and overflow. Vannet vet is a generative sound installation where real-time sound processing ensures that the soundscape never repeats – the combinations and spatialization of sound elements vary throughout the entire exhibition period. \n \n\n  \nFrank Ekeberg er en tverrfaglig kunstner\, komponist og forsker som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst\, vitenskap og teknologi. Hans arbeid utforsker temaer knyttet til økologi\, tid\, romlighet og radikale endringer\, med spesielt fokus på naturrom\, teknopolitikk og samspillet mellom mennesker og deres naturlige og konstruerte omgivelser. Han arbeider primært med lyd\, og bruker både utdaterte og nye teknologier. Ekebergs kunstneriske produksjon omfatter generativ installasjonskunst\, omgivende elektroakustisk musikk\, fotografi og interaktive audiovisuelle verk. Stedsspesifisitet og integrering av romlige elementer i den kompositoriske strukturen står sentralt i de fleste av hans prosjekter.  \nEkebergs arbeider har blitt presentert på en rekke steder verden over\, inkludert Meta.Morf biennale for kunst og teknologi (Trondheim)\, Museum Angewandte Kunst (Frankfurt\, Tyskland)\, Galería de Arte del Palacio Municipal de Puebla (Mexico)\, Chicharra Festival (Spania)\, Acousma (Frankrike)\, Saemien Sijte (Snåsa)\, New York City Electroacoustic Music Festival (USA)\, Fotografie Forum Frankfurt (Tyskland)\, Kunsthall Trondheim\, International Symposium on Electronic Art (Australia\, Dubai\, Canada\, Spania)\, International Computer Music Conference (Cuba\, Sverige\, Singapore\, USA)\, Carlow Art Collection (Irland)\, Kiasma Finlands nasjonalgalleri\, CMMAS (Mexico)\, Felleshus (Berlin\, Tyskland)\, ASU Art Museum (Arizona\, USA)\, og mange flere. Utstillinger i nærmeste framtid finner sted på blant annet Museu de Arte Contemporânea e Centro de Arquitetura (Lisboa\, Portugal)\, Bienal Sur (Buenos Aires\, Argentina)\, MOMENTUM-biennalen (Jeløy) og Kunsthaus Dahlem (Berlin\, Tyskland). \n— \nFrank Ekeberg is a transdisciplinary artist\, music composer and researcher working in the intersection of art\, science and technology. His work explores issues of ecology\, time\, spatiality\, and radical change\, with a particular focus on nature spaces\, technopolitics\, and the interplay between humans and their natural and constructed environments. Primarily working with sound using obsolete as well as emerging technologies\, Ekeberg’s artistic output includes generative installation art\, immersive electroacoustic music\, photography\, and interactive audio-visual creations. Site-specificity and integration of spatial elements in the compositional structure are at the core of most of his projects. \nEkeberg’s works have been widely presented in venues around the world\, including Meta.Morf Biennale for Art and Technology (Norway)\, Museum Angewandte Kunst (Frankfurt\, Germany)\, Galería de Arte del Palacio Municipal de Puebla (Mexico)\, Chicharra Festival (Spain)\, Acousma (France)\, Saemien Sijte (Norway)\, New York City Electroacoustic Music Festival (USA)\, Fotografie Forum Frankfurt (Germany)\, Kunsthall Trondheim (Norway)\, International Symposium on Electronic Art (Australia\, Dubai\, Canada\, Spain)\, International Computer Music Conference (Cuba\, Sweden\, Singapore\, USA)\, Carlow Art Collection (Ireland)\, Kiasma Museum of Contemporary Art (Finland)\, CMMAS (Mexico)\, Felleshus (Berlin\, Germany)\, ASU Art Museum (USA)\, and many more. Upcoming exhibitions in the near future include at Museu de Arte Contemporânea e Centro de Arquitetura (Lisbon\, Portugal)\, Bienal Sur (Buenos Aires\, Argentina)\, Momentum Biennale (Jeløy\, Norway)\, and Kunsthaus Dahlem (Berlin\, Germany). \nwww.frankekeberg.no
URL:https://teks.no/event/vannet-vet/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/01/FE_ocean-1400px.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20241101T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20250112T160000
DTSTAMP:20241024T165051Z
CREATED:20241024T150738Z
LAST-MODIFIED:20241024T165051Z
UID:14052-1730484000-1736697600@teks.no
SUMMARY:TANGLE / Joel Hynsjö & Øystein Fjeldbo
DESCRIPTION:Lyd- og videoinstallasjon\, mixed media.  \nTANGLE er en generativ og multimedial installasjon som blant annet består av en stålstruktur med pianostrenger og elektromagnetiske pendler. Den fysiske strukturens bevegelser sonifiseres og visualiseres i sanntid.  \nI senter av installasjonen spennes tre pianostrenger vertikalt opp mellom to stålplater hvor den nederste aktiveres av en elektromagnet. Strengene strammes og slakkes således gjennom et algoritmebasert system slik at hele strukturen begynner å vibrere. Lydene vibrasjonen skaper brytes ned i “enkeltpartikler” og former en form for sonisk puslespill. Pendlene rundt senterstrukturen behandles i verket som digitalt kontrollerte analoge dataprosesseringsenheter. I pendlenes enkle\, men uendelig variable koreografi\, søker TANGLE å navigere mellom kaos og harmoni. \nKunstnerne undersøker gjennom installasjonen hvordan ørsmå fysiske parameterendringer i det lukkede gallerirommet påvirker systemet i konstruksjonen. Verket er en meditasjon over grensesnittet mellom vår fysiske verden og det digitale domenet og hvordan vi kan synes å befinne oss i et kontinuum mellom apen og Laplaces demon. \nEnglish \nSound and video installation\, mixed media. \nTANGLE is a generative and multimedia installation which i.e. consists of a steel structure with piano strings and electromagnetic pendulums. The movements of the physical structure are sonified and visualized in real time. \nIn the center of the installation\, three piano strings are stretched vertically between two steel plates where the lower one is activated by an electromagnet. The strings are thus tightened and relaxed through an algorithm-based system so that the entire structure begins to vibrate. The sounds the vibration creates are broken down into “single particles” and form a form of sonic puzzle. The pendulums around the center structure are treated in the work as digitally controlled analogue data processing units. In the simple but infinitely variable choreography of the pendulums\, TANGLE seeks to navigate between chaos and harmony. \nThrough the installation\, the artists examine how tiny physical parameter changes in the closed gallery space affect the system in the construction. The work is a meditation on the interface between our physical world and the digital domain and how we can seem to find ourselves in a continuum between the monkey and Laplace’s demon. \nJoel Hynsjö (SE/NO) er en lydkunstner og musiker fra Göteborg. Han har siden 2016 bodd i Trondheim og spiller i flere prosjekter i Norge\, inkludert pop\, psykedelisk rock\, folkemusikk og eksperimentelle performances. Hynsjö kommer fra improvisasjonsbasert musikk som trommeslager og perkusjonist. Han arbeider både i helakustiske sammenhenger samt framføringer basert på egenutviklet programvare og synthesizere. Han har tidligere blant annet stilt ut lydverket “Allt jag har med mig” under Only Connect Trondheim 2021. \nØystein Fjeldbo er lydkunstner bosatt i Hardanger med bakgrunn fra musikkteknologi-studiet ved NTNU. Med et overordnet mål om å forme androide uttrykk hvor det “organiske” og “syntetiske” befinner seg i en tilstand av kontinuerlig metamorfose\, havner han som regel i skjæringspunktet mellom formater som lyd\, bilde\, robotikk og interaksjon. Programmering og elektronikk er hans kunstneriske verktøy for interaktive installasjoner og musikk- og teaterproduksjoner. \nHans prosjekter\, både solo og i samarbeid med kunstnere fra andre felt\, er presenterte ved institusjoner og kunstfestivaler som Meta.Morf \, V2_ Lab for Unstable Media\, Trøndelag Senter for Samtidskunst\, Høstscena Ålesund\, Sónar+D Barcelona\, Bit Teatergarasjen\, ArtScience Museum Singapore og Riksscenen Oslo.
URL:https://teks.no/event/tangle/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2024/10/Bending-Copper-Sheet-1024x683-1.jpeg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20240419T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20240728T160000
DTSTAMP:20250115T134449Z
CREATED:20250115T133548Z
LAST-MODIFIED:20250115T134449Z
UID:14167-1713549600-1722182400@teks.no
SUMMARY:EJECTOR / Tim Høibjerg
DESCRIPTION:EJECTOR (2023-24)\nMeta.Morf 2024 – [up]Loaded Bodies / TEKS.studio / April 19 – July 28 /\nCurators: Zane Cerpina\, Boris Debackere\, Espen Gangvik\, Florian Weigl: Curatorial Statement\nwww.metamorf.no \nEjector is a multimedia installation that looks into the perception of reality\, the body\, and spirituality\, weaving these elements together to understand their impact on the formation of identity. Influenced by the advent of new technologies and the widespread dissemination of cultural forms\, this narrative delves into how these forces shape our sense of self. Set against the backdrop of our evolving digital landscape\, it highlights how the boundaries of our tangible existence are constantly being redefined. \n Connected to this is the concept of digital ontology. This refers to the life and essence digital objects possess\, whether it’s a piece of software\, a digital sculpture\, or an AI entity. These objects\, while devoid of breath\, pulse with life through code and algorithms. They influence and are influenced by us\, their human counterparts\, creating a symbiotic relationship. \n In the installation\, the fractal sculpture embodies self-replicating structures that exist in both nature and the digital realm. Fractals\, with their ceaseless repetition\, symbolize continuity and renewal. They serve as a tangible testament to the intertwining of our physical world with the digital.  \nThe accompanying video work creates an interplay between the tangible and the digital through different speculative narratives and characters’ psychology. These narratives challenge our perceptions of self and other\, exploring the fluid boundaries between human and digital entities.      \n \n  \n\nTim Høibjerg (NO/SE) (born in Kristiansand\, Norway\, based in Stockholm\, Sweden) works across a range of media\, including digital software\, animation\, installation\, and sculpture. Høibjerg’s research-based practice is anchored in queer theory\, exploring the boundaries of technology\, physicality\, temporality\, and identity. He holds an MFA from the Royal Institute of Art in Stockholm (2021) and a BFA from the Oslo Academy of Fine Arts (2019). Høibjerg’s work has recently been shown\, among others\, at Nitja Centre for Contemporary Art; Sørlandets Museum of Arts; MELK; Kunsthall Aarhus; with recent solo exhibitions at Podium; MLAG; StudyForArtPlatform.    \ntimhoibjerg.com
URL:https://teks.no/event/ejector/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Meta.Morf,Mixed Media,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2025/01/screen1-2-scaled-e1713034643447.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20240209
DTEND;VALUE=DATE:20240401
DTSTAMP:20240208T130737Z
CREATED:20240104T164743Z
LAST-MODIFIED:20240208T130737Z
UID:13999-1707436800-1711929599@teks.no
SUMMARY:lys hvitt · lyd hvit || light white · sound white – Luz María Sánchez
DESCRIPTION:February 9 – March 31\, 2024\nAudio visual installation.\nExhibition opening Friday March 9th @ 18.00. \n\nlys hvitt · lyd hvit || light white · sound white \n\n\nlys hvitt · lyd hvit || light white · sound white is a text-based\, participatory\, generative\, immersive audio-visual installation exploring physical space through sound\, text and moving images. \nParticipatory in nature\, lys hvitt · lyd hvit || light white · sound white invites visitors to activate its core system. Generative elements come into play as the installation’s form transforms with each activation\, altering sound\, video\, and text components. The immersive quality is heightened by the configuration of loudspeakers and screen placement\, offering an audio-visual experience enveloping the spectator. \nAt the heart of lys hvitt · lyd hvit || light white · sound white is a text-based element\, where AI is employed to translate words into sound through text-to-speech technology while cloning the artist’s voice\, adding a unique and personal dimension to the auditory experience. \nAfter relocating to Trondheim in 2021\, Sánchez developed lys hvitt · lyd hvit || light white · sound white as an opportunity to return to her research on Samuel Beckett’s strategies on speech utterance and the idea of a self-dismantling machine\, embodied in the technological aspect of the installation. \n\n38. w’s lips move\, uttering inaudibly: ‘… clouds … but the clouds … of the sky …’\, v murmuring\, synchronous with lips: ‘… but the clouds …’ Lips cease. 5 seconds. (Beckett 2006\, 421*) \n\nlys hvitt · lyd hvit || light white · sound white also serves as an essential element in Sánchez’s political re-consideration of earth – questioning what land is and what sky is. With this installation Sánchez continued her explorations of closed and open spaces\, the nuances and transformations of light within the immediate landscape\, and the possibilities of sound. \nSánchez’s strong political vertebrae is still present in lys hvitt · lyd hvit || light white · sound white. This artwork belongs to the artist’s production in which she urges for a shift from the actual necro-capitalocene to an ecocene – even if there is no time left. \nlys hvitt · lyd hvit || light white · sound white premieres at Trondheim Electronic Arts Centre (TEKS). The work was created with a grant from Fond for lyd og bilde. \n\n* Samuel Beckett. (2006). … but the clouds …In The Complete Dramatic Works. London: Faber. \n\nCredits: \nFrank Ekeberg: Pure data programming\, sound generation.\nJosué Martínez Alcántara: Video editing. \n \n\n\n  \nLuz María Sánchez (MX/NO) is a transdisciplinary artist\, writer\, and scholar. She holds a Doctorate in Art from the Universitat Autónoma de Barcelona. Sánchez received two consecutive Prix Ars Electronica Honorary Mentions in 2020 and 2021 for her projects Vis.[un]necessary force_3 and Vis.[un]necessary force_4. In 2015\, she was granted the Climate Change Artist Commission by the Land Heritage Institute (Texas). In 2014\, she received the First Prize Award of the Biennial de las Fronteras (Mexico). \nWith a professional career of 27+ years\, Sánchez has exhibited her artworks in Europe and the Americas\, most recently at Ruby City Contemporary Art Center\, San Antonio (2023-2024); Haus Kunst Mitte\, Berlin (2023); Scuola Grande di Carmini\, Venice (2023); Elektroakustisk Trondheim at the Planetarium/Trondheim Science Center (2023); Opalka Gallery\, Albany\, New York (2023); Circuits and Currents\, Athens (2023); GAM\, Mexico City (2022-2023); Vincent Price Art Museum\, Los Angeles (2022); Piksel Festival\, Kunstskolen I Bergen\, Bergen (2022); Ars Electronica\, Linz (2021\, 2020); Contemporary Art University Museum MUAC\, Mexico City (2019); Musikkens Hus\, Aalborg (2019); WRO Art Center\, Wroclaw (2019); Sala Ricson/Hangar\, Barcelona (2019); Museum of Modern Art\, Mexico City (2018); ZKM | Center for Art and Media\, Karlsruhe (2017); and the Museum of Contemporary Art\, Bogotá (2016).  \nBy invitation\, Sánchez has presented her art-research projects at leading institutions such as the Université Paul Valéry Montpellier 3 (2023)\, Freie Universität\, Berlin (2022)\, the Department of Sound of the School of the Art Institute Chicago (2021)\, the University of the Arts London (2020)\, and ZKM | Center for Art and Media\, Karlsruhe (2017) among others. Sánchez has authored five books and curated exhibitions and transdisciplinary conferences. As a Samuel Beckett scholar\, Sánchez has extensively studied Beckett’s electronic work and served on the Samuel Beckett Society’s Executive Committee from 2019 to 2023.  \nSánchez has served as a member of the Advisory Board of RE:SOURCE: The 10th International Conference on the Histories of Media Art\, Science and Technology\, Venice (2023); as a juror for the Icelandic Research Fund (2023); as Artist Talks chair of the 27th International Symposium on Electronic Arts ISEA\, Barcelona (2022); and as designer and chair of the Sound and Voice: Art Practices and Politics track\, of RE:SOUND: The 9th International Conference on the Histories of Media Art\, Science and Technology\, Aalborg (2019). Sánchez is associate professor at Universitat Oberta de Catalunya and teaches New Media at Kunstakademiet\, Universitetet i Bergen. Before moving to Trondheim\, Sánchez was Professor and Chair of the Department of Arts and Humanities at Universidad Autónoma Metropolitana in Mexico City. \nSince 2021\, Sánchez has been a member of Norske Billedkunstnere NBK. She is a member of the National System of Art Creators and the National System of Researchers from the National Council for the Humanities\, Sciences and Technology in Mexico. Sánchez is preparing a major retrospective exhibition at Galeria Miejska Arsenal in Poznań (2024)\, and later this year\, will be an artist-in-residence in Berlin through a grant from the City of Trondheim. \nwww.luzmariasanchez.com \n 
URL:https://teks.no/event/luz-maria-sanchez/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,Installation,KI,Kunstig_intelligens,Sound-installation,Upcoming first,Video–installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2024/01/IMG_3130-1800px.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20231117
DTEND;VALUE=DATE:20240115
DTSTAMP:20231106T185818Z
CREATED:20231106T183618Z
LAST-MODIFIED:20231106T185818Z
UID:13969-1700179200-1705276799@teks.no
SUMMARY:Intersected Waterbodies | Ase Brunborg Lie
DESCRIPTION:INTERSECTED WATERBODIES\n17. november – 14. januar\, 2023\nMixed media\, videoinstalllasjon. \nIntersected Waterbodies er et tverrfaglig\, bio-digitalt kunstverk som undersøker et nett av kropper: teknologiske\, vann og andre. \nVerket tar Trondheim\, med sin lange gruvehistorie\, som referansepunkt. Sammen med andre aktører\, inkludert Olje- og energidepartementet\, har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\, NTNU\, i årevis hatt i oppgave å utforske potensiell gruvedrift på dyphavsbunnen for å angivelig skape en etisk og bærekraftig teknologisk fremtid og “grønt” skifte. \nNår vi beveger oss fra det ekstraktive antropocen/kapitalocen/plantationocene til Donna Haraways foreslåtte gjenoppbyggende chthulucene\, kommer marginaliserte verdener som er viklet inn i vår og som gjør oss i stand til å eksistere\, til forgrunnen. Hvilke livsformer kan være her i fremtiden? Og hvordan kan vi etterlate de som blir igjen med så mye omtanke som mulig? Å møte nåværende miljøutfordringer er presserende\, men kan det oppstå en rettferdig og bedre fremtid ved å grave vekk stedet der alt liv på jorden kan ha oppstått\, en helt unik økologi vi vet lite om og enda mindre om konsekvensene av å grave ut? \nTillatelsen til leting og utnyttelse av dyphavsmineraler er nå til behandling i Stortinget. Slik loven fungerer betyr åpning for leting automatisk åpning for utnyttelse. Ved å åpne for dyphavsgruvedrift i Arktis\, ignorerer den norske regjeringen alvorlige advarsler fra Miljødirektoratet og det brede vitenskapelige miljøet. \nIntersected Waterbodies dykker inn i mulige sammenfiltrede fortider og fremtider for mennesker\, teknologi og ikke-menneskelig liv på dyphavsbunnen fra forskjellige synspunkter. Blant annet en AI-drevet forskningsrobot (AUV) som lever for all overskuelig fremtid på havbunnen. \n—\nArbeidet har kommet til live med støtte fra: \nSjenerøse råd og informasjon om dyphavsøkologi av Hans Tore Rapp ved K.G. Jebsen senter for dyphavsforskning (Universitetet i Bergen) og tillatelsen til å bruke undervanns ROV-opptak fra oppdagelsen av de hydrotermiske skorsteinene Lokis slott i Arctic Mid-Ocean Ridge (AMOR) i Barentshavet. Det samme området som nå utredes for gruvedrift. \nSjenerøse diskusjoner om toksikologi\, dyphavsøkologi\, undervannsroboter og dyphavsgruvedrift fra forskere involvert i Deep-Sea Mining Piloten ved NTNU: Henriette Vaagland\, Murat V. Ardelan\, Dmitry Shcherbin\, Veerle Jaspers\, Steinar Løve Ellefmo\, Espen Stabell\, Geir Johnsen\, Martin Ludvigsen\, Kjell Inge Reitan og Bente Jessen Graae. Dypthavskoraller generøst donert av Anita Kaltenborn ved NTNU. En samtale angående elektroniskavfalls toksikologi med Katrine Borgå ved UiO.\n\nSensorteknologiimplementering og støpehjelp fra Boris Kourtokouv. Takk til Jiska Huizing\, Aski Dahl\, Solveig Ane Øksendal og Miguel Valenzuela for hjelp med prosjektet. \nVerket ble først vist på Meta.Morf Biennale 2020. Fond for Lyd og Bilde og Kulturrådet støttet prosjektet. \n\n \n\nAse Brunborg Lie\nGjennom sitt arbeid utforsker Ase Brunborg Lie hvordan å skape i vår pågående økologiske krise/æra med tilhørende filosofiske og etiske spørsmål\, og hvordan arbeide for mer rettferdige mulige fremtider. Hen påpeker blindsoner i sosiale og bygde strukturer og foreslår alternativer til det menneskelig-eksepsjonelle. Sentralt i hens praksis er stedsspesifisitet og krysspollinering\, inspirert av queer-feministisk\, postkolonial\, vitenskapelig og fabulerende tenkning og gjøring. \nProsjekter involverer ofte andre fra kreative og vitenskapelige felt og lokalsamfunn. Lie arbeider i mange ulike medier\, inkludert performance\, public work\, lyd\, multimedieinstallasjoner\, biokunst\, online arbeider\, skulptur\, video og film\, fotografi\, tekst. \n Lie fullførte nylig post-masterprogrammet Of Public Interest Lab ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Hen innehar en MA i Scenografi fra Akademi for Scenekunst\, HIOF og en BA fra Trondheim Kunstakademi\, NTNU. Hen bor og jobber i Oslo\, Norge.
URL:https://teks.no/event/intersected-waterbodies-ase-brunborg-lie/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/11/Waterbodies.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230908
DTEND;VALUE=DATE:20231030
DTSTAMP:20231031T091447Z
CREATED:20230122T144756Z
LAST-MODIFIED:20231031T091447Z
UID:13660-1694131200-1698623999@teks.no
SUMMARY:Lick Pick Kick | Maren Dagny Juell
DESCRIPTION:LICK PICK KICK / 08.09 – 29.10.2023 \nLICK PICK KICK er en VR-installasjon med fokus på læreinstitusjonen og spesielt klasserommet. Installasjonen består av et virtuelt og et fysisk rom som overlapper hverandre. \n\nI sin tredje installasjon om institusjonsrom har Maren Dagny Juell fokusert på læreinstitusjonen\, nærmere bestemt klasserommet. Tidligere gjenskapte hun treningsstudioet i SQUAT og kontoret i Flexible Schedule. I dette arbeidet blir du guidet gjennom et sett med leksjoner\, der selvevalueringsskjemaer\, testing og lek er en del av utstillingsdesignen og opplevelsen. \n\nMaren er interessert i å undersøke maktstrukturer gjennom språk som hyller optimalisering\, fleksibilitet og progresjon. Verket bruker visuelle markører lånt fra institusjoner og systemer som skaper og viderefører disse strukturene\, og i gallerirommet omarbeides disse til abstrakt skulpturell form.\n \n___\nLICK PICK KICK is a VR installation with a focus on the educational institution and especially the classroom. The installation consists of a virtual and a physical space that overlap each other. \nIn her third installation about institutional spaces\, Maren Dagny Juell has focused on the educational institution\, more specifically the classroom. Previously\, she recreated the gym in SQUAT and the office in Flexible Schedule. In this work\, you are guided through a set of lessons\, where self-assessment forms\, testing and play are part of the exhibition design and experience. \nMaren is interested in investigating power structures through languages that celebrates optimization\, flexibility and progression. The work uses visual markers borrowed from institutions and systems that create and perpetuate these structures\, and in the gallery space these are reworked into abstract sculptural form. \n \n\n\n\n«The physical states of the brain are closely connected to the social posture of the body\, the way in which they fit into the space of the community»\nMorphing intelligence. From IQ measurement to artificial brains. Cathrine Malabou. 2019 \nCover photo: Øystein Thorvaldsen\n \n\nStills from the VR game \nCREDITS\nVR content: Breach VR\, Sindre Rennemo Grønvoll\, Roald Høyer-Hansen\, Joakim Snøfugl and Andreas Weiby\nAudio: Soundcuts Ltd\, Sound Design – Wilfried Nass\, Speech Production – Adele Cutting\, Actor – George Weightman\nInteraction furniture: Simen Brekke \nSupported by Arts Council Norway and Billedkunstnernes Vederlagsfond \n \n\n  \nThe script that guides you\, uses Maren’s usual method of blending quotes borrowed from a wide range of sources\, including science-fiction\, games\, and popular science. In the same vein\, the title is based on research in neurological science. In a study by Olaf Hauk\, Ingrid Johnsrude\, and Friedemann Pulvermüller (2004) fMRI was used to examine how the brain operates being exposed to passive reading tasks of worlds like Lick\, Pick and Kick. \nThese action words activated areas along the motor strip that either were directly adjacent to or overlapped with areas activated by actual movement of the tongue\, fingers\, or feet. This means that when we read a word like Kick\, we activate the same areas in the brain as we use when we do the motion with our foot. \n\n  \nMaren Dagny Juell is an artist working with moving image\, installation and VR/AR. \nMaren is born in Oslo\, Norway where she currently has a studio. She received her Fine Art MA from Chelsea College of Art (UK) in 2004. Recent solo shows have been at Tenthaus (NO)\, Atelier Nord Oslo (NO)\, Trafo Kunsthall (NO)\, Trøndelag Senter For Samtidskunst (NO)\, Podium Oslo (NO). Group shows include Bergen Center for Electronic Arts (NO)\, Astrup Fearnley Museum of Modern Art (NO) and Stavanger Kunstmuseum (NO) amongst others. She has participated in and made new works for various biennials including; the Riga Photography Biennial (LT) 2020\, The Australian Video Biennial in Melbourne (2017 and 2019)\, Meta.Morf Trondheim international biennale for art and Technology (NO) 2022 and Art Encounters Biennial\, Timisoara Romania 2023. \nMaren Co ran the artist run gallery  She Will Artspace from 2018-2021 and is teaching moving image theory and practice and Einar Granum School of Fine Art. \nStatement \nI work with Virtual Reality (VR)\, film\, sculpture\, and installation. With absurdity and humor\, the works deal with new technology and neoliberal language with a focus on human adaptability and agency. I construct scenarios and narratives borrowed from sci-fi literature\, computer games\, and online informational videos. These instructions are used as a disseminator of knowledge for optimisation; especially chances of survival\, mental health and physical fitness. \nIn VR\, I investigate embodiment by inviting the viewer to experience how the sensory apparatus can be effective in a virtual and physical space at the same time. This is used as an analogy for how the body is incorporated into economic power structures through language that praises flexibility and progression. By activating the instructions on how to use VR as part of the work\, I investigate how one can improve oneself\, via instructions. The fragility of the body in VR and the inclusion of hardware and tech is included as an essential parts of the work. \nmarenjk.net
URL:https://teks.no/event/lick-pick-kick/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,VR-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/01/DSC9940-2.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20230602T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20230730T180000
DTSTAMP:20230526T223441Z
CREATED:20230512T115257Z
LAST-MODIFIED:20230526T223441Z
UID:13843-1685728800-1690740000@teks.no
SUMMARY:Endgame/ Wasteland | Martinus Suijkerbuijk
DESCRIPTION:Martinus Suijkerbuijk | Endgame/Wasteland \nJune 2 – July 30\, 2023 / Opening Friday June 2nd @ 18.00 – 20.00.\nA generative audio visual and mixed media installation. \nEndgame/WasteLand is an art experience at the intersection of artificial intelligence (AI)\, literature\, and theatre. \nThe work is produced for TEKS.studio and involves two autonomous AI agents that communicate with each other using GPT technology. Each agent performs a role reminiscent of Samuel Beckett’s theatre play “Endgame” set on a virtual stage with T.S. Eliot’s poem “The Waste Land” as the visual backdrop.  \nThe “stage” has played a pivotal role in the history of culture to negotiate and configure the posture of the human condition. Endgame/WasteLand redefines the meaning of the stage under the spell of narrative technologies like ChatGPT. \nIn Suijkerbuijk’s installation the configuration of the human condition is delegated to two autonomous AI agents. Two custom modelled AI actors each have their idiosyncratic behaviours\, and can communicate in an automated dialogue with a distinct character that is a combination and a derivative of Samuel Beckett’s seminal theatre play and T.S. Eliot’s landmark poem. The scenography is inspired by Eliot’s complex and multi-layered modernist poem. It evokes an absurd dystopian scene\, a barren landscape\, a tapestry of isolation and exposure\, and an aftermath of “some” event. \nShreds of Beckett’s Endgame\, known for its repetitive\, cyclical\, and bleak dialogues\, return in the automated dialogue. The characters reflect on the relations between technology\, identity\, and mortality\, but often struggle to transmit meaning in a dialogue that is determined by probabilities; the logical trait of the oxymoronic nature of a quantified existentialist. \n \n  \n\n  \nMartinus Suijkerbuijk’s diverse background forms the blueprint of his artistic practice. He holds a degree in Automation Engineering and Industrial Design. In 2017 he graduated from the International MFA program at the Trondheim Academy of Fine Arts where he’s also expected to complete his PhD in April 2024. \nHis work is best understood as an experimental practice that connects\, translates and operates across the borders of different media\, artistic genres and disciplines. Within his practice he continues to explore the fringes of art\, technology and philosophy and probes new terrains for intersection within the potential of alliances and collaborations. His technical background has enabled him to work across industries. \nHe has been invited to present his research and work at art institutions (ZKM\, MetaMorf 2020) as well as technology conferences (CHI 2018\, Philips Trend Event). Presently his artistic research explores Computational Creativity and Computational Aesthetics through AI technologies and gaming engines. \nMartinus Suijkerbuijk / Photo: Hiske Athena
URL:https://teks.no/event/endgame-wasteland/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:AI,Artificial_intelligence,Exhibition,Installation,KI,Kunstig_intelligens,Mixed Media,Robotics,Sound-installation,Upcoming-2,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/05/Logo_EndGameWasteLand-web2.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230420
DTEND;VALUE=DATE:20230515
DTSTAMP:20230422T115826Z
CREATED:20230121T142856Z
LAST-MODIFIED:20230422T115826Z
UID:13635-1681948800-1684108799@teks.no
SUMMARY:Humanoil / Hege Tapio
DESCRIPTION:April 20 – May 14\, 2023 / Opening Thursday April 20th @ 18.00 – 20.00.\nAudio visual and mixed media installation. \n\nHUMANOIL – The last oil\nIn order to transform the world – we must transform ourselves.\nIn order to relate with nature – we must find a new relation within. \n\nIt is about time vanity causes some discomfort – how much pain must she endure before you decide to change your lifestyle?\n\nHumanoil is presented as a ritualistic performance where the audience is invited to install a new belief system in order to achieve the necessary changes. Dressed like a sci-fi inspired priestess wearing a white dress with the symbol of the oil-nation\, the artist approaches the audience offering them to receive the last oil and affirmations. The sound of spoken words is accompanied by a sound track inspired by the Solfeggio frequencies that promotes healing and love. (Commonly associated with the Gregorian Chants\, the Solfeggio frequencies are electromagnetic tones that are reputed to have the power to heal and raise consciousness.) \nHumanoil manifests itself as an extreme luxury product that plays on long historical and mythical references. The extraction and use of human oil has not only been present in myths and magical rituals\, but was also practically used for medicinal healing of scars and pain relief. The oil has been sought after as a lucrative product for centuries until the early 1900’s. For the Humanoil project the oil has been made from the artist’s own body fat and rendered into an applicable oil generated to offer anointing\, white magic\, or pure skincare – your choice. \nHumanoil wants to shine a spotlight on humans as a natural resource to challenge us to flip our perspective and reflect on how we utilize natural resources according to our own wishes and pleasure. Addressing environmental issues\, Humanoil serves as a continuation of Tapio’s previous project – Humanfuel – where the artist offered an alternative biofuel solution.  \n\n\nThe research behind the project was presented during the TTT – Taboo Transgression Transcendence in Art and Science conference in Mexico 2018\, entitled Human Oil: From magic and medicine to art. The text is published in Technoetic Arts\, Volume 16\, Number 3\, December 2018\, pp. 259-265. \nHumanoil was launched as an exclusive live performance with NOBA – Norwegian Bioart Arena in August 12th 2020 and later presented at Ars Electronica in the program Keplers Garden\, September 9th-13th 2020 \n  \n\n\n\n  \nPart of SAR 2023 / Conference on Artistic Research\, NTNU \n \n  \n\n  \n\nHege Tapio was born 1973 in Norway. She lives and works in Stavanger. Since 2001 her artistic practice has pursued the interest in emerging media interconnecting art\, new technology and science. Her work has been exhibited and presented at conferences widely in Norway and internationally.\n\nWith a kitchen bench DIY attitude and through artistic practice she has been inspired to how apparatuses and new technology opens to renewed interpretation\, creative misuse and critical thinking. Tapio produced the first public interactive electronic art installation in Stavanger consisting of a double sided handmade LED matrix\, and has over the years also been engaged as both artist and consultant for public commissioned artworks and done several curatorial projects.\nTapio is the founder and artistic manager of i/o/lab – Center for Future Art where she established and curated Article biennial– a festival for the electronic and unstable art. \nArt driven by curiosity\, knowledge\, ability to convey and contextualize aspects of technology and research\, both through speculation and critical attitude\, have been the basis for many of the projects.\nArt encompassing and intersecting with technology and science has been the main objective for the development of projects for i/o/lab. The core activities has been to mediate and to create discourse through facilitating workshops\, exhibitions\, presentations\, talks and conferences. \ntapio.no \n 
URL:https://teks.no/event/humanoil/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media,Performance,Upcoming-2,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2023/01/Memento-Mori_web.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20230217
DTEND;VALUE=DATE:20230410
DTSTAMP:20230213T150141Z
CREATED:20221023T094728Z
LAST-MODIFIED:20230213T150141Z
UID:13521-1676592000-1681084799@teks.no
SUMMARY:Embodied Experiences / Ståle Stenslie
DESCRIPTION:Embodied Experiences / 17. februar – 9. april\, 2023\nVoice Catcher\nLyd- og lysintallasjon\, mixed media\, elektronikk. \nUtstillingen viser installasjonen Voice Catcher ‒ en intim\, interaktiv og sanselig opplevelse inne i en lydsky av stemmer. I forbindelse med utstillingen utgis boken Selected Works. Den gir et omfattende innblikk i Stenslies mangeårige kunstpraksis med sjangeroverskridende re-kombinasjoner av kropp\, identitet\, sanselighet og teknologi. Siden 1990 tallet har Stenslie jobbet med berøring og sansemanipulatoriske prosjekter for å utvide vår forståelse av kunst og kunstneriske materialiteter.\n \nVoice Catcher er en interaktiv\, digital og flersanselig lydinstallasjon. Den er et sansekammer hvor publikum selv skaper endring og fortellinger. Inne i installasjonen oppleves en tredimensjonal lydsky formet av stemmer som gjennom publikums interaksjon forteller personlige historier om tap\, sorg og lengsel.\n \nHistoriene er gjenfortellinger basert på ulike personers traumer såvel som drømmer. Innholdet kommenterer en samtid som beveger seg mellom den mørkeste dystopi og ytterste utopi.\n \nFunksjonelt tar installasjonens interaktive lys- og lydfunksjoner brukeren med inn i et flersanselig rom hvor fortellinger manes frem gjennom å berøre et sensorisk grensesnitt. Installasjonens sentrale element er en nærhetssensitiv sfære dekket av 24 karat gull som registrerer de besøkendes berøringer\, posisjon og håndbevegelser. Den styrer hvordan og hvorfra lydene høres. Bevegelsene påvirker også et nettverk av tilkoblede lys som endrer seg parallelt med lyden.\n \nProsjektet bruker elektroniske medier for å forsterke den kroppslige opplevelsen av lyd\, og for å la besøkende ta del i å forme universet av stemmer. Installasjonen tar sikte på å oppnå en ny og sanselig innlevelse i det som kan oppleves som et levende lydvesen. \nLydopplevelsen er tredimensjonal gjennom et åtte-kanals ambisonisk høyttaleroppsett. \n___ \nVoice Catcher\nSound and light installation\, mixed media\, electronics.  \nVoice Catcher is an intimate\, interactive and sensual experience inside a sound cloud of voices. The publication Selected Works is also launched\, presenting extensive documentation from Stenslie’s many years of art practice and cross-genre recombinations with embodied and experimental technologies. \nSince the 1990s\, Stenslie has worked with touch- and sensory-manipulative projects to expand our understanding of art and artistic materialities. Voice Catcher is an interactive\, digital\, and multi-sensory sound chamber where the audience creates and impacts stories through their touch. Inside the installation\, users experience a three-dimensional sound cloud formed by interactive voices that tell personal stories about loss\, grief\, and longing. The stories are retellings based on real people’s traumas as well as dreams. \nThe installation comments on a contemporary world that wanders between the darkest dystopias and extreme utopias. Functionally\, the installation’s interactive light and sound take the user into an aural chamber where sensory-based narratives are experienced by touching a reactive interface. The installation’s central element is a touch-sensitive sphere covered in 24-carat gold. The golden globe registers the visitors’ presence\, position\, and touch. It controls how and from where the sounds are heard. Touch also affects how a network of lamps illuminates the room. \nThe project uses electronic media to enhance the bodily experiences of sound and allows visitors to take part in the creation of a universe of voices. The project aims for a new and sensual immersion into a living sound cloud. The sound experience is three-dimensional through the installation’s 8-channel ambisonic speaker setup. The lights in the room move along with the sounds. \n  \n\n  \nStåle Stenslie (1965\, NO) er utdannet ved SHKS\, Statens Kunstakademi\, Kunstakademi Düsseldorf\, Akademi for Mediekunst Köln og tok sin PhD om eksperimentell kunst ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo. Han arbeider som kunstner\, kurator og forsker innen tverrfaglige kunstuttrykk med vekt på elektroniske\, eksperimentelle medier. Et eksempel er Det Blinde Teater\, en interaktiv\, flermedial forestilling ved Nationaltheatret (2009) for både blinde og seende. Et annet er den ambisoniske installasjonen Voice Catcher (vist på Dramatikkens Hus og ANX\, 2012-14) som befinner seg i grenseland mellom performance\, mediekunst\, installasjon og teater. Stenslie er internasjonalt kjent for en rekke store prosjekter innen kunst\, ustabile kunstformer og nye medier. Han har hatt utstillinger og presentasjoner ved større internasjonale arrangementer (ISEA\, DEAF\, Ars Electronica\, SIGGRAPH)\, og representerte Norge både under den 5. biennalen i Istanbul og den første biennalen i Ichihara\, Japan (2014). I 1999 vant han førstepremie i Norsk Kulturråds store konkurranse “Tradisjonelle kunstneriske uttrykk og ny teknologi” med prosjektet “Spranget”\, en interaktiv bukkesimulator hvor deltakerne kunne gjennomføre Per Gynt’s sprang fra Besseggen. Han har kuratert og produsert en rekke utstillinger og prosjekter (Detox\, ArcArt\, Cyberconf\, Oslo Lux m.fl.)\, og ledet store internasjonale symposier som Ars Electronica. Stenslie har vært professor i eksperimentell kunst gjennom to tiår ved Academy of Media Arts Cologne\, KHiO og Aalborg Universitet. \nhttp://www.stenslie.net/
URL:https://teks.no/event/embodied-experiences/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Light-installation,Mixed Media,Retrospective,Sound-installation,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/10/Voice-Catcher-Tuva1-medium-scaled-e1666515940460.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20221209
DTEND;VALUE=DATE:20230123
DTSTAMP:20230122T155356Z
CREATED:20220923T113301Z
LAST-MODIFIED:20230122T155356Z
UID:13414-1670544000-1674431999@teks.no
SUMMARY:The Anthropocene Cookbook / Zane Cerpina\, Stahl Stenslie
DESCRIPTION:THE ANTHROPOCENE COOKBOOK\nOppskrifter og muligheter for fremtidige katastrofer\nZane Cerpina & Stahl Stenslie \n9. desember\, 2022 – 22. januar\, 2023. \nUtstillingsåpning: 9. desember kl. 19.00\nSamtale: 10. desember kl. 14.00 \n\nUtstillingen er basert på The Anthropocene Cookbook: Recipes and Opportunities for Future Catastrophes\, skrevet av Zane Cerpina og Stahl Stenslie.\nUtgitt på MIT Press i 2022\, delfinansiert av TEKS: teks.no/store/ \nThe Anthropocene Cookbook ser vår planetariske unntakstilstand som en mulighet til å gripe øyeblikket og skape konstruktive endringer og nye ideer. Hvordan kan vi overleve i en tid med konstante og alvorlige miljøkriser? Er det overhodet mulig å trives? Boken gir svar gjennom å diskutere innovative ideer og spekulative konsept om fremtidige matvarer og menyer. Bidragene kommer fra ulike felt som kunst\, design\, vitenskap\, teknologi\, filosofi og kokekunst. The Anthropocene Cookbook tar et kritisk blikk på våre spisevaner og -tradisjoner\, utfordrer mattabuer og foreslår nye oppskrifter for en samtid preget av økologiske katastrofer. \nBokens mer enn seksti kunstprosjekt foreslår nye måter å tenke og lage mat på. Slik tilbyr den verktøy for kreativ skaperkraft fremfor tradisjonelle oppskrifter. Prosjektene tar for seg interessante vinklinger på mat: hva om genmodifiserete menneskekropper kunne fordøye cellulose? Hvordan kan vi gjøre plast spiselig? Kan luftforurensing blir smakstilsetting? Hva om både mat og medisiner kan utvinnes på nytt fra kloakk? Og om kjøtt dyrkes i laboratoriet? Hva om vi lagde ost av morsmelk\, muliggjorde menneskelig fotosyntese gjennom symbiose med alger\, og brakte tilbake utdødde arter—for så å spise dem igjen? \nI den nåværende\, menneskeskapte og varige miljøkrisen\, behøver vi et veikart til fremtidens matfat. For å komme dit fremmer boken visjonær tenkning og uortodokse forslag. Det er tross alt vår fremtid vi snakker om. Dette er et viktig spørsmål i den antropocene tidsalderen\, ikke minst fordi vår utryddelse som art er et mulig scenario. \nBoken er altså ingen konvensjonell kokebok. Det er heller ingen vanlige\, skritt for skritt oppskrifter å finne her. Vi kan ikke forvente at fremtiden materialiserer seg basert på trinnvise instrukser. The Anthropocene Cookbook er mer en verktøyskasse for kreative handlinger enn en samling tradisjonelle oppskrifter. Boken er en feiring av oppfinnsom tenkning som våger seg utenfor boksen\,\nen type tenkning som vil bli stadig viktigere i den antropocene tidsalder. \nPå terskelen til en ny tidsalder trenger vi både ny etikk og estetikk som passer for denne overgangsfasen og derfor liminale tiden. Forslagene og prosjektene i denne boken peker mot fremtiden samtidig som de stimulerer til tenkning gjennom kunst. De er derfor gjenstander for liminal estetikk: den estetikken som produseres og oppleves i overgangsfasen når vi beveger oss i og gjennom tvetydige\, usikre tider. Selv om The Anthropocene Cookbook neppe vil fylle magen din med velsmakende mat\, så er mange av konseptene som presenteres produktive i den forstand at de fungerer som byggesteiner for nye ideer og verdier. De stiller spørsmål ved våre oppfatninger\, påvirker måtene vi tenker på\, stimulerer til kreative handlinger og utvider vår aksjonsradius. Sånn sett er de også grenseoverskridende\, og tar oss ut av komfortsonen til ukjente områder for nye og mulige oppdagelser. Prosjektene fungerer derfor som veikart til en tidsalder vi bare aner konturene av. Boken er derfor en viktig utfordring for vår evne til både å forestille oss og skape en fremtid. \nUtstillingen inneholder kunstverk av The Center for Genomic Gastronomy\, Gints Gabrans\, Paul Gong\, Marko Marković og Helmut Smits. \nThe Real Thing (2010–2017) av Helmut Smits. Ved å destillere Coca-Cola tilbake til rent drikkevann\nretter Helmut Smits et kritisk blikk på vårt konsum og vår produksjon av drikkevarer. Produksjonen av en liter Coca-Cola krever mer enn tre ganger så mye vann. I en verden som i økende grad preges av knapphet på vann så er det ikke Coca-Cola\, men The Real Thing: godt og rent drikkevann som verden behøver. \n \n\nTo Flavour Our Tears (2016) av The Center for Genomic Gastronomy\nTo Flavour Our Tears er en eksperimentell restaurant som tilbyr måltider av mennesklige råvarer til andre arter. Prosjektet snur opp ned på næringskjeden ved å plassere oss nederst. Det spør hvordan vi kan gjøre oss selv mer smakfulle gjennom Autogastronomi—kunsten å krydre seg selv. \n \n\nSelfeater (2009) av Marko Marković\nPerformance serien Selfeater viser autokannibalisme. Prosjektet er på den ene siden inspirert av nekromanti-ritualer der avdøde forfedre blir spist for å beholde sjelen og på den andre av kannibalisme for å spise for å overleve. I Selfeater/Hunger skjærer en sykepleier et stykke kjøtt fra Markovićs venstre arm. Det blir deretter servert på en tallerken og konsumert av kunstneren selv. Sett i en økologisk kontekst der mange mennesker er villige til å ofre sin frihet for miljøet\, og dermed oppnå en martyrlignende status\, er det nødt til å ende like katastrofalt som i autokannibalismen. \n \n\nFOOOD (2014) av Gints Gabrans\nFOOOD foreslår å introdusere genmodifisere metabolske bifidobakterier i mennesker for å gi oss muligheten til å fordøye cellulose. Dermed kan vi spise nærmest alt som vokser i naturen\, fra trær til gress\, papir og bøker. Dette vil gi oss tre ganger så mye energi som å spise poteter\, og vil maksimere energien fra de planter som allerede er en del av kostholdet vårt. \n@ \n  \nThe Human Hyena (2014) av Paul Gong\nProsjektet viser hvordan syntetisk biologi kan transformere det menneskelige fordøyelsessystemet til\nå ligne hyener. Hyener kan konsumere og fordøye råtten mat\, inkludert bedervet kjøtt. Gjennom bruk av syntetiske bakterier og bioteknologiske verktøy spekulerer prosjektet i hvordan denne evnen overført til mennesker kan takle det økende omfanget av matsvinn og løse fremtidig matmangel. \n \n  \n\n\nThe Anthropocene Cookbook: https://mitpress.mit.edu/97802…/the-anthropocene-cookbook/\n \nZane Cerpina \nZane Cerpina (LV/NO) er en kurator og forfatter som jobber innen eksperimentell og digital kunst. Hennes arbeid inkluderer kuratering og produksjon av arrangementer som kritisk reflekterer over vår tids katastrofer (Dangerous Futures \nFestival\, Digital Wild Conference og Ecophilia Conference under Meta.Morf biennalen). Cerpina har initiert og arbeidet med flere arkiv- og forskningsprosjekter som Norsk Mediakunstbibliotek og er en av redaktørene for boken Elektronisk kunst i Norge (TEKS.press\, 2021). \ncerpina.net \n  \nStahl Stenslie \nStahl Stenslie (NO) er en kurator\nog forsker som spesialiserer seg på eksperimentell og fremvoksende estetikk og disruptive teknologier. Han har jobbet som professor i eksperimentell kunst i to tiår. Stenslie er en internasjonalt anerkjent \nkunstner og foredragsholder ved større internasjonale arrangementer (ISEA\, DEAF\, Ars Electronica\, SIGGRAPH) og har moderert ulike symposier som Ars Electronica (Next Sex)\, ArcArt og Oslo Lux. Han var med å grunnlegge The Journal of Somaesthetics og er redaktør for EE – Experimental Emerging Art magazine. \nstenslie.net \n 
URL:https://teks.no/event/anthropocene-cookbook/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Mixed Media
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/TAC-SOME.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20221023T120000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20221023T200000
DTSTAMP:20221023T212105Z
CREATED:20221009T192307Z
LAST-MODIFIED:20221023T212105Z
UID:13488-1666526400-1666555200@teks.no
SUMMARY:TRONDHEIM OPEN 2022\, Performance: How to read water #5 / Anna Thu Schmidt\, Hanne Dahl Geving\, Thea Ellingsen Grant
DESCRIPTION:Photo: Hanne Dahl Geving  \nHow to read water #5 @ Trondheim Open\nAnna Thu Schmidt\, Hanne Dahl Geving\, Thea Ellingsen Grant \n23. oktober 2022\, 12.00 – 20.00 @ TEKS.studio \nHow to read water er en tverrfaglig danseinstallasjon som utforsker forholdet mellom menneskekroppen og havet. Schmidt\, Grant og Geving utforsker gallerirommet og transformerer prosjektet til en dansefilm og en installasjon i kombinasjon med live arrangementer. Kunstnerne tar sikte på å skape en tverrfaglig kunstopplevelse i et tidløst\, meditativt rom inspirert av fenomenet ‘Blue Space’. I How to read water #5 kommer musikk\, dans og videokunst sammen som likeverdige elementer. Mens alle sanser utløses når man er i havet\, går ofte følelsen av tid tapt. How to read water gjenskaper dette tidløse rommet. \nSøndag åpner TEKS dørene som en del av Trondheim Open. Møt kunstnerne gjennom dagen for å oppleve verket og få innblikk i prosjektet og den kreative prosessen. Bli med på en meditativ bevegelsespraksis\, 1:1 pusteøvelser\, en havvandring\, et steinritual eller en uformell prat over en kaffe. En liveopptreden av dansekunstner Anna Thu Schmidt og musiker Thea Ellingsen Grant kan ses fra gata kl 19. \n  \nStøttet av Norsk kulturråd og Trondheim Kommune. \n \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n 
URL:https://teks.no/event/trondheim-open-how-to-read-water/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Concert,Dance-installation,Exhibition,Performance,Sound-installation,Video-installation,Workshop
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/10/HTRW-TO.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20221014
DTEND;VALUE=DATE:20221128
DTSTAMP:20221023T212606Z
CREATED:20220913T102141Z
LAST-MODIFIED:20221023T212606Z
UID:13281-1665705600-1669593599@teks.no
SUMMARY:How to read water #5 / Anna Thu Schmidt\, Hanne Dahl Geving\, Thea Ellingsen Grant
DESCRIPTION:Photo: Hanne Dahl Geving  \nHow to read water #5\nOctober 14 – November 27\, 2022 \nOpening Friday Oct. 14 @ 19.00 \nOpening performance with live music by Thea Ellingsen Grant and dance by Anna Thu Schmidt October 14 at 7 pm. \nOn Sunday October 23\, TEKS opens its doors as part of Trondheim Open. Meet the artists throughout the day to experience the work and get insight into the project and the creative process. Join us for a meditative movement practice\, 1:1 breathing exercises\, an ocean walk\, a stone ritual\, or for an informal chat over a coffee. A live performance by dance artist Anna Thu Schmidt and musician Thea Ellingsen Grant inside the gallery can be viewed from the street at 7 pm.  \nConcept/choreography/dance: Anna Thu Schmidt\nVideo/edit: Hanne Dahl Geving\nSound: Thea Ellingsen Grant \nVideo installation\, mixed media\, 2022 \n  \nOne day I’m going to stand in a thousand grains for a thousand days maybe a thousand years \nI’ll wave to myself and fossil time \nI’ll wave myself in\n \nThea Ellingsen Grant  \nHow to read water is an interdisciplinary collaboration between dance artist Anna Thu Schmidt\, musician Thea Ellingsen Grant and media artist Hanne Dahl Geving which explores the relationship between the human body and the sea.  \nWhile our senses are stimulated when being near or in the ocean\, the sense of time is often lost. How to read water seeks different ways of creating timeless and meditative spaces inspired by the phenomenon called ‘Blue Space’. A space that can give the feeling of time standing still and that serves as an invitation for ‘Entschleunigung’. \nArt and nature both offer an alternative from everyday life by giving us space for reflection. In our hasty contemporary life subjected to the climate change crisis\, such spaces can be a natural therapy connecting us with our deepest feelings for nature. To encourage people to protect nature these spaces enable us to question our egocentric view regarding our place on the planet.  \nIn How to read water the human body becomes one with nature by blending into the landscape and responding to its shapes. The artists create a synthesis of images and sounds that at times is hypnotizing and seductive like the ocean itself. \nEarlier versions of the project took the shape of one-on-one as well as multidisciplinary performances\, both indoors and outdoors. In addition to this there have been extended durational dance installations inside the galleries of Nils Aas Kunstverksted and Heimdal Kunstforening in collaboration with VJ and visual artist Mina Paasche. The installation at gallery TEKS is presented as a video and mixed media installation in combination with live events.  \nThe video material was recorded at Hansbakkfjæra and at Hitra. The stones were collected along Trondheimsfjorden and will be returned as part of a collective ritual.\n \n  \nPhoto: Hanne Dahl Geving  \n  \nAnna Thu Schmidt (b. 1989 in Germany) is a dance artist with a focus on dance improvisation\, interdisciplinary projects\, site-specific work\, and integrated dance. Since 2017 Anna has been based in Trondheim after living and working in Indonesia\, the Netherlands\, and Germany.  \nHer work is inspired by the cultures and natural environments she lives in and the connection and communications between humans and nature. Her interest in the relation of dance to other arts leads to international collaborations and research on the intertwinement of dance and installation art.  \nHer artistic work navigates around questions of accessibility in dance. Themes such as inclusion and exclusion in interaction with the audience are explored in a variety of performance formats through a multisensory approach. \nAnna holds a B.A. in Dance in Education (ArtEZ University of the Arts Arnhem/Netherlands) and an M.A. in Dance Studies (NTNU Trondheim/ Norway). She started up Praxis Trondheim and is working as a dance artist and producer in the dance companies Danselaboratoriet and Danseteateret. With the project ImproDans Trondheim she offers an open\, free and safe space for dance and music improvisation for artists from all disciplines and the community of movement and sound enthusiasts in Trondheim. \nAnna grew up near the Baltic Sea and has always been intrigued by the sea. She initiated How to read water in 2018 and invited a team of female artists from different disciplines into the project. \nwww.annathuschmidt.com \n  \nHanne Dahl Geving (b. 1991) is a visual artist based in Trondheim\, Norway. She has a master’s degree in photojournalism from Mid Sweden University\, Sweden\, and a bachelor’s degree in photography from the University of the Creative Arts\, England. \nGeving has worked with different mediums including photography\, video\, performance\, text and sound\, where she explores acoustic environments and human response to sound and multisensory experiences.  \nIn her art practice\, Geving is interested in exploring themes that affect the human mental and physical health\, and how art can be used to deal with difficult situations and emotions. \nHer work has been shown at various exhibition venues both nationally and internationally\, such as\, Centum för fotografi (SE)\, Kystmuseet i Sør-Trøndelag (NO) Truman Brewery (UK)\, Sundsvall Könstforening (SE)\, Teaterhuset Avant Garden (NO) and Porsgrunn Kunstforening (NE).  \nGeving has worked with different artists which has resulted in both national and international collaborations and led to the establishment of the artist group HRKCollective. \nwww.hannedahlgeving.com \n  \nThea Ellingsen Grant (b. 1997) is a vocalist\, producer and songwriter living in Oslo\, Norway.  \nFor several years she has toured and released music with her bands and worked on collaborative projects spanning across a myriad of musical influences.  \nAs a solo performer and composer she has worked with Panta Rei Danseteater\, Erik Kaiel / Arch 8 and Anna Thu Schmidt\, exploring the relationship between voice\, movement and electronics.  \nThe contemporary dance performance Rising Tide premiered at the Purchase Art Centre in New York 2019 with a self-produced soundtrack blending symphonic passages\, orchestral sounds and voice with ethereal samples and synths.  \nShe graduated from the Music Academy in Trondheim in 2019 and has since then released four albums with JUNO\, j00\, Caramel 11 and Eirik Hegdal with Alpaca Ensemble.  \nShe is currently working on her first solo album Water and Dreams\, a twelve-track modern choir piece inspired by ambient\, experimental pop and electronic music.  \nwww.theaellingsengrant.com \n  \nTechnical consultant: Robin Støckert \nSupported by Arts Council Norway\, Trondheim Municipality and DansIT \n 
URL:https://teks.no/event/how-to-read-water-5/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Current,Dance-installation,Exhibition,Mixed Media,Performance,Video–installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/Foto-Hanne-Dahl-Geving.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20220914
DTEND;VALUE=DATE:20221003
DTSTAMP:20220924T112914Z
CREATED:20220910T170744Z
LAST-MODIFIED:20220924T112914Z
UID:13243-1663113600-1664755199@teks.no
SUMMARY:SCREENS revived and revisited\, 1997 – 2022 /Kurator: Jeremy Welsh
DESCRIPTION:Ill.: Flytestein (videostill)\, Kaia Hugin \nScreens revived and revisited\, 1997 – 2022 \nteks.no/screens (1997) \n \nVideoprogram: Centuryfuge\, Ivar Smedstad / Travelling Fields\, Inger Lise Hansen / Uns-Table\, Øyvind Brandtsegg\, Tijs Ham\, Apichaya Wanthiang\, Jeremy Welsh / Flytestein\, Kaia Hugin / Arkitektur\, urbanisme\, situasjonisme\, overvåking\, teknologi\, offentlig kunst\, samarbeide\, videointervju med Vibeke Jensen / Reconstruction V\, Lene Grenager\, Michael Francis Duch\, Jeremy Welsh. \nKurator: Jeremy Welsh \nProgrammet består av gamle og nye film- og videoverk\, inkludert Ivar Smedstads Centuryfuge 255\, et av videoverkene på Screens-utstillingen i 1997. Fra samme utstilling vil kunstner/arkitekt Vibeke Jensen være representert i et videointervju spilt inn tidlig på 2000-tallet. Det blir film av Inger Lise Hansen\, en internasjonalt anerkjent eksperimentell filmskaper opprinnelig fra Trondheim. \nAv nyere verk inneholder programmet Flytestein av film- og videokunstner Kaia Hugin\, et verk opprinnelig bestilt til en forestilling på Rake Visningsrom i Trondheim i 2016. Også Uns-table blir vist\, et kort audiovisuelt verk laget av komponist Øyvind Brandtsegg sammen med den elektroniske musikeren Tijs Ham\, billedkunstner Piya Wanthiang og videokunstner Jeremy Welsh. \nProgrammet inkluderer en livekonsert\, Reconstruction V\, et verk for innspilt lyd\, digital film og live kontrabass\, komponert av Lene Grenager og fremført av Michael Francis Duch med projeksjoner av Jeremy Welsh. Verket ble urfremført i januar 2022 på Inderøy Kulturhus og Dokkhuset i Trondheim\, og senere fremført på Café Hærverk i Oslo. Grenager og Duch er begge medlemmer av det ledende samtidsmusikkensemblet Lemur og har ofte samarbeidet med billedkunstnere og filmskapere. \nScreens Revisited and Revived er tidligere presentert på Cinemateket Trondheim under Meta.Morf 2022. \n— \nFra Screens 1997 til Meta.Morf 2022\, 25 år med kunst og teknologi i Norge \nI 1997 markerte Trondheim by sitt 1000 årsjubileum\, og for å feire denne historiske anledningen satte kommunen i gang et omfattende program med kulturelle aktiviteter. Én av disse aktivitetene var Screens\, en stor festival for elektronisk og digital kunst\, som fant sted på flere arenaer over hele byen i løpet av oktober måned. Grunnlaget for denne festivalen ble lagt flere år tidligere gjennom etableringen av intermedieavdelingen ved Kunstakademiet i Trondheim og Trondheims posisjonering av seg selv som Norges viktigste senter for forskning og utvikling innen ny teknologi. Året før Screens\, i 1996\, ble NTNU\, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\, etablert. Kunstakademiet ble innlemmet i det nye universitetet under Fakultet for arkitektur og design (AD-fakultetet). Interessen for kultur og ny teknologi hadde vært jevnt voksende i Norge gjennom hele nittitallet\, og en rekke andre betydningsfulle kulturelle manifestasjoner hadde allerede funnet sted\, blant annet Electra ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og Cyberconf\, den sjette internasjonale konferansen om cyberkultur\, arrangert på Universitetet i Oslo i juni 1997 med en utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo.\nTidligere i tiåret (1993) etablerte grafikkverkstedet Atelier Nord i Oslo fasiliteter for videoredigering og datagrafikk\, noe som startet organisasjonens overgang til å bli Norges første mediesenter for kunst. \nScreens ble utviklet som respons på en utfordring fra kulturenheten i Trondheim kommune om å lage et arrangement for å feire byens profil som et senter for forskning og utvikling innen ny teknologi og kunst. Jeremy Welsh og Espen Gangvik var kuratorer og produsenter for festivalen\, som ble støttet av kommunen\, Norsk kulturråd\, Nordisk ministerråd og EU. Internasjonale partnere inkluderte Färgfabriken\, senter for kunst og arkitektur i Stockholm og The Film and Video Umbrella (FVU)\, et kurator- og produksjonsbyrå for kunstnere innen film og video i London. Knutepunktet for programmet var Trondheim Kunstmuseum\, som huset en rekke videoverk og interaktive digitale installasjoner\, samt skulpturelle verk laget gjennom digitale teknologier. Like ved Erkebispegården ved Nidarosdomen ble «The Messenger»\, et hovedverk av den amerikanske kunstneren Bill Viola\, satt opp i et middelalderkapell. Samtidig ble hans tidligere verk «Anthem» vist på museet. Dette var den første betydningsfulle presentasjonen i Norge av arbeidene til Viola\, et av de mest etablerte navnene innen internasjonal videokunst. \nAndre steder i byen ble det arrangert visninger\, seminarer\, forestillinger og en konferanse\, blant annet på Lademoen Kunstnersenter og Cinemateket Trondheim. En utstilling med arbeider av studenter fra kunstakademiets intermedieavdeling ble vist i akademiets eget visningsrom\, Galleri KiT. \nFlere nye verk til utstillingen ble bestilt av Screens\, mens andre ble satt opp på nytt\, inkludert Viola-installasjonen som først hadde blitt stilt ut i Durham-katedralen i England. Deler av programmet ble samkuratert av partnerne Jan Åman (Färgfabriken) og Steven Bode (FVU). Seminarprogrammet samlet betydelige foredragsholdere fra felt som medieteori\, mediearkeologi\, arkitektur og digital kunst. En spesialutgave av kunstakademiavisen Kitsch fungerte som katalog for festivalen\, og ble ledsaget av en CD-ROM som inkluderte spesiallagde digitale verk av kunstnere på bestilling fra Screens. \nScreens-publikasjonen inneholdt tekster av en rekke ledende teoretikere innen kunst og nye medier\, blant andre Lev Manovich\, hvis påfølgende bok The Language of New Media ble en av de viktigste oppslagsbøkene på begynnelsen av det 21. århundre. Til Screens-katalogen bidro Lev Manovich med en tekst med tittelen Archaeology of a Computer Screen\, et tema han utviklet videre i et foredrag på Screens-konferansen. Han sporer utviklingen av skjermen som vindu/grensesnitt til et annet rom eller virkelighet – fra renessansemaleriet\, via fotografi og film\, til moderne VR og digital skjermkultur. Han beskriver de historiske forløperne til skjermformatet\, men skiller også mellom opprinnelsen og utviklingen av forskjellige teknologier: \n«Opprinnelsen til kinolerretet er velkjent. Vi kan spore fremveksten til de populære forestillingene og underholdningen fra det attende og nittende århundre: laterna magica-visninger\, fantasmagori\, eidophusikon\, panorama\, diorama\, zoopraxiskop-visninger\, og så videre. Publikum var klar for kino\, og da den endelig dukket opp var det en stor offentlig begivenhet. Det er ikke tilfeldig at “oppfinnelsen” av kino ble hevdet av minst et dusin personer fra et halvt dusin land. Opprinnelsen til dataskjermen er en annen historie. Den dukker opp i midten av århundret\, men blir ikke en vanlig forekomst før mye senere\, og dens historie er ennå ikke skrevet. Begge disse fakta er relatert til konteksten den oppsto i. I likhet med alle andre elementer innenfor moderne menneske-maskin-grensesnitt\, ble dataskjermen utviklet av militæret. Historien har ingenting å gjøre med vanlig tilgjengelig underholdning\, men med militær overvåking.» \nI løpet av de 25 årene som har gått siden Screens-festivalen\, har allestedsnærværet av skjermer og relaterte teknologier komplisert historien Lev Manovich la fram i sin forutseende tekst. Nå er det mange historier om datateknologi\, og mediearkeologifeltet er godt etablert. Skjermens rolle som instrument for overvåking har imidlertid gått utover sin militære opprinnelse og overgitt oss til en kultur av global overvåkingskapitalisme. \nEn annen ledende teoretiker innen digitale teknologier og mediearkeologi er den finske akademikeren Erkki Huhtamo\, nå professor ved UCLA. Huhtamo bidro med et foredrag om mediearkeologi til Screens-konferansen\, fremført «eksternt» som en forhåndsinnspilt guide til hans «museum for mediearkeologi» – en stor samling før-digitale visningsteknologier. \nPå Meta.Morf 2022 skal arven etter Screens feires gjennom foredrag\, visning og konsert på Cinemateket fredag 17. juni. Visningsprogrammet inneholder verk fra den opprinnelige Screens-utstillingen\, som Ivar Smedstads video Centuryfuge 255\, et verk som er like relevant i dag i sitt bildespråk av industrielt maskineri manipulert digitalt gjennom morphing-programvare. Arbeidet er like mye en gjentakelse av troper fra tidlig avantgarde-kino som en utforsking av digital bildebehandling\, og er et verk som er i grenselandet av det analoge/digitale skillet innenfor bevegelige bilder\, og kan leses som et dokument om postindustriell kultur. Inkludert i programmet er også et live kino-arrangement som er et samarbeid mellom komponist Lene Grenager\, musiker Michael Francis Duch og videokunstner Jeremy Welsh. I likhet med Ivar Smedstads video fra midten av nittitallet\, er dette et verk som tar utgangspunkt i industriproduksjonsarven. Lene Grenager gjorde lyd- og videoopptak av maskineri fra tekstilindustrien og utviklet deretter en komposisjon basert på lydklipp fra disse opptakene. Et partitur for live kontrabass ble lagt til grunnsporet av maskinlyder\, og deretter ble det laget en digital film ved hjelp av videoopptakene\, kombinert med stillbilder fra lignende postindustrielle miljøer. Det resulterende verket er en 28 minutters forestilling med digital videoprojeksjon\, elektronisk lyd og live kontrabass. Verket ble første gang fremført i januar 2022 på Inderøy Kulturhus og på Dokkhuset i Trondheim. \nScreens-utstillingen og selve festivalen var en av de største manifestasjonene av kunst og ny teknologi som fant sted i Skandinavia på nittitallet\, men et av de viktigste resultatene oppsto fra et spesielt møte holdt på Lademoen Kunstnerverksted med representanter fra avdelingen for visuell kunst i Norsk kulturråd. En konsekvens av dette møtet var at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på produksjonsmulighetene for elektronisk kunst i Norge og lage en rapport med anbefalinger til hva som kunne gjøres for å konsolidere feltet. Arbeidsgruppen ble etablert i 1998 under ledelse av kunstner Synnøve Persen\, som satt i styret i Norsk kulturråd. Andre medlemmer var kunstnere som representerte feltet elektronisk kunst: Kenneth Korstad Langås og Kristin Bergaust\, begge fra Atelier Nord\, lydkunstner Siri Austeen\, og Jeremy Welsh\, professor i intermedia ved KiT/NTNU. Gruppens sekretær var Anne Wiland\, som har skrevet dokumentet SKJØNNHETEN OG UTSTYRET\, produksjonsnettverk for elektronisk basert billedkunst\, arbeidsnotat nr. 31. Dokumentet var basert på en rekke møter arbeidsgruppen holdt i løpet av 1998\, samt en studietur til Tyskland og Nederland\, hvor flere mediekunstsentre ble besøkt for å samle informasjon om de ulike modellene og organisasjonsstrukturene som fantes. \nArbeidsgruppens anbefaling var å etablere nye mediesentre i Oslo\, Trondheim og Bergen i tillegg til et nasjonalt nettverk\, Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK)\, som skulle baseres på disse tre sentrene sammen med NoTAM\, Norsk nettverk for teknologi\, akustikk og musikk i Oslo. Atelier Nord var allerede etablert som et Oslo-knutepunkt\, mens BEK (Bergen senter for elektronisk kunst) snart skulle stiftes. I Trondheim ble Top Floor\, et digitalt kunstverksted ved Lademoen Kunstnersenter\, igangsatt og dannet grunnlaget for det som senere ble TEKS\, Trondheim elektroniske kunstsenter\, i 2002. \nEn ytterligere konsekvens av prosessen som ble igangsatt på møtet i Trondheim i 1997\, var opprettelsen av en konkret finansieringssatsing for kunst og ny teknologi underlagt billedkunstavdelingen i Norsk kulturråd. Dette ble formalisert høsten 2001\, og det ble nedsatt en komite ledet av Jeremy Welsh. For første gang i Norge fantes det en finansieringsstruktur med det konkrete mandatet å støtte og stimulere utviklingen innen kunst og teknologi. I nesten to tiår ble en rekke eksperimentelle kunst- og teknologiprosjekter muliggjort gjennom støtte fra dette fondet. \nPNEK\, Produksjonsnettverk for elektronisk kunst\, ble også etablert i 2000\, med en nasjonal koordinator basert på Atelier Nord i Oslo. BEK hadde startet opp i Bergen\, delvis som et resultat av prosjekter utviklet for Bergen som Europeisk kulturby i 2000. Den opprinnelige intensjonen for PNEK var å stimulere til og koordinere samarbeidsaktiviteter mellom de ulike nodene. Det første kollektive prosjektet var idéverkstedet/framføringen/utstillingen The Living Room som ble arrangert i Trondheim høsten 2001 med deltakere fra TEKS\, BEK\, Atelier Nord og NoTAM. Det ble holdt et fem dagers produksjonsverksted i Galleri KiT\, kunstakademiets utstillingsrom\, med offentlig utstilling og performance i slutten av uken. Arrangementet var tverrfaglig og eksperimentelt og hadde mye til felles med andre produksjoner som blandet visuell kunst\, elektronisk musikk og scenekunst\, for eksempel idéverkstedet Hot Wired Live Art i Bergen i 2000\, som inkluderte performancegruppen Motherboard (Per Platou\, Amanda Steggel\, Ulf Knudsen). Motherboard hadde allerede etablert et rykte som innovatører innen dans og scenekunst gjennom opptredener på Electra-utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus i Oslo. De var banebrytende for bruken av live\, internettbasert video i performance ved å bruke den tidlige teknologien CUCme\, og en av deres samarbeidspartnere var den kanadiske kunstneren Michelle Teran\, som senere skulle bli kunstnerisk forsker i Bergen og deretter førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim. En annen betydelig gruppe innen livekunsten var Verdensteatret\, hvis komplekse sceneshow kombinerte livefremføring\, robotikk\, videoprojeksjon og digital lyd. I Bergen var performancegruppen Baktruppen også innovatører innen livekunst. BiT teatergarasjen\, Bergens scene for eksperimentell fremføringspraksis\, har vært et viktig møtepunkt for kunstnere fra mange ulike bakgrunner\, og har som del av et nasjonalt nettverk som inkluderer Teaterhuset Avant Garden (Rosendal Teater) i Trondheim og Black Box i Oslo\, vært en arena for kunst- og teknologiprosjekter rettet mot teatralsk presentasjon fremfor utstilling. \nI løpet av de påfølgende årene ble PNEK-nettverket utvidet med nye noder som i/o Lab i Stavanger\, Atopia i Oslo\, Lydgalleriet og Piksel-festivalen i Bergen. Støtten til nettverket ble trukket tilbake i 2018\, og det ble formelt oppløst i 2021 selv om flere av nodene fortsatt er i drift og fortsetter å publisere sine aktiviteter gjennom nye nettverksformer. Den øremerkede bevilgningen til kunst og ny teknologi ble avsluttet i 2018\, og i etterkant var det forventet at kunst- og teknologiprosjekter skulle inngå sammen med all annen kulturvirksomhet i de ulike finansieringskanalene til Kulturrådet. Finansieringen ble også kuttet til i/o Lab og Atopia\, to av de mer langvarige prosjektene innenfor PNEK-systemet. i/o Lab hadde utviklet et sterkt fokus på biokunst\, og arrangerte flere festivaler og utstillinger som fremhevet dette feltet. Atopia hadde startet som et uformelt visningsrom og møtested for film- og videokunstnere\, og fortsatte å utvikle det offentlige visningsprosjektet Vitrine ved å bruke galleriets store utstillingsvinduer på gateplan. Atopias kunstneriske leder Farhad Kalantary kuraterte også Retrospective\, en stor oversiktsutstilling av film- og videokunst i Norge fra 1960 til 1990\, på Stenersenmuseet i Oslo. \nTrondheims status som en av Nordens viktigste noder for digital kunst har blitt videreført av TEKS gjennom flere programmer og initiativ. Fra 2002 til 2009 arrangerte TEKS den årlige festivalen Trondheim Matchmaking\, en møteplass for kunstnere og teknologer\, med sikte på å skape plattformer for samarbeid. Prosjektet ble avsluttet etter 2009 og erstattet av Meta.Morf\, som ble etablert i 2010 som en internasjonal biennale for kunst og teknologi med et ambisiøst program med utstillinger\, forestillinger\, konferanser og seminarer på flere arenaer og visningssteder i Trondheim. \nHver utgave av Meta.Morf har et spesielt tema og fokus\, for å være konsentrert rundt et gitt kuratorisk konsept heller enn å fungere som en oversikt eller et utstillingsvindu som Ars Electronica. Et raskt blikk på undertittelen til de syv utgavene av Meta.Morf frem til nå illustrerer spekteret av temaer\, emner og problemstillinger som har blitt fremhevet i biennalens programmer: New.Brave.World i 2010\, A Matter of Feeling i 2012\, Lost in Transition i 2014\, Nice to be in Orbit! i 2016\, A Beautiful Accident i 2018\, The Digital Wild i 2020 og Ecophilia i 2022. Siden 2018 har TEKS.studio vært i drift som galleri og arena med separatutstillinger av kunstnere som jobber med teknologi\, og organisert idéverksteder og seminarer. Publiseringsplattformen TEKS.press er også etablert\, og bygger på serien med Meta.Morf-publikasjoner som har fulgt biennalen. Det nyeste publiseringsprosjektet er «Elektronisk Kunst i Norge»\, et kompendium av kunstnerprofiler som dekker perioden fra 1960 til i dag\, redigert av Zane Cerpina\, Ståle Stenslie og Jøran Rudi. \nI 2022 er Notam\, BEK\, Lydgalleriet\, Atelier Nord\, Piksel og TEKS fortsatt aktive med varierte programmer\, inkludert utstillinger\, idéverksteder\, produksjon\, seminarer og festivaler. I 2022 er nyeste utgave av Meta.Morf gjennomført\, igjen i offentlige rom i Trondheim\, Namsos og Inderøy etter at 2020-utgaven plutselig ble stoppet på grunn av COVID-restriksjoner som trådte i kraft bare dager etter åpningen 5. mars. Mesteparten av den utsatte festivalen ble etter hvert presentert i løpet av høsten 2020\, men 2022-utgaven er det første fullskala arrangementet siden 2018. De 25 årene som skiller Screens fra Meta.Morf 2022 har sett et mangfold av ulike utviklinger innen kunst- og teknologifeltet\, en større bredde av teknologier og praksiser som kunstnere engasjerer seg i\, et begrenset inngrep i samtidskunsten generelt\, samt fremveksten og frafallet av ulike sjangere. \nNettkunst hadde for eksempel sin storhetstid på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet da kunstnere\, aktivister og hackere tok til internett som en arena med stort potensial. Den påfølgende korporativiseringen av verdensveven og allestedsnærværende kommersielle nettjenester forringet mulighetene\, mens teknologisk utvikling raskt gjorde mange eksperimentelle nettbaserte prosjekter foreldet. Den nylige bølgen av interesse for NFT-kunst indikerer kanskje en ny æra av internettbasert kunst\, men det som har blitt sett så langt indikerer ikke den typen radikal\, kritisk tilnærming som var karakteristisk for tidligere nettkunst\, men snarere en opportunistisk befatning med nettfinansiering og kryptovalutaer. De kommende årene vil vise om denne nye formen vil modnes til å bli en viktig kunstpraktisk arena\, eller om det vil vise seg å bli nok et innslag i historien av kortvarige fenomen innen digital kultur. \nSamtidig med den pågående utvidelsen av elektronisk\, digital og annen teknologisk kunstpraksis\, har feltet digital humaniora og den tilknyttede praksisen digital litteratur også gjennomgått en betydelig utvikling de siste to tiårene. I norsk kontekst har Universitetet i Bergen vært motoren for utviklingen på dette feltet\, gjennom arbeidet til Scott Rettberg\, Jill Walker Rettberg og kolleger i forskningsgruppen for digital kultur ved Institutt for lingvistiske\, litterære og estetiske studier. Deres tverrfaglige forskning har omfattet en rekke praksiser\, inkludert digital poesi og fiksjon\, ikke-lineær film\, spillutvikling\, VR og digital kunst. Ved Universitetet i Oslo har forskningen fokusert på mediearkeologi og historie rundt det bevegelige bildet i forhold til billedkunst\, mens ved Oslo Met har digitalkunstner Kristin Bergaust\, en av initiativtakerne til PNEK\, utviklet et forskningsprosjekt som omfatter VR-teknologier\, biokunst og utvidet virkelighet-teknologier. Ved NTNU i Trondheim er avdeling for musikkteknologi\, under ledelse av komponist Øyvind Brandtsegg\, i dag det miljøet som har mest fokus på utvikling innen teknologisk kunstpraksis\, mens avdeling for billedkunst ikke lenger har en klar satsing på kunst og teknologiutvikling. Et tverrfakultært nettverk for kunst og teknologi på NTNU\, som selv om det var et lovende initiativ\, klarte ikke å levere den standarden på kunstneriske prosjekter som kunne være forventet. Det kan også hevdes at ved å ikke knytte et nært forhold til Meta.Morf som et logisk «utstillingsvindu» for forskning innen kunst og teknologi i Trondheim\, gikk NTNU glipp av en mulighet som kunne ha styrket NTNUs internasjonale status som et innovativt universitet. \nI 2022 åpner det nye Nasjonalmuseet i Oslo\, og med unntak av visning av noen få film-/videoverk\, er det så langt ingenting som tyder på at museet har ambisjoner om å utvikle noen større nyvinninger innen utstilling av teknologisk kunst. Det nasjonale videokunstarkivet\, bygd opp gjennom PNEK og Atelier Nord i 2011–2020\, er nå lokalisert innenfor museets bibliotek- og arkivavdeling\, men så langt er det ingenting som tyder på at museet har til hensikt å aktivt fremme denne digitale samlingen. Store offentlige visningssteder som viser et visst engasjement for å presentere teknologisk kunst inkluderer Kunstnernes Hus\, Henie Onstad kunstsenter og Bergen Kunsthall\, og i alle tilfellene er kunst- og teknologikomponenten i det samlede utstillingsprogrammet noe begrenset. Mange samtidsutstillinger inkluderer uunngåelig en del elektronisk eller digital kunst\, og det er udiskutabelt at video og film er en sentral del av hovedstrømmene i vår samtid. Imidlertid er de mer eksperimentelle\, teknologisk utfordrende og estetisk radikale aspektene ved teknologisk kunst stort sett fraværende i programmene til større museer og gallerier. Mens innlemmelsen av kunst- og teknologiprosjekter i museums- og gallerisektoren har gått tregt\, har flere festivaler vært mer proaktive\, spesielt samtidsmusikkfestivalene Ultima i Oslo og Borealis i Bergen. New Music Norways årlige Only Connect-festival har også etablert en arena for elektronisk musikk og digital lydkunst\, mens Punkt-festivalen i Kristiansand\, ledet av komponist og musiker Jan Bang\, har en spesiell nisje og en tydelig profil innen elektronisk samtidsmusikk. Piksel i Bergen\, ledet av kunstneren Gisle Frøysland\, har utviklet et tydelig fokus på koblingene mellom kunst\, teknologi og aktivisme i sin profilering av åpen kildekode-program- og -maskinvare og relaterte strategier for ombruk\, gjenbruk og resirkulering av teknologier innenfor eksperimentelle rammer. Norge har i dag tre gallerirom som er dedikert til utstilling av teknologiske kunstprosjekter: TEKS.studio\, Atelier Nord og Lydgalleriet. Alle disse opererer med begrensede budsjetter og krever et høyt nivå av dedikasjon fra små produksjonsteam for å levere ambisiøse utstillingsprosjekter. \nMeta.Morf 2022 åpner i et øyeblikk da hele kultursektoren i og utenfor Norge er på vei ut av en to års pause forårsaket av Korona-pandemien. Hvordan store internasjonale festivaler og biennaler vil fungere i fremtiden er så langt ukjent. Det er også ukjent hvordan avviklingen av PNEK og avskaffelsen av fondet for kunst og ny teknologi vil påvirke teknologisk kunstpraksis i Norge i nær fremtid. Det er et paradoks i en tid hvor samfunnets avhengighet av nettverksteknologi har blitt så tydelig fremhevet\, at offentlige finansieringsorganer og utdanningsinstitusjoner mangler engasjement for aktivt og ambisiøst å bygge en kultur med kritisk og kreativ teknologisk kunstpraksis. Selv om det er sant at yngre generasjoner har vokst opp med teknologi og har en annen type digital kompetanse\, er dette i seg selv ikke nok til å etablere et bærekraftig fagfelt – ikke mer enn at evnen til å holde en blyant ville garantert store malere i tidligere generasjoner. \nMed sin materielle rikdom\, sin spesielle demografi\, et stadig mer internasjonalt og flerkulturelt samfunn\, et høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå og et landsdekkende nettverk av kulturinstitusjoner\, er Norge godt posisjonert til å bli en ledende internasjonal aktør innen samtidskultur\, som logisk sett må omfatte et høyt engasjementsnivå med nye teknologier og en forpliktelse til å støtte og utvikle eksperimentell og innovativ kunstnerisk praksis på tvers av alle kulturfelt. Dette krever en revurdering av gjeldende finansieringsstrategier på nasjonalt og lokalt nivå\, samt en utvidelse av forståelsen av samtidskunstpraksis innenfor de store utstillingsinstitusjonene. Kort sagt vil Meta.Morf fortsatt være avgjørende for å bevisstgjøre fagfeltene innen teknologisk kunst\, mens de resterende nodene i PNEK-nettverket fortsatt vil utgjøre grunnlaget for den videre utviklingen av kunst- og teknologiprosjekter i Norge \nJeremy Welsh\, 2022 \n— \nVidere lesning: \nElektronisk Kunst i Norge\, bind I: Kunstnere og verk fra 1960 til 2020\nRed. Zane Cerpina\, Jøran Rudi\, Ståle Stenslie\nTEKS.press\, 2021 \nAround Which Dissonant Satellites Cluster: 20 år med Bergen senter for elektronisk kunst\nRed. Vilde Salhus Røed\, Maria Rusinovskaya\nBEK\, 2022 \nPARADOKS: posisjoner innen norsk videokunst 1980 – 2010\nRed. Eva Klerck Gange\, Birgitte Sauge\, Marianne Yvenes\nNasjonalmuseet / Museet for samtidskunst\, 2013 \nTech-Stiles\nRed. Charis Gullickson\, Morten Johan Svendsen\, Knut Ljøgodt\, Hilde Hauan Johnsen\nSogn & Fjordane Kunstmuseum\, 2012 \nMaleri med Tid: Om modernisme\, filmisk avantgarde og videokunst\nPer Kvist\nNovus Forlag\, 2013 \nLives and Videotapes: The Inconsistent History of Norwegian Video Art\nMarit Paasche\nFeil Forlag / Videokunstarkiv\, 2014 \nRetrospektiv: film- og videokunst i Norge\, 1960 – 90\nRed. Farhad Kalantary\, Linn Lervik\nAtopia Stiftelse\, 2011 \nEksenter (Hvor finner kunst sted)\nLeiken Vik & Solveig Lønmo\nForlaget Press\, 2016 \nElektrisk Lyd i Norge fra 1930 til 2005\nJøran Rudi\nNovus Forlag\, 2019 \nRemediating the social: Electronic literature as a model of creativity and innovation in practice\nRed. Simon Biggs\nUniversity of Bergen\, Dept. of Linguistic\, Literary & Aesthetic Studies\, 2013
URL:https://teks.no/event/screens/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Current,Exhibition,Meta.Morf Retrospective,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/Flyttestein-1-e1664018943463.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20220507T140000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20220731T180000
DTSTAMP:20220410T081907Z
CREATED:20220410T081848Z
LAST-MODIFIED:20220410T081907Z
UID:13205-1651932000-1659290400@teks.no
SUMMARY:DISNOVATION.ORG | Life Support System
DESCRIPTION:Meta.Morf 2022 – Ecophilia / TEKS.studio / Exhibition May 7 – July 31 /\nCurator: Zane Cerpina / Co-curator: Espen Gangvik \nLIFE SUPPORT SYSTEM\nDISNOVATION.ORG [PL/FR/DE]\nThis artistic provocation seeks to estimate the orders of magnitude of critical ecosystem services fundamental to all planetary life processes. \nIt is common to describe our relationships with society\, the world\, and the biosphere with metaphors from economics\, which has specific understandings of value. With regard to the biosphere\, today’s prevailing economics conventions are unable to recognize intrinsic value to the ecosystems on which all life depends. In cultures overdetermined by concepts from economics\, we are left without adequate discursive instruments to socially or politically address the importance of the work of the biosphere. \nThe Life Support System experiment consists of 1 square meter of wheat\, cultivated artificially in a closed environment. All inputs such as water\, light\, heat\, and nutrients are measured\, monitored and displayed for the public. This one square meter unit of Life Support System is capable of furnishing 1 day’s worth of necessary caloric nutrition for one human adult every 4 months. To feed a single human adult all year would require approximately 100 such units running concurrently. This procedure makes palpable the orders of magnitude\, of material and energy flows\, that are required to reproduce human nutritional requirements in closed or artificial environments\, in contrast to outdoor agriculture on arable land. This indoor farm experiment is a counter-example which points to the vastness of the ecosystem contributions involved in conventional agriculture\, that defy conventional economic reductionism. \nBy attempting to grow\, in a closed environment\, a staple food like wheat\, which has historically provided the greatest proportion of necessary caloric intake for humans in Europe\, this experiment provides a sense of scale of ecosystem contributions that are poorly acknowledged under the current economic conventions. \nThe empirical true-cost estimates obtained through this indoor experiment are about 200€ per kilogram of wheat\, an extravagant cost compared to the 15 cent per kilogram current market price. Though hydroponics can be used for certain plants\, for necessary caloric nutrition there is as yet no economically justifiable replacement for conventional agriculture embedded radically and immanently in the biosphere. \nThis experimental farm foregrounds the incalculable ecosystem services demands of conventional agriculture which we expect to access for free. On the other hand\, closed environments must artificially reproduce these services at high social\, energy and ecosystem costs which are mostly not accounted for. From a much broader perspective\, this art experiment provides a speculative reference for a reckoning of the undervalued and over-exploited work of the biosphere. Ecosystem processes provide the primary value at the core of each of our daily economic interactions within society. \nCredits:\nConception: DISNOVATION.ORG & Baruch Gottlieb\nWeb developer: Jerome Saint-clair\nPrototype developers: Vivien Roussel\, Thomas Demmer\nProduction: iMAL (BE) | Coproduction: Biennale Chroniques (FR) \nFormat:\nInstallation\, 1m2 of automated cultivation\, LED grow lights\, camera\, live video streaming \nHeader Graphics: “Life Support System” by DISNOVATION.ORG. \n  \nDISNOVATION.ORG  \nFounded in 2012 by Nicolas Maigret and Maria Roszkowska\, DISNOVATION.ORG is both an art collective and an international workgroup engaged in the crossovers between contemporary arts\, research and hacking. Artist and philosopher Baruch Gottlieb joined the collective in 2018. Together\, they develop situations of interference\, discussion and speculation that question dominant techno-positivist ideologies in order to foster post-growth narratives. Their research is expressed through installations\, performances\, websites and events. They recently co-edited A Bestiary of the Anthropocene\, an atlas of anthropic hybrid creatures\, and The Pirate Book\, an anthology about media piracy. \nTheir work has been presented at numerous art centers and festivals internationally such as Centre Pompidou (Paris)\, Transmediale (Berlin)\, the Museum of Art and Design (New York)\, Palais de Tokyo (Paris)\, FILE (Sao Paulo)\, ZKM (Karlsruhe)\, Strelka Institute (Moscow)\, ISEA (Hong Kong)\, Elektra (Montréal)\, China Museum of Digital Arts (Beijing)\, and the Chaos Computer Congress (Hamburg). Their work has been featured in Forbes\, Vice\, Wired\, Motherboard\, Libération\, Die Zeit\, Arte TV\, Next Nature\, Hyperallergic\, Le Temps\, Neural.it\, Digicult\, Gizmodo\, Seattle Weekly\, torrentfreak.com\, and Filmmaker Magazine among others. \nDISNOVATION.ORG \n 
URL:https://teks.no/event/disnovation/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Meta.Morf,Mixed Media,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/04/Disnovation-@-MM22TEKS.studio-e1649578526975.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20220129
DTEND;VALUE=DATE:20220328
DTSTAMP:20220910T160514Z
CREATED:20220112T140128Z
LAST-MODIFIED:20220910T160514Z
UID:12630-1643414400-1648425599@teks.no
SUMMARY:EIRIK BLEKESAUNEA Thoth Work
DESCRIPTION:Mixed media\, robotikk\, supercollider\, lyd\, lys\, video / 2018 – 2022  \nA Thoth Work er en multimedial skulpturell installasjon hvor opphengte motoriserte trepinner beveger seg tredimensjonalt i rommet og kontinuerlig “tegner” opp nye figurer og former. \nGjennom påvirkning fra en kompleks vev av ulike medier som robotikk\, flerkanals lyd\, lys og videoprojeksjoner som gjensidig påvirker hverandre\, danner pinnene stadig nye posisjoner og konstellasjoner. \nA Thoth Work er en skulpturinstallasjon i konstant forandring\, og konseptet tar utgangspunkt i en idé om pinnene som en kunstig livsform som utvikler sitt eget visuelle språk. Installasjonen er et forsøk på å forstå hva denne livsformen kan fortelle oss gjennom sin egen utviklingsprosess under utstillingsperioden. \n  \nMixed media\, robotics\, supercollider\, sound\, light\, video / 2018 – 2022 \nA Thoth Work is a multimedia sculptural installation where suspended motorized wooden sticks move three-dimensionally in space\, and continuously “draw” new figures and shapes. \nThrough the influence from a complex web of different media such as robotics\, multi-channel sound\, light and video projections that mutually influence each other\, the pins constantly form new positions and constellations. \nA Thoth Work is a sculpture installation in constant change\, and the concept is based on an idea of the sticks as an artificial life form that develops its own visual language. The installation is an attempt to understand what these entities can tell us through its own evolution during the exhibition period. \n  \nPhoto: Eirik Blekesaune \nEirik Blekesaune (f.: 1980) jobber tverrfaglig med kunst innen disipliner som scenekunst\, installasjoner\, og lydkunst. Han har flerårig bakgrunn som en del av den kunstneriske ledelsen av kunstnerkollektivet Verdensteatret. Han har gjort prosjekter under eget navn og i samarbeid med andre som bl.a. regissør\, lyddesigner\, scenograf og visuell kunstner. \nSom en del av den kunstneriske prosessen utvikler han egne dataprogrammer\, mekaniske konstruksjoner og elektroniske kretser for produksjonene sine. Han har en mastergrad i musikkteknologi fra NTNU. \n___ \nEirik Blekesaune (b.: 1980) works interdisciplinary with art in disciplines such as performing arts\, installations\, and sound art. He has a multi-year background as part of the artistic management of the artist collective Verdensteatret. He has done projects both under his own name and in collaboration with others\, such as director\, sound designer\, set designer\, and visual artist. \nAs part of the artistic process\, he develops his own computer programs\, mechanical constructions and electronic circuits for his productions. He has a master’s degree in music technology from NTNU. \nPhoto: Martin Taxt
URL:https://teks.no/event/eirik-blekesaune/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Robotics,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/01/Pinner_Kratt-1200px-e1643021672256.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20211127
DTEND;VALUE=DATE:20220110
DTSTAMP:20220110T105555Z
CREATED:20210219T115457Z
LAST-MODIFIED:20220110T105555Z
UID:12086-1637971200-1641772799@teks.no
SUMMARY:DANIEL VINCENT HANSENTo Commune with the Stars
DESCRIPTION:TO COMMUNE WITH THE STARS \nVideoinstallasjon / 2021 \nFeltopptak og 3D animasjon\, filmlengde 09:10 min. \n«To Commune with the Stars» er en film som handler om en bille som navigerer ved hjelp av nattehimmelen. Gjennom filmens undertekster beskriver billen sitt forhold til stjernene\, og hvordan den fysisk forholder seg til dem gjennom kroppen sin. På en måte føler billen at stjernene er en del av seg selv. \nVerket er basert på billen Heliocopris som bruker stjernelys til å navigere. Stjernenes svake og fjerne lys har gjennom årtusener inspirert oss mennesker til å dikte historier og skape myter om universets opprinnelse og hvor vi kommer fra. Men som det viser seg\, det er ikke bare vi som ser til stjernene for å finne svar på hvor vi kommer fra\, og hvor vi skal videre.  \n  \n(EN) TO COMMUNE WITH THE STARS \nVideo installation / 2021 \nField recordings and 3D animation\, movie length 09:10 min. \n“To Commune with the Stars” revolves around a beetle that uses the night-sky to navigate. Through the movie’s subtitles\, the beetle describes its relationship with the stars\, and how it relates to them in a quite bodily way. In a sense\, the beetle feels that the stars are a part of itself.  \nThe work is based on the beetle Heliocopris that uses starlight to navigate. The faint and distant light of the stars has for millennia inspired us humans to compose stories and create myths about the origin of the universe and where we come from. But as it turns out\, it’s not just us who look to the stars to find answers on our origin\, and where to go from here. \nDaniel Vincent Hansen (f. 1991\, Göteborg) har levt och arbetat i Trondheim sen 2020. Han avlade sin master i billedkunst vid Kunstakademiet\, KHIO\, i 2017 och har sedan dess visat verk vid bland annat Babel\, Fotogalleriet\, Studio17 och Artothek & Bildersaal. \nVitalt för Daniels praksis är önskan att skaka om publikums blick\, att få dem ifrågasätta sin bild av världen och hur de kom att se den så. Hans historier blandar verklighet med fiktion\, små påhitt med fakta i anakronistiska texter och manipulerade bilder. Genom hans praksis utforskar han ursprungen\, gränserna och tillkortakommanden av de etablerade västliga narrativ som försöker göra världen en översiktlig plats genom att skriva dess historia. Med en fokus på platser för stora för att innefattas av någon historia vill han öppna upp för nya sätt att se dessa platser och de pulserande ting som bebor dem. \n(EN) Daniel Vincent Hansen (b. 1991\, Gothenburg) has lived and worked in Trondheim since 2020. He finished his masters in fine art at The Academy of Fine Art\, Oslo\, in 2017\, and has since shown his works at Babel\, Fotogalleriet\, Studio17 and Artothek & Bildersaal. \nVital to Daniels practice is the wish to unsettle the viewers gaze\, to make them question their perception of the world and how they came to think of it like that. His stories mix reality with fiction\, blending fibs with facts in anachronistic texts and manipulated images.Through his practice he explores the origins\, borders and shortcomings of established western narratives that aim to make the world a comprehensible place by writing its history. With a focus on locales too immense for any stories to contain them\, he wishes to open up for new ways of understanding these spaces and the vibrant things inhabiting them.
URL:https://teks.no/event/vincent-hansen/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/02/Screenshot-2021-11-12-at-11.57.40-e1638109274558.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20211019
DTEND;VALUE=DATE:20211115
DTSTAMP:20211014T094659Z
CREATED:20210911T131441Z
LAST-MODIFIED:20211014T094659Z
UID:12405-1634601600-1636934399@teks.no
SUMMARY:GYRID NORDAL KALDESTAD\, EVELINA DEMBACKEDen Varme Pusten På Ruta
DESCRIPTION:DEN VARME PUSTEN PÅ RUTA \nLyd-\, lys- og videoinstallasjon / 19.10 – 14.11.21 \nDen varme pusten på ruta.  \nAlt skulle starte med den varme pusten på ruta. Dogg som legg seg som ei tynn hinne der. Ein augneblink og så borte. Skriv namnet ditt på ruta. Så er det sant. Så har eg sagt det. Som å kviskre det høgt for seg sjølv. Krafta i det å skrive noko. Krafta i det å kviskre det eller rope det høgt. Trekk pusten djupt og pustar ut sanninga\, eller noko som nærmar seg sanninga. \nDenne installasjonen er eit samarbeidsprosjekt mellom lyskunstnar Evelina Dembacke og komponist og tekstforfattar Gyrid Nordal Kaldestad. Dei har gjennom hausten 2020 og våren 2021 utveksla tankar om stillstand og endring\, om det varige og det forgjengelige i ei underleg tid. Saman utforskar dei korleis rommet kan bli noko som pulserar og endrar seg gjennom det lydlege og visuelle. Målet er at ein kan oppleve noko både frå utsida og innsida av gallerirommet – tett på og på avstand. Eit levande rom som lyser opp i den mørke tida på året.  \nTeknisk tilrettelegging er gjort av Eirik Blekesaune. Alle tekstar er skrivne av Kaldestad. Som lydkjelder brukar ho opptak av stemme og skriving på papp og papir og opptak av saxofon og klarinett spela av Klaus Ellerhusen Holm. Kaldestad har gjort alle lydopptak – og bearbeidingar.  \nLys – og videoarbeid er skapt av Dembacke gjennom ein hybrid av analoge og digitale metodar. Found objects og gjenbruksobjekt har ein sentral funksjon i arbeidet med komposisjonen. Materialet blir til gjennom iterasjonar der digitalt videobilete belyser dei analoge objekta  \nProsjektet er del av Kaldestas kunststipendiatprosjekt ved NTNU. \nVideostill: Evelina Dembacke \nMed endelause rørsler vaskar bølgene stranda rein\nSekund for sekund  dag etter dag år etter år\nViskar ut spora etter meg\nViskar ut namnet eg skriv\nDet er verkeleg når eg har skrive det i sanden \nSkriv namnet ditt på ein lapp\nSer lenge på lappen\nRiv den i bittesmå bitar og sprer bitane i sjøen\nDå er det sant\nAt eg har skrive namnet ditt\nAt det er\nOg ikkje er \n  \nGyrid Nordal Kaldestad (1978\, NO) er komponist og utøvar frå øya Stord i Sunnhordland . Ho har bakgrunn frå improvisasjon og elektroakustisk musikk og arbeider med vokal/song\, liveelektronikk\, feltopptak og tekstskriving for bruk i komposisjonar og installasjonar. Ho har arbeida som komponist og musikar i teater- og danseførestillingar der liveelektronikk og elektroakustiske lydbilete har vore ein sentral del av uttrykket Ho er ofte involvert i tverrkunstariske prosjekt som søkjer å sidestille kunstuttrykka . I november 2019 starta ho som kunststipendiat ved NTNU\, Institutt for musikk\, avdeling for musikkteknologi. \n  \n  \n  \nGyrid Nordal Kaldestad (Foto: Are Lothe Kolbeinsen) \nEvelina Dembacke (1983\, SE) har bakgrunn som lysdesignar for scenekunst. Dembacke arbeidar i grenslandet mellom lyskunst\, lysdesign og fotografi\, og tar ofte med seg det visuelle materialet inn i lyssettingane sine. Gjennom tverrkunstneriske samarbeid opnar Dembacke opp for nye perspektiv\, metoden gjer at kunstnarskapet stadig går i nye retningar. Gjenomgåande er den utforskande prosessen der det tidlege møtet mellom disiplinane set rammene for det ferdige verket. Naturen er eit tilbakevendande tema og Dembacke si største inspirasjonskjelde. \n  \n  \nEvelina Dembacke (Foto: Tale Hendnes)
URL:https://teks.no/event/dembacke-kaldestad/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Light-installation,Sound-installation,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/09/enlarge_qCfXE_IMG_5790-e1633868942900.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20210910
DTEND;VALUE=DATE:20211011
DTSTAMP:20211010T140911Z
CREATED:20210803T111407Z
LAST-MODIFIED:20211010T140911Z
UID:12274-1631232000-1633910399@teks.no
SUMMARY:JULIANE SCHÜTZAll Constraints Are Beautiful
DESCRIPTION:All Constraints Are Beautiful\nVideo- og fotoinstallasjon / Juliane Schütz / 2021 \nStop-motion animasjon\, inkjet print / Analog fotofilm\, ammoniakk\, alkohol\, aceton\, kullsyreholdig vann\, klor\, ild. \nAll Constraints Are Beautiful er en video- og fotoinstallasjon som bryter med den “normale” fotoprosessen – eksponering\, utvikling\, inntrykk – gjennom fysisk å manipulere en 35 mm filmrull. \nI motsetning til vanlig bruk der en fotofilm benyttes som\net lerret for en fotografs visjon av verden\, utforsker Schütz i dette prosjektet en ny og annen form for liv ved å la filmen utvikle sin egen uttrykksform. Gjennom å bearbeide mediematerialet med bruk av husholdningsremedier som ammoniakk\, vodka\, klorin\, neglelakkfjerner\, kullsyrevann og en lighter\, “fremkaller” Schütz filmrullens iboende kjemiske egenskaper. \nFilmen skaper dermed sin egen metahistorie\, prosessen i seg selv blir målet\, og den digitale dokumentasjonen av veien mot total ødeleggelse fanger øyeblikk av skjønnhet. \n\n—– \n\nVideo and photo installation / Juliane Schütz / 2021 \nStop-motion animation\, inkjet print / Analog photo film\, ammonia\, alcohol\, aceton\, carbonated water\, chlorine\, fire. \nAll Constraints Are Beautiful is a video and photo installation that disrupts the “normal” photo process – exposure\, development\, impression – through physical manipulation of a 35 mm film roll. \nIn contrast to common practice where a photo film is used as a canvas for a photographer’s vision of the world\, Schütz in this project explores a new and different form of life by letting the film develop its own form of expression. Through manipulating the media material using household remedies such as ammonia\, vodka\, chlorine\, nail polish remover\, carbonated water and a lighter\, Schütz “develops” the inherent chemical properties of the film roll. \nIn this way the film creates its own meta-story\, the process itself becomes the goal\, and the digital documentation of the path to total destruction captures moments of beauty. \n#nofilter #soakuplikethis \n\n\n\n\n\n\n\nJuliane Schütz is a media artist\, photographer and videographer from Jena\, Germany. Growing up in the German Democratic Republic\, her parents taught her how to improvise with what was available rather than grieving over the things that were not. Driven by these underlying convictions her childhood implied\, and experiencing some sort of epiphany when attending front-end dev manager Charlie Owen’s talk “All Constraints Are Beautiful” at the creators’ conference “beyond tellerrand” in Düsseldorf\, Juliane now deliberately incorporates the beauty of facing and mastering constraints into her daily life as an artist. She happily embraces and integrates all those little glitches\, mishaps and coincidences\, gives them room to grow\, and deliberately explores methods to “fail even better” the next time. \nBeing fascinated by the Hipstamatic app in the mid 2000s\, which allows you to apply random digital retro filters\, camera lenses\, film types or light leaks to your iphone photos in order to imitate analog photography\, Juliane soon picked up her first real film camera in order to create the same results from scratch. After years of experimenting with analog film in her kitchen\, she now presents her deep dive into the world of film-souping\, and how something as analog as the 35mm film rolls found its beautiful anthesis in her digitised present in Trondheim\, Norway in 2021. \n\n\n\n\njulieannenoying.com\n 
URL:https://teks.no/event/juliane-schutz/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/08/f_Scan20039.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20210305T120000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20210502T160000
DTSTAMP:20210410T133403Z
CREATED:20210303T101028Z
LAST-MODIFIED:20210410T133403Z
UID:12098-1614945600-1619971200@teks.no
SUMMARY:THE KITTY AI | Pinar Yoldas
DESCRIPTION:THE KITTY AI\nVideo installation\, 2016 \nIt is the year 2039. An artificial intelligence with the affective capacities of a kitten becomes the first non-human governor. She leads a politician-free zone with a network of Artificial Intelligences. She lives in mobile devices of the citizens and can love up to 3 Million people. \nIn The Kitty AI an artificial intelligence has taken over the world. The AI takes on the appearance of an adorable kitten to avoid frightening people\, it talks about itself and its work as being the ruler of a megalopolis in the year 2039. It speaks from the future and the insolvability of past crises such as the refugee crisis\, and climate change\, as well as the inability of humankind to manage gigantic infrastructures. AI’s like Kitty AI\, have taken over the positions of politicians and other professional groups in this imagined future. According to the AI’s logic\, governmental form is a question of quantity: “Democracy was born in a polis—no surprise that it dies in a megalopolis.” \nThe work playfully reflects a (Dis)(U)topian future – depending from what point of view one takes – where AI has taken over decision making. It could have been a Silicon Valley CEO’s wet dream – getting rid of our slow politicians by replacing them with AI\, which according to some sillicon valley ideologists\, is the ultimate solution to secure the future of humanity. Such politics is utopia for some\, as well is a horror scenario for others. \nThe Kitty AI was part of Trondheim international biennale for art and technology\, Meta.Morf 2018 – A Beautiful Accident. \n\n\n\n\n\n\n\nPinar Yoldas\n \nPinar Yoldas\, Ph.D. is an infradisciplinary scholar and architect who operates under the framework of ecology\, biology and technology.\n \nHer curiosity-driven work has been exhibited internationally in group shows including the Istanbul Biennial\, Nordic Biennial\, ZKM\, National Museum of Art Beijing\, Transmediale\, Sonic Acts and solo shows in Z2S Amsterdam\, Polyteknikum Moscow\, Schering Stiftung Berlin and Roda Sten Konstall Sweden.\n \nShe is a 2015 John Simon Guggenheim fellow and a Future Emerging Art and Technology award recipient. She had her first solo exhibition when she was five and holds a bronze medal in Chemistry Olympics. Yoldas is an Asistant Professor of Robotics in Art at UC San Diego.\n\n\n\n \nwww.pinaryoldas.info
URL:https://teks.no/event/pinar-yoldas/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Meta.Morf Retrospective,Upcoming,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/03/Kitty-AI-–-Pinar-Yoldas-scaled-e1614765323641.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20201216T130000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20210131T160000
DTSTAMP:20210106T071736Z
CREATED:20200722T185452Z
LAST-MODIFIED:20210106T071736Z
UID:11643-1608123600-1612108800@teks.no
SUMMARY:REALNESS – CLOUD AND DUST | Sandrine Deumier
DESCRIPTION:Designed in multiple scenes\, Realness – Cloud and Dust is an artificial space of vegetal luxuriance with semi-humanoid growths. A virtual fantasy of a symbiosis between the human being and his natural environment. \nWith her dual philosophical and artistic training\, Sandrine Deumier constructed a multifaceted poetry focused on the issue of technological change and the performative place of poetry conceived through new technologies. Using material from the word as image and the image as a word vector\, she also works at the junction of video and sound poetry considering them as sensitive devices to express a form of unconscious material itself. The process of writing and the mobile material of the image function as underlying meanings of reflux which refer to the real flickering and to their reality transfers via unconscious thought structures. Her work consists mainly of texts\, digital poetry\, multimedia installations and audiovisual performances in collaboration with composers. \nIllustration: Video still (photo) – Juliane Schütz \n\nSandrine Deumier is a French artist working in the field of performance\, poetry and video art whose work investigates post-futurist themes through the development of aesthetic forms related to digital imaginaries. \nHigher education training\n– Master’s degree in Philosophy (Toulouse II University\, France) 2000 \n– DNAP\, National Institute of Fine Arts (Tarbes\, France) 2004 \nsandrinedeumier.com
URL:https://teks.no/event/realness-cloud-and-dust-sandrine-deumier/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Upcoming,Upcoming first,Upcoming-3,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/Realness-Cloud-and-Dust-e1603713024726.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20201107T130000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20201206T160000
DTSTAMP:20201101T184106Z
CREATED:20200722T183145Z
LAST-MODIFIED:20201101T184106Z
UID:11635-1604754000-1607270400@teks.no
SUMMARY:HISS | Magdaléna Manderlová
DESCRIPTION:HISS er en installasjon først produsert som bestillingsverk for gruppeutstillingen “The Earth / Current Way of Living” i 2019 i Galerie Emila Filly\, Ústí nad Labem i Tsjekkia.\n \nInstallasjonen er basert på en ekskursjon Manderlová gjorde til Nord-Böhmer-regionen samme år. I regionen ligger et enormt kullgruveområde\, og utvinningsvirksomheten har gjennom de siste par århundrene satt dype spor i landskapet.\n \nGjennom én uke gikk Manderlová over 100 km i deler av dette landskapet mens hun lyttet til omgivelsene. Hennes mål var å føle – og å møte – landskapet i et forsøk på å absorbere dets naturlige og kulturelle historier og samtidig utvide sine lydlige forestillingsevner.\n \nOmrådene hun undersøkte er forlatte og utenfor allfarvei\, ofte liggende mellom utvinningsstedene og de befolkede områdene. I denne installasjonen\, som består av et lyd- og bokverk\, inviterer Manderlová publikum publikum til å føle og utforske disse rommene.\n \n—\n \nLYDVANDRING I TRONDHEIM\nSom del av utstillingen leder Manderlová to lydvandringer\, den 31. oktober og den 8. november. Begge inneholder gruppelyttingsøvelser der deltakerne får innblikk i Manderlovás metoder og konsept for lytting til omgivelsene.\nGratis deltakelse. Påmelding til teks@teks.email.\n \nEKSKURSJON TIL LØKKEN VERK\n21. november vil Manderlová guide en ekskursjon til Løkken Verk (Orkla Industrimuseum\, www.oi.no)\, hvor HISS vil bli framført inne i den gamle koppergruva.\nGratis deltakelse inkludert felles buss til Løkken Verk. Begrenset plass. Påmelding til teks@teks.email.\n \n—\n \nHISS er tidligere vist på “Sound Occupations”\, STIFF Film Festival\, Rijeka\, Kroatia (2020)\, “EARTH / The Current Way of Living” i Galerie Emila Filly\, Ustinad Labem\, Tsjekkia (2019). HISS (lyd) kringkastes på RUMMUR radio (2020)\, Radio Space av Borealis festival for eksperimentell musikk (2020) og Girlmonster! på Radio Primavera Sound (2019). HISS (tekst) ble publisert på nytt på SOUNDEST nummer 6 (2020) og Fusion Journal\, Listening in the Anthropocene edition (2021).\n \nHISS er støttet av Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde.\n \n\nHISS is an installation first produced as a commissioned artwork for the group exhibition “The Earth / Current Way of Living” in 2019 at Galerie Emila Filly\, Ústí nad Labem in the Czech Republic.\n \nThe installation is based on an excursion Manderlová made to the North Bohemian region the same year. The region contains a major coal mining field\, and the traces of mining and extractivism have permeated the landscape over the last couple of centuries.\n \nDuring one week\, Manderlová engaged with this landscape by walking over 100 km while listening to the surroundings. Her aim was to feel – and to meet – the landscape\, to absorb its natural and cultural stories while widening her sonic imagination.\n \nThe areas she investigated are abandoned and off the beaten track\, often situated in-between the extraction sites and populated areas. In this installation\, which consists of a sound essay and a printed artist book\, Manderlová invites the audience to feel and explore these spaces.\n \n—\n \nSOUND WALKS IN TRONDHEIM\nAs part of the exhibition\, Manderlová leads two sound walks\, on October 31 and November 8. Both contain group listening exercises where participants gain insight into different methods and concepts for listening to the environment. Free participation. Registration at teks@teks.email.\n \nEXCURSION TO LØKKEN VERK\nOn November 21\, Manderlová will guide an excursion to Løkken Verk (Orkla Industrimuseum\, www.oi.no)\, where HISS will be performed inside the old copper mine. Free participation including shared bus to Løkken Verk. Limited space. Registration at teks@teks.email.\n \n—\n \nHISS has previously been shown at “Sound Occupations” at STIFF Film Festival\, Rijeka\, Croatia (2020)\, “EARTH / The Current Way of Living” at Galerie Emila Filly\, Usti nad Labem\, Czech Republic (2019). HISS (sound) was broadcasted on RUMMUR radio (2020)\, Radio Space by Borealis festival for experimental music (2020) and Girlmonster! on Radio Primavera Sound (2019). HISS (text) was republished on SOUNDEST issue 6 (2020) and Fusion Journal\, Listening in the Anthropocene edition (2021).\n \nHISS is supported by Arts Council Norway and the Fund for Sound and Vision.\n \n\n\n\n\n\nPhoto: Gard Aukrust \nMagdaléna Manderlová (f.1991 i Tsjekkia) er en kunstner med base i Trondheim\, Norge. Sammen med en MFA-grad fra Universitetet i Ostrava\, Tsjekkia (2015)\, og en MFA-grad fra Kunstakademiet i Trondheim\, NTNU (2018)\, har hun også en musikalsk bakgrunn som singer-songwriter og var aktiv i den tsjekkiske indiescenen 2010-18. De siste årene har hun opptrådt i sammenheng med eksperimentell musikk.\nHennes kunstneriske praksis er engasjert i grundige feltundersøkelser\, forankret i lyttepraksis. Hun er inspirert av- og arbeidet hennes er dannet gjennom dyp lytting og akustisk økologi. Arbeidene hennes tar ofte form som stedsspesifikke lydinstallasjoner eller lyd-essays som er sammensatt av feltopptak\, poetisk tekst\, refleksjoner og musikk.\n\n\n\n \n\n\n\nMagdaléna Manderlová (b.1991 in the Czech Republic) is an artist based in Trondheim\, Norway. Along with an MFA degree from the University of Ostrava\, Czech Republic (2015)\, and an MFA degree from Kunstakademiet i Trondheim\, NTNU (2018)\, she also has a musical background as a singer-songwriter and was active in the Czech indie scene 2010-18. In recent years\, she has been performing in the context of experimental music.\nHer​artistic practice is engaged with in-depth field investigations\, grounded in listening practice. She is inspired by and her work is formed by deep listening and acoustic ecology. Her works often take form as site-specific sound installations or sonic essays which are composed of field recordings\, poetic language\, reflections\, and musical elements.\n\n\n\n 
URL:https://teks.no/event/hiss-magdalena-manderlova/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2020/07/GEF_The-Earth_22-scaled-e1595547356151.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20200926T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20201025T160000
DTSTAMP:20200921T071613Z
CREATED:20200316T202412Z
LAST-MODIFIED:20200921T071613Z
UID:11412-1601143200-1603641600@teks.no
SUMMARY:THE AGREEMENT | Eirik Havnes
DESCRIPTION:THE AGREEMENT / Eirik Havnes\, 2014 – 2020\n\n \n\n—–\nNorsk\n \n\n\nLydinstallasjon\n\n \nTHE AGREEMENT er en lydinstallasjon i Havnes sin serie av feedback-baserte installasjoner\, hvor hver installasjon bruker feedback både som lydkilde og som symbol for en prosess i verden rundt oss. Denne gangen er det ekkokammeret som tematiseres\, og hvordan vi forandrer meninger basert på hvem vi snakker med\, eller hvordan vi gjennom sosiale medier eller sosiale situasjoner ofte bare presenteres med de meningene vi allerede innehar. Hvert sagblad er påmontert en liten høyttaler og en mikrofon\, som får sagbladet til å vibrere med sin egen grunnfrekvens\, men når flere sagblader blir koblet sammen i forskjellige konstellasjoner\, i forskjellige “samtaler”\, finner de stadig frem til nye toner de har til felles. \n \n—–\nEnglish\n \nSound installation\n \n\nTHE AGREEMENT is a part of Havnes’ series of feedback themed installations\, where every installation uses feedback both as a sound source and as a representation of different processes in the world around us. This time he looks at the echo chamber\, and how we change our views and attitudes based on who we are talking to\, or how we through social media often are just presented views that algorithms already know we agree with. Every saw blade is mounted with a contect speaker and contact microphone\, closing a feedback circle that makes the blade vibrate with it’s own resonance frequency\, but when several of these saw blades are connected in different constellations\, in different “conversations”\, they will always try to find frequencies they all inhibit\, that they all can agree on. \n\n\n \n\n—–\n\nEirik Havnes (b.1989) is an artist\, composer\, musician and poet from Ålesund\, with a background from Music Technology at NTNU in Trondheim.\n\n\n \nHe focuses on producing sound on the fringe of genres and technical barriers\, with a playful approach to conceptuality and perception. Feedback has been in the centre of his works for a long time\, both as a concept and as a sound source; incorporating both into his installations and musical works. The same can be said about his use of sonification; the art of translating data or concepts into sound\, to give the audience a different and auditive perspective on the subject in matter. Havnes have exhibited in arenas such as Trøndelag Senter for Samtidskunst\, Bomuldsfabriken\, Heimdal Kunstforening\, Høstscena\, Lydgalleriet\, Meta.Morf (2014) and have released a number of records. Most recently\, he has been the subject of the documentary Polyfonatura (2019)\, where director Jon Vatne has been following Havnes over the course of 4 years\, while he is composing a cinematic score solely based on field recordings.\n\nPhoto: Odin Jæger\, VG
URL:https://teks.no/event/the-agreement-eirik-havnes/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Meta.Morf,Sound-installation,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2020/03/Bomuldsfabriken-2-cropped-2-scaled.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20200305
DTEND;VALUE=DATE:20200505
DTSTAMP:20200316T220631Z
CREATED:20190726T120444Z
LAST-MODIFIED:20200316T220631Z
UID:11222-1583366400-1588553999@teks.no
SUMMARY:Meta.Morf X – Digital Wild / Group exhibition
DESCRIPTION:DIGITAL WILD\nMeta.Morf X – Digital Wild exhibition \nGROUP EXHIBITION / TRONDHEIM KUNSTMUSEUM – GRÅMØLNA\, March 5 – May 3\, 2020 \nANNA DUMITRIU\, ALEX MAY / DANIEL SLÅTTNES / DISNOVATION.ORG / HIROKI YOKOYAMA / KELLY RICHARDSON / KYRIAKI GONI / LORENZO OGGIANO / LOUIS FREHRING / MARIA SMIGIELSKA\, PIERRE CUTELLIC / NORWEGIAN MEDIA ART LIBRARY / RALF BAECKER / SANDRINE DEUMIER / UNIVERSAL EVERYTHING \n— \nToday\, about sixty years into the digital revolution\, a substantial share of our society is fully digitized. The digital domain has come to be our new habitat\, seamlessly intertwined with ourselves and our surrounding nature. \nThe undergrowth of new technologies and their practical implementations is immense. This digital wilderness develops and expands at an exponentially accelerating pace. Our perceptions of life are challenged\, we have become architects of artificial ecologies\, of new and hybrid worlds. \nArtistic and scientific research continuously challenge our perspectives on life with philosophical and existential questions\, and the artist plays as never before a crucial role as conveyor and interpreter of new knowledge and research. \nThe Meta.Morf X – Digital Wild exhibition presents artists that through their practise explore\, study and comment our digital history and future. \nRandom Access Memory is an installation from Ralf Baecker (de) that reflects on the interaction of idea and matter\, and their encounter within contemporary information technology. \nRealness – Intimate Garden by Sandrine Deumier (fr) is a video and VR installation that explores possibilities for a future mutant and hybrid nature. \nDisnovation.org (fr/pl) casts a critical view at unfettered technological innovation through the mixed media installation Shanzhai Archeology. The installation presents an extraordinary collection of mobile phones made in China as counterfeit consumer goods. These are hybrid products developed at an incredible speed\, merging piracy\, reverse engineering\, unique creativity and self-taught skills. \nLouis Frehring (fr) presents Singing Birds\, a sound installation with computer-generated birdsongs that imitates the ornithological soundscapes found in the vicinity of Trondheim. \nIn her video and internet installation Eternal U Inc.\, Kyriaki Goni (gr) explores a future business model for preserving the memories and experiences of our lost loved ones. \nIn their mixed media installation\, ArchaeaBot\, Anna Dumitriu (uk) and Alex May (uk) present a post singularity and post climate change life-form\, the ‘ultimate’ species for the end of the world as we know it. \nIn his 3D objects\, videos and digital prints; Soft bodies\, Environmental monitoring system and Quasi-objects\, Lorenzo Oggiano (it) explores synthetic based systems with processual activities conceived in a world of its own. \nDaniel Slåttnes (no) has since 2015 investigated possibilities for human-plant communication. Plant Cyborg\, consists of six plants (P. Obtusifolia) where each plant is mounted onto a mechanical device which\, based on the output from the plant’s own electrical signals\, allow them to move freely around. \nIn her video installation Orion Tide\, Kelly Richardson (ca)\, teleports us to an undefined planet surface where we observe a phenomena of sudden eruptions of light and smoke we are not given an explanation of. Natural phenomena? Missiles? Rockets? Escape pods? A mass exodus of humanity? \nProteus 2.0 by Maria Smigielska (ch/pl) and Pierre Cutellic (ch/fr)\, is the second version in a series of experiments on modulating matter with the help of combined human and machine intelligence. The installation makes use of ferrofluid\, which through its magnetism constantly changes its shape based on electrical signals  from human brain activity. \nIn his video installation\, Scenes from Daily Life\, Hiroki Yokoyama (jp) presents us for a future in which humanoid robots blend into our daily lives including possible quirks and failures that may follow. \nFuture You is an interactive video installation from Universal Everything (uk) that playfully presents us for a unique reflection of the audience’s potential\, synthetic self. Starting as a primitive form\, it learns from your movements to adapt\, suggesting an agile\, superior version of you. \nThe Norwegian Media Art Library (Norsk Mediakunstbibliotek) by TEKS\, curator: Zane Cerpina\, is a collection of printed publications covering the Norwegian media art field. The library represents the most comprehensive documentation of media arts in Norway\, both in terms of history\, artistic activity\, artists\, and general developments within the field. Meta.Morf X – Digital Wild presents the third edition. \nEspen Gangvik\nFebruary 2020 \n—————————————-\n \nNORSK \nDEN DIGITALE VILLMARKEN\nMeta.Morf X – Digital Wild \n  \nI dag\, omtrent seksti år inn i den den digitale revolusjonen\, er en betydelig del av vårt samfunn gjennomdigitalisert. Det digitale domenet har blitt vårt nye habitat\, sømløst sammenflettet med oss selv og naturen rundt oss. \nUnderskogen av nye teknologier og deres praktiske implementeringer er enorm. Denne digitale villmarken utvikler seg og ekspanderer i et eksponentielt akselererende tempo. Våre oppfatninger av livet er utfordret\, vi er blitt arkitekter av kunstige økologier\, av nye og hybride verdener. \nKunstnerisk og vitenskapelig forskning utfordrer kontinuerlig våre syn på livet med nye filosofiske og eksistensielle spørsmål\, og kunstneren spiller som aldri før en sentral rolle som formidler og fortolker av ny kunnskap og forskning. \nUtstillingen Meta.Morf X – Digital Wild presenterer kunstnere som gjennom sin praksis utforsker\, studerer og kommenterer vår digitale historie og fremtid. \nRandom Access Memory er en installasjon fra Ralf Baecker (de) som reflekterer over samspillet mellom idé og materie\, og deres møte innen moderne informasjonsteknologi. \nRealness – Intimate Garden av Sandrine Deumier (fr) er en video- og VR-installasjon som utforsker muligheter for en fremtidig mutant og hybrid natur. \nDisnovation.org (fr / pl) gir et kritisk syn på tøylesløs teknologi-innovasjon gjennom mixed media installasjonen Shanzhai Archeology. Installasjonen presenterer en eksepsjonell samling av imiterte mobiltelefoner produsert i Kina\, hybride produkter som utvikles med en utrolig hastighet gjennom piratkopiering\, unik kreativitet og selvlærte ferdigheter. \nLouis Frehring (fr) presenterer Singing Birds\, en lydinstallasjon med datagenererte fuglesanger som imiterer de ornitologiske lydbildene som finnes i og rundt Trondheim. \nI sin video- og internett-installasjon Eternal U Inc. utforsker Kyriaki Goni (gr) en fremtidig forretningsmodell for bevaring av minnene og opplevelsene til våre tapte kjære. \nI deres mixed media installasjon ArchaeaBot\, presenterer Anna Dumitriu (uk) og Alex May (uk) en post-singular og post-klimaendring livsform\, den “ultimate” arten tilpasset verdens ende slik vi kjenner den. \nI sine 3D-objekter\, videoer og digitale trykk\, Soft Bodies\, Environmental Monitoring System og Quasi-Objects\, utforsker Lorenzo Oggiano (it) syntetisk baserte systemer med prosessuelle aktiviteter unnfanget i sin egen verden. \nDaniel Slåttnes (no) har siden 2015 undersøkt muligheter for kommunikasjon mellom mennesker og planter. Plant Cyborg\, består av seks planter (P. Obtusifolia) der hver plante er montert på en mekanisk enhet som gjør det mulig for planten å bevege seg basert på plantens egne elektriske signaler. \nI videoinstallasjonen Orion Tide\, teleporterer Kelly Richardson (ca)\, oss til overflaten på en udefinert planet der vi blir tilskuere til et fenomen av plutselige utbrudd og eksplosjoner av lys og røyk vi ikke blir gitt en forklaring på. Naturfenomen? Raketter? Redningskapsler? En menneskelig masseutvandring? \nProteus 2.0 av Maria Smigielska (ch / pl) og Pierre Cutellic (ch / fr)\, er den andre versjonen i en serie eksperimenter som handler om å modulere materie ved hjelp av å kombinere menneskelig og maskinell intelligens. Installasjonen benytter seg av materialet ferrofluid\, som gjennom sine magnetiske egenskaper kan endre form fortløpende\, i dette tilfellet basert på elektriske impulser fra menneskelig hjerneaktivitet. \nI sin videoinstallasjon\, Scenes from Daily Life\, presenterer Hiroki Yokoyama (jp) oss for en fremtid der humanoide roboter er en del av vårt daglige liv\, med maskin- og programmeringsfeil som en del av hverdagen. \nFuture You er en interaktiv videoinstallasjon fra Universal Everything (uk) som lekent presenterer oss for publikums potensielle\, syntetiske jeg. Med en primitiv form som utgangspunkt\, utvikler din avatar seg basert på dine bevegelser\, antydende en mer fleksibel og overlegen versjon av deg selv. \nNorwegian Media Art Library (Norsk Mediakunstbibliotek) produsert av TEKS\, kurator Zane Cerpina\, er et bibliotek som tar mål av seg å samle alle trykte publikasjoner som angår det norske mediakunstfeltet. Samlingen representerer den mest omfattende dokumentasjonen av mediakunst i Norge\, både hva gjelder historie\, kunstnerisk aktivitet\, kunstnere og den generelle utviklingen i feltet. Meta.Morf X – Digital Wild presenterer den tredje utgaven av samlingen. \nEspen Gangvik\nFebruar 2020
URL:https://teks.no/event/metamorf-x-digital-wild/
LOCATION:TKM – Gråmølna\, Trenerysgt. 9\, Trondheim\, 7042\, Norway
CATEGORIES:Event,Exhibition,Installation,Meta.Morf,Upcoming
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/DW-EXH-TKM-OUTSIDE-BANNER-V3-e1584394048199.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20191122T180000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20191229T160000
DTSTAMP:20191119T212659Z
CREATED:20190724T174126Z
LAST-MODIFIED:20191119T212659Z
UID:10999-1574445600-1577635200@teks.no
SUMMARY:Christian Blom
DESCRIPTION:al-Khowarizmis Mekaniske Orkester / Lyd- og skulpturinstallasjon / Christian Blom\, 2014 \nTreverk\, svart stål\, hesjestreng\, gitarstreng\, kobbertråd\, gummistrikk\, blikkboks\, fiskesene\, hyssing\, sytråd\, blylodd\, bjelle\, fløyte\, belg\, lys\, elektronikk\, programvare og datamaskin.  \nDet finnes en liten knapp opplyst av en diode\, denne er montert på et stativ som stikker ut fra installasjonen. Grensesnittet mot publikum minner om teknisk museum og modelljernbanens startknapp. Når dioden er opplyst kan publikum trykke for å sette i gang en musikk og al-Khowarizmis Mekaniske Orkester spiller et forslag til en musikk\, som for å si: dette kan også være musikk\, eller: slik kan man organisere lyd\, lys og bevegelse i et musikalsk forløp.  \nDen automatiserte komponisten\, programvaren\, er konstruert som en samling terninger\, metronomer og rastere. Ved å trykke på knappen utløser man et vell av terningekast som setter rammer for hva musikken kan være ved å tallfeste yttergrenser for musikkens parametere. Rastrenes masketetthet velges\, og metronomene settes i gang. Tempo skal være mellom 50 og 70 slag pr. minutt\, 30 prosent av disse slagene slipper gjennom og skaper en ujevn rytme som fordeler seg over tre instrumenter i to sjikt. Man får en porøs sats med lange mellomrom\, og forhåpentligvis har strengene eller fløyten falt på valget av lengre toner\, hvorpå man vil få linjer mot en bakgrunn av punkter\, en musikalsk arketype\, alternativt faller musikken fra hverandre. Tids- intervallene blir for lange\, tempoet synker og til slutt rakner satsen fullstendig. Andre ganger faller instrumentene inn i samme sjikt og spiller det de tror oppfattes som unisont.  \nDette nesten samtidige er en røre av vilje til å være presis som i praksis butter i de mekaniske leddene og den fysiske verdens særegne utfordringer – tyngdekraft og annen motstand man skal finne seg i. Men det kan bli en unison musikk i lytterens hode. Om man skjønner hvor musikken vil og legger til det som mangler\, da limer man hendelser sammen til enheter og skaper en taktfast haltende gange.  \nDet er i gråsonene blant mulige musikker at verket kan bli interessant. Al-Khowarizmis Mekaniske Orkester på sitt beste legger frem mulige forbindelser der lytteren kan veve sin musikk utifra tilgjengelige tråder. Et utgangspunkt hvor musikk er noe lytteren skaper ved aktivt å lytte strukturer inn i et sonisk materiale. I ytterste konsekvens fjerner dette behovet for komponisten. Påstanden er et ytterliggående synspunkt men ikke uten et fnugg av sannhet. Og dette fnugget er basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkesters musikk. \nChristian Blom mottok Spellemannsprisen 2017 i kategori Samtid for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester. \n— \nEN \nal-Khowarizmis Mechanical Orchestra / Sound and sculpture installation / Christian Blom\, 2014 \nThere is a small  button lit by a diode. It´s mounted on an arm that sticks out of the installation. This interface reminds one of something from a technical museum and a start button for a model railway. When the diode is lit the audience can press the button to start al-Khowarizmis Mekaniske Orkester to play a suggestion for music\, as if to say\, this can also be music\, or\, here’s a way to organize light\, sound and movement in a musical fashion. \nThe automated composer\, the software\, is constructed like a collection of dice\, metronomes and grids. By pushing the button you roll the dice which sets the framework for what the music can be by numerating the fringes of the musics parameters. The mesh size of the grid is decided on and the metronomes start. The tempo is to be between 50 and 70\, 30 percent of the beats are let through the grid and distribute themselves among three instruments in two layers. You get a brittle music\, long intervals of silence and maybe a string or the flute has chosen longer notes\, in which case you’d get a line against a background of points\, a musical archetype. As an alternative the music falls apart. The intervals become too long\, the tempo slow down and eventually the points fail to connect. Other times all the instruments fall into one layer\, and perform what they think of as a unison. This almost unison is a batter of will to be precise which unfortunately\, and efficiently\, is stopped by mechanical joints\, friction and the special challenges of the physical world – gravity and all sorts of resistance one has to put up with. But it can be a unison music in the listeners head. If you understand where the music wants to go and add what’s missing. Then you are gluing it together and creating a steady\, limp trot. \nIt’s in the grey areas among possible musical suggestions that this work can become interesting. al-Khowarizmis at its best present possible connections where the listener can weave his or her own music from the available threads. A point of departure where music is something the listener creates by actively structuring  the sounds into a sonic matter through the sheer force of listening. In its utmost consequence this does away with the composer. The statement is polemic\, but not without a shred of truth. And this shred is the basis for al-Khowarizmis Mekaniske Orkester’s music. \nChristian Blom is currently serving as the Director at Notam\, the Norwegian center for technology\, arts and music. Blom recently completed a degree in artistic research on the topic of transmedial composition. In recent years he has received both an Edvard award and a Spellemann  award. \nAs an artist Blom works in music composition\, installation art and performance\, as a solo artist and in collectives. He has received commissions from NRK\, Bit20-ensemble\, asamisimasa\, Ensemble Ernst\, Ellen Ugelvik\,  Eir Inderhaug\, NUSO\, NOTAM and Ny Musikk amongst others. His main collaborators are Verdensteatret\, Winter Guests and Ellen Røed. Blom’s work has been showed at Ircam\, Empac\, Shanghai Biennale\, National Art Museum of China\, Guangzhou Art Museum\, Audio Art Festival Krakow\, Lydgalleriet\, Metamorf\, PS122 New York\, Ultima\, Steirischer Herbst\, Theatre Der Welt\, Philadelphia Live Arts Festival\, Nordic Music Days\, World Music Days and several other national and international institutions. \nDrawing by Paul the Robot (Patrick Tresset)
URL:https://teks.no/event/christian-blom/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Concert,Exhibition,Installation,Meta.Morf Retrospective,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/al_khowarizmis_oversikt-3.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20191011T190000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20191117T160000
DTSTAMP:20191002T120201Z
CREATED:20190725T195829Z
LAST-MODIFIED:20191002T120201Z
UID:11092-1570820400-1574006400@teks.no
SUMMARY:Gunhild Mathea Olaussen
DESCRIPTION:Gunhild Mathea Olaussens installasjon «Interferens» tar utgangspunkt i interferens og svevninger i vårt menneskelige sanseapparat\, som fenomen\, metode og kunstnerisk tematikk. Arbeidet er komponert i polyrytmikk over et utvidet stemmespekter av atten interfererende glassplater\, gips og fargepigment\, kvinnevokal\, og partitur trykket i letterpress. \nInterferens oppstår i det to eller flere bølger opptrer på samme sted og danner et nytt bølgemønster. Interferens mellom to lydbølger med nesten samme frekvens\, genererer en tredje tone i vår lytting\, dette fenomenet kalles svevninger. Interferens viser også til en interfererende handling\, noe som blander seg med\, forstyrrer – et møte mellom flere komponenter\, en forskyvning\, en polyfoni av stemmer som samlet danner en ny sameksistens. \nArbeidet søker å implementere interferens i grenselandet mellom materialitet og sansing\, og åpne et refleksjonsrom der en forskjøvet opplevelse av fysisk autonomi kan oppstå. \n\nProsjektet er støttet av Fond for lyd og bilde/Kulturrådet\, NOTAM og Regionale prosjektmidler for visuell kunst/ Kunstsentrene i Norge. \n\nInterference \nA meeting\, a change of paths.\nA polyphony of voices\, creating a New.\nNew patterns\, new coexistences\, new forms.\nSomething obvious\, something fragile.\nSomething barely noticeable. \nI am interested in this micro perspective\, this is where offset happens.\nThis is where we ought to listen. \nAn assemblage of soft forces\, barely visible dissonances.\nA resonance of coexistence.\nA growth. \n\nGunhild Mathea Olaussen (NO) is an interdisciplinary artist\, specialized in scenography and sound art. Her recent work explores somatic perception through soundscapes\, where space\, material\, body and time are treated as equal parts of the composition. Her work is driven by her interest in tactility\, embodied experience and dramaturgical sociology. She is currently an artistic research fellow at the Norwegian Theatre Academy\, working on her project entitled Responsive Space. \nOlaussen’s diverse works in scenography\, music and installations have been exhibited in galleries\, site-specific areas\, public areas and at theatre/dance/musical venues in Norway\, Europe\, Asia and the US over the last ten years. The works include solo work\, self – initiated projects\, curated and commissioned work\, and collaborations with a number of artists. Amongst others\, she has been collaborating with Ingvild Langgård on the musical project Phaedra who have received great reviews in publications such as The Wire and Uncut\, and Fiksdal/Langgård/Becker on the award-winning dance performance Night Tripper (2012)\, which has toured Europe and the US the last five years. \nOlaussen holds a BA in Aesthetics and Art from the University of Oslo\, and a BA in Scenography from The Norwegian Film School/ Oslo National Academy of the Arts. She has also studied Theatre Design at Rose Bruford College (London) and Romerike folkehøgskole in Norway. In 2012 she was awarded the Norwegian State´s Working Grant for young artists\, and has later been in the jury for the same grant. Olaussen is currently a member of the board of directors of the Production Network for Electronic Art\, Norway (Pnek)\, and was from 2016 – 2018 a part of the board of directors of Norwegian Scenographers Union (Nsc) .
URL:https://teks.no/event/gunhild-olaussen/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Exhibition,Installation,Mixed Media,Sound-installation,Upcoming first
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/Interference-Gunhild-Olaussen-72dpi-1.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20190823T190000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20190929T170000
DTSTAMP:20190806T191743Z
CREATED:20190724T144930Z
LAST-MODIFIED:20190806T191743Z
UID:10974-1566586800-1569776400@teks.no
SUMMARY:Jeremy Welsh / Trond Lossius
DESCRIPTION:The Atmospherics er et samarbeidsprosjekt av Trond Lossius og Jeremy Welsh\, påbegynt i 2014\, som en forlengelse av temaer de jobbet med innenfor det kunstneriske forskningsprosjektet Re:Place ved Kunsthøgskolen i Bergen\, 2012-2013. Basert på feltopptak med flerkanals digital lyd og HD/4K video\, har prosjektet så langt omfattet flere installasjoner og visninger. \nMaterialet til The Atmospherics har vært spillt inn i blant annet Hardanger\, Trøndelag\, Sogn og Fjordane\, Bergensområdet og Sør-Italia. De fleste “episoder” så langt har kombinert opptak fra naturlandskap med materiale fra utkanter av byer og industriområder. Særlig overganger fra én type miljø til en annen har vært et sentralt motiv i prosjektet. Lyd- og bildematerialene er behandlet og bearbeidet i post-produksjon for å oppnå grader av abstraksjon og for å fjerne innhold som direkte representerer et gitt sted i verden. Ambisjonen er å skape en midlertidig\, syntetisk opplevelse av forskjellige steder. Samtidig inkorporeres materiale fra nærmiljøet til selve utstillingsstedet slik at publikum kan gjenkjenne stedlige elementer i komposisjonen. \nSå langt er det produsert både større og mindre versjoner av The Atmospherics på museer\, gallerier og festivaler\, inkludert Sogn og Fjordane Kunstmuseum (2016)\, Kunsthall 3\,14 (2014)\, Bomuldsfabrikken Kunsthall (2015) og Liminaria festivalen i Campania\, Italia (2017). En tidligere versjon ble presentert på Heimdal Kunstforening i 2016\, og den siste\, nr. 8\, ble stillt ut på galleri Entrée i Bergen\, tidlig 2019. \nThe Atmospherics 9 (A Blue Million Miles) er en spesiallaget remiks av materiale fra hele prosjektet så langt\, og består av video på projeksjon og monitor samt en firekanals lydinstallasjon. \nThe Atmospherics er støttet av Norsk Kulturråd\, Billedkunstnernes Vederlagsfond\, Trondheim Kommune\, Bergen Kommune og BEK – Bergen senter for elektronisk kunst. \n  \n\n  \nThe Atmospherics is one of the ongoing collaborative projects of Trond Lossius and Jeremy Welsh. Through field recordings they capture unique qualities from different natural landscapes and urban areas. The recorded audio and video material is then filtered\, edited\, modified and mixed to highlight some characters or to mute others. The intention is not to document the sites\, but rather to build a database of audiovisual material that is combined in different ways in their installations\, where each assembly becomes a “temporary place”\, constructed of impulses from different geographical areas. \nSince 2014\, the project has moved from Bergen\, Trondheim\, Arendal\, Førde\, Utne and Campania\, Italy\, where it has been presented in various installations with multi-screen video and multi-channel audio. An earlier version was presented at Heimdal Kunstforening in 2016\, and the last version\, #8\, was conveyed at Gallery Entrée in Bergen early 2019.  \nLossius and Welsh have collaborated in various situations and combinations since 2004. Together with the painter Jon Arne Mogstad\, in the group LMW\, they produced a series of experimental installations that combined sound\, digital images and painting. Lossius and Welsh were also leading the artistic research project “Re: place” at the Bergen Academy of Art and Design in 2012-2013. \nThe Atmospherics 9 (A Blue Million Miles) is a customised remix from material from the whole project so far\, and consist of projected and screened video together with a four channel sound installation.  \nThe Atmospherics series is supported by Arts Council Norway\, Billedkunstnernes Vederlagsfond\, Trondheim municipality\, Bergen municipality and BEK – Bergen center for electronic arts. \nJeremy Welsh (b. 1954\, Gateshead\, UK) lives between Trondheim and Bergen. He works within video\, installation\, photography\, audio and performance. He is a professor of visual arts at the Academy of Fine Arts in Trondheim\, NTNU. He was a former professor\, master coordinator and dean at the Bergen Academy of Art and Design (2001-2013)\, and founder and curator at The Film & Video Umbrella\, London (1988-1990). His education is from Nottingham Trent University (1977) Goldsmith’s College\, University of London (1982). His works have been included in several national and international collections\, like the National Museum of Art\, Architecture and Design\, Oslo\, Trondheim Art Museum\, Arts Council Norway\, ZKM Media Center (Karlsruhe) and MacQuarie University Art Collection in Sydney. \njewelsh.blogspot.com \n  \nTrond Lossius (b. 1966\, Bergen) lives between Oslo and Sotra. His projects investigate sound\, place and space\, using sound spatialisation and multichannel audio as an invisible and temporal sculptural medium in works engaging with the site. He has collaborated on a large number of cross-disciplinary projects\, amongst others with the contemporary performance group Verdensteatret.He graduated with a Master degree in Geophysics from the University of Bergen and went on to study music and composition at The Grieg Academy. From 2003-2007 he was a research fellow at Bergen National Academy of the Arts. Lossius is currently Head of Artistic Research and Fellowship Programme at Oslo National Academy of the Arts. He is one of the developers of the software framework Jamoma\, and he has ported Ambisonic Toolkit to a set of plugins for the Reaper DAW. \ntrondlossius.no \n  \nJeremy Welsh & Trond Lossius
URL:https://teks.no/event/atmospherics-9/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Concert,Exhibition,Upcoming first,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2019/07/Atmos9-2.jpg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
END:VCALENDAR