BEGIN:VCALENDAR
VERSION:2.0
PRODID:-//T.E.K.S. - ECPv6.17.0//NONSGML v1.0//EN
CALSCALE:GREGORIAN
METHOD:PUBLISH
X-ORIGINAL-URL:https://teks.no
X-WR-CALDESC:Events for T.E.K.S.
REFRESH-INTERVAL;VALUE=DURATION:PT1H
X-Robots-Tag:noindex
X-PUBLISHED-TTL:PT1H
BEGIN:VTIMEZONE
TZID:Europe/Oslo
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20200329T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20201025T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20210328T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20211031T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20220327T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20221030T010000
END:STANDARD
BEGIN:DAYLIGHT
TZOFFSETFROM:+0100
TZOFFSETTO:+0200
TZNAME:CEST
DTSTART:20230326T010000
END:DAYLIGHT
BEGIN:STANDARD
TZOFFSETFROM:+0200
TZOFFSETTO:+0100
TZNAME:CET
DTSTART:20231029T010000
END:STANDARD
END:VTIMEZONE
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20221014
DTEND;VALUE=DATE:20221128
DTSTAMP:20221023T212606Z
CREATED:20220913T102141Z
LAST-MODIFIED:20221023T212606Z
UID:13281-1665705600-1669593599@teks.no
SUMMARY:How to read water #5 / Anna Thu Schmidt\, Hanne Dahl Geving\, Thea Ellingsen Grant
DESCRIPTION:Photo: Hanne Dahl Geving  \nHow to read water #5\nOctober 14 – November 27\, 2022 \nOpening Friday Oct. 14 @ 19.00 \nOpening performance with live music by Thea Ellingsen Grant and dance by Anna Thu Schmidt October 14 at 7 pm. \nOn Sunday October 23\, TEKS opens its doors as part of Trondheim Open. Meet the artists throughout the day to experience the work and get insight into the project and the creative process. Join us for a meditative movement practice\, 1:1 breathing exercises\, an ocean walk\, a stone ritual\, or for an informal chat over a coffee. A live performance by dance artist Anna Thu Schmidt and musician Thea Ellingsen Grant inside the gallery can be viewed from the street at 7 pm.  \nConcept/choreography/dance: Anna Thu Schmidt\nVideo/edit: Hanne Dahl Geving\nSound: Thea Ellingsen Grant \nVideo installation\, mixed media\, 2022 \n  \nOne day I’m going to stand in a thousand grains for a thousand days maybe a thousand years \nI’ll wave to myself and fossil time \nI’ll wave myself in\n \nThea Ellingsen Grant  \nHow to read water is an interdisciplinary collaboration between dance artist Anna Thu Schmidt\, musician Thea Ellingsen Grant and media artist Hanne Dahl Geving which explores the relationship between the human body and the sea.  \nWhile our senses are stimulated when being near or in the ocean\, the sense of time is often lost. How to read water seeks different ways of creating timeless and meditative spaces inspired by the phenomenon called ‘Blue Space’. A space that can give the feeling of time standing still and that serves as an invitation for ‘Entschleunigung’. \nArt and nature both offer an alternative from everyday life by giving us space for reflection. In our hasty contemporary life subjected to the climate change crisis\, such spaces can be a natural therapy connecting us with our deepest feelings for nature. To encourage people to protect nature these spaces enable us to question our egocentric view regarding our place on the planet.  \nIn How to read water the human body becomes one with nature by blending into the landscape and responding to its shapes. The artists create a synthesis of images and sounds that at times is hypnotizing and seductive like the ocean itself. \nEarlier versions of the project took the shape of one-on-one as well as multidisciplinary performances\, both indoors and outdoors. In addition to this there have been extended durational dance installations inside the galleries of Nils Aas Kunstverksted and Heimdal Kunstforening in collaboration with VJ and visual artist Mina Paasche. The installation at gallery TEKS is presented as a video and mixed media installation in combination with live events.  \nThe video material was recorded at Hansbakkfjæra and at Hitra. The stones were collected along Trondheimsfjorden and will be returned as part of a collective ritual.\n \n  \nPhoto: Hanne Dahl Geving  \n  \nAnna Thu Schmidt (b. 1989 in Germany) is a dance artist with a focus on dance improvisation\, interdisciplinary projects\, site-specific work\, and integrated dance. Since 2017 Anna has been based in Trondheim after living and working in Indonesia\, the Netherlands\, and Germany.  \nHer work is inspired by the cultures and natural environments she lives in and the connection and communications between humans and nature. Her interest in the relation of dance to other arts leads to international collaborations and research on the intertwinement of dance and installation art.  \nHer artistic work navigates around questions of accessibility in dance. Themes such as inclusion and exclusion in interaction with the audience are explored in a variety of performance formats through a multisensory approach. \nAnna holds a B.A. in Dance in Education (ArtEZ University of the Arts Arnhem/Netherlands) and an M.A. in Dance Studies (NTNU Trondheim/ Norway). She started up Praxis Trondheim and is working as a dance artist and producer in the dance companies Danselaboratoriet and Danseteateret. With the project ImproDans Trondheim she offers an open\, free and safe space for dance and music improvisation for artists from all disciplines and the community of movement and sound enthusiasts in Trondheim. \nAnna grew up near the Baltic Sea and has always been intrigued by the sea. She initiated How to read water in 2018 and invited a team of female artists from different disciplines into the project. \nwww.annathuschmidt.com \n  \nHanne Dahl Geving (b. 1991) is a visual artist based in Trondheim\, Norway. She has a master’s degree in photojournalism from Mid Sweden University\, Sweden\, and a bachelor’s degree in photography from the University of the Creative Arts\, England. \nGeving has worked with different mediums including photography\, video\, performance\, text and sound\, where she explores acoustic environments and human response to sound and multisensory experiences.  \nIn her art practice\, Geving is interested in exploring themes that affect the human mental and physical health\, and how art can be used to deal with difficult situations and emotions. \nHer work has been shown at various exhibition venues both nationally and internationally\, such as\, Centum för fotografi (SE)\, Kystmuseet i Sør-Trøndelag (NO) Truman Brewery (UK)\, Sundsvall Könstforening (SE)\, Teaterhuset Avant Garden (NO) and Porsgrunn Kunstforening (NE).  \nGeving has worked with different artists which has resulted in both national and international collaborations and led to the establishment of the artist group HRKCollective. \nwww.hannedahlgeving.com \n  \nThea Ellingsen Grant (b. 1997) is a vocalist\, producer and songwriter living in Oslo\, Norway.  \nFor several years she has toured and released music with her bands and worked on collaborative projects spanning across a myriad of musical influences.  \nAs a solo performer and composer she has worked with Panta Rei Danseteater\, Erik Kaiel / Arch 8 and Anna Thu Schmidt\, exploring the relationship between voice\, movement and electronics.  \nThe contemporary dance performance Rising Tide premiered at the Purchase Art Centre in New York 2019 with a self-produced soundtrack blending symphonic passages\, orchestral sounds and voice with ethereal samples and synths.  \nShe graduated from the Music Academy in Trondheim in 2019 and has since then released four albums with JUNO\, j00\, Caramel 11 and Eirik Hegdal with Alpaca Ensemble.  \nShe is currently working on her first solo album Water and Dreams\, a twelve-track modern choir piece inspired by ambient\, experimental pop and electronic music.  \nwww.theaellingsengrant.com \n  \nTechnical consultant: Robin Støckert \nSupported by Arts Council Norway\, Trondheim Municipality and DansIT \n 
URL:https://teks.no/event/how-to-read-water-5/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Current,Dance-installation,Exhibition,Mixed Media,Performance,Video–installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/Foto-Hanne-Dahl-Geving.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;VALUE=DATE:20220914
DTEND;VALUE=DATE:20221003
DTSTAMP:20220924T112914Z
CREATED:20220910T170744Z
LAST-MODIFIED:20220924T112914Z
UID:13243-1663113600-1664755199@teks.no
SUMMARY:SCREENS revived and revisited\, 1997 – 2022 /Kurator: Jeremy Welsh
DESCRIPTION:Ill.: Flytestein (videostill)\, Kaia Hugin \nScreens revived and revisited\, 1997 – 2022 \nteks.no/screens (1997) \n \nVideoprogram: Centuryfuge\, Ivar Smedstad / Travelling Fields\, Inger Lise Hansen / Uns-Table\, Øyvind Brandtsegg\, Tijs Ham\, Apichaya Wanthiang\, Jeremy Welsh / Flytestein\, Kaia Hugin / Arkitektur\, urbanisme\, situasjonisme\, overvåking\, teknologi\, offentlig kunst\, samarbeide\, videointervju med Vibeke Jensen / Reconstruction V\, Lene Grenager\, Michael Francis Duch\, Jeremy Welsh. \nKurator: Jeremy Welsh \nProgrammet består av gamle og nye film- og videoverk\, inkludert Ivar Smedstads Centuryfuge 255\, et av videoverkene på Screens-utstillingen i 1997. Fra samme utstilling vil kunstner/arkitekt Vibeke Jensen være representert i et videointervju spilt inn tidlig på 2000-tallet. Det blir film av Inger Lise Hansen\, en internasjonalt anerkjent eksperimentell filmskaper opprinnelig fra Trondheim. \nAv nyere verk inneholder programmet Flytestein av film- og videokunstner Kaia Hugin\, et verk opprinnelig bestilt til en forestilling på Rake Visningsrom i Trondheim i 2016. Også Uns-table blir vist\, et kort audiovisuelt verk laget av komponist Øyvind Brandtsegg sammen med den elektroniske musikeren Tijs Ham\, billedkunstner Piya Wanthiang og videokunstner Jeremy Welsh. \nProgrammet inkluderer en livekonsert\, Reconstruction V\, et verk for innspilt lyd\, digital film og live kontrabass\, komponert av Lene Grenager og fremført av Michael Francis Duch med projeksjoner av Jeremy Welsh. Verket ble urfremført i januar 2022 på Inderøy Kulturhus og Dokkhuset i Trondheim\, og senere fremført på Café Hærverk i Oslo. Grenager og Duch er begge medlemmer av det ledende samtidsmusikkensemblet Lemur og har ofte samarbeidet med billedkunstnere og filmskapere. \nScreens Revisited and Revived er tidligere presentert på Cinemateket Trondheim under Meta.Morf 2022. \n— \nFra Screens 1997 til Meta.Morf 2022\, 25 år med kunst og teknologi i Norge \nI 1997 markerte Trondheim by sitt 1000 årsjubileum\, og for å feire denne historiske anledningen satte kommunen i gang et omfattende program med kulturelle aktiviteter. Én av disse aktivitetene var Screens\, en stor festival for elektronisk og digital kunst\, som fant sted på flere arenaer over hele byen i løpet av oktober måned. Grunnlaget for denne festivalen ble lagt flere år tidligere gjennom etableringen av intermedieavdelingen ved Kunstakademiet i Trondheim og Trondheims posisjonering av seg selv som Norges viktigste senter for forskning og utvikling innen ny teknologi. Året før Screens\, i 1996\, ble NTNU\, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\, etablert. Kunstakademiet ble innlemmet i det nye universitetet under Fakultet for arkitektur og design (AD-fakultetet). Interessen for kultur og ny teknologi hadde vært jevnt voksende i Norge gjennom hele nittitallet\, og en rekke andre betydningsfulle kulturelle manifestasjoner hadde allerede funnet sted\, blant annet Electra ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og Cyberconf\, den sjette internasjonale konferansen om cyberkultur\, arrangert på Universitetet i Oslo i juni 1997 med en utstilling på Kunstnernes Hus i Oslo.\nTidligere i tiåret (1993) etablerte grafikkverkstedet Atelier Nord i Oslo fasiliteter for videoredigering og datagrafikk\, noe som startet organisasjonens overgang til å bli Norges første mediesenter for kunst. \nScreens ble utviklet som respons på en utfordring fra kulturenheten i Trondheim kommune om å lage et arrangement for å feire byens profil som et senter for forskning og utvikling innen ny teknologi og kunst. Jeremy Welsh og Espen Gangvik var kuratorer og produsenter for festivalen\, som ble støttet av kommunen\, Norsk kulturråd\, Nordisk ministerråd og EU. Internasjonale partnere inkluderte Färgfabriken\, senter for kunst og arkitektur i Stockholm og The Film and Video Umbrella (FVU)\, et kurator- og produksjonsbyrå for kunstnere innen film og video i London. Knutepunktet for programmet var Trondheim Kunstmuseum\, som huset en rekke videoverk og interaktive digitale installasjoner\, samt skulpturelle verk laget gjennom digitale teknologier. Like ved Erkebispegården ved Nidarosdomen ble «The Messenger»\, et hovedverk av den amerikanske kunstneren Bill Viola\, satt opp i et middelalderkapell. Samtidig ble hans tidligere verk «Anthem» vist på museet. Dette var den første betydningsfulle presentasjonen i Norge av arbeidene til Viola\, et av de mest etablerte navnene innen internasjonal videokunst. \nAndre steder i byen ble det arrangert visninger\, seminarer\, forestillinger og en konferanse\, blant annet på Lademoen Kunstnersenter og Cinemateket Trondheim. En utstilling med arbeider av studenter fra kunstakademiets intermedieavdeling ble vist i akademiets eget visningsrom\, Galleri KiT. \nFlere nye verk til utstillingen ble bestilt av Screens\, mens andre ble satt opp på nytt\, inkludert Viola-installasjonen som først hadde blitt stilt ut i Durham-katedralen i England. Deler av programmet ble samkuratert av partnerne Jan Åman (Färgfabriken) og Steven Bode (FVU). Seminarprogrammet samlet betydelige foredragsholdere fra felt som medieteori\, mediearkeologi\, arkitektur og digital kunst. En spesialutgave av kunstakademiavisen Kitsch fungerte som katalog for festivalen\, og ble ledsaget av en CD-ROM som inkluderte spesiallagde digitale verk av kunstnere på bestilling fra Screens. \nScreens-publikasjonen inneholdt tekster av en rekke ledende teoretikere innen kunst og nye medier\, blant andre Lev Manovich\, hvis påfølgende bok The Language of New Media ble en av de viktigste oppslagsbøkene på begynnelsen av det 21. århundre. Til Screens-katalogen bidro Lev Manovich med en tekst med tittelen Archaeology of a Computer Screen\, et tema han utviklet videre i et foredrag på Screens-konferansen. Han sporer utviklingen av skjermen som vindu/grensesnitt til et annet rom eller virkelighet – fra renessansemaleriet\, via fotografi og film\, til moderne VR og digital skjermkultur. Han beskriver de historiske forløperne til skjermformatet\, men skiller også mellom opprinnelsen og utviklingen av forskjellige teknologier: \n«Opprinnelsen til kinolerretet er velkjent. Vi kan spore fremveksten til de populære forestillingene og underholdningen fra det attende og nittende århundre: laterna magica-visninger\, fantasmagori\, eidophusikon\, panorama\, diorama\, zoopraxiskop-visninger\, og så videre. Publikum var klar for kino\, og da den endelig dukket opp var det en stor offentlig begivenhet. Det er ikke tilfeldig at “oppfinnelsen” av kino ble hevdet av minst et dusin personer fra et halvt dusin land. Opprinnelsen til dataskjermen er en annen historie. Den dukker opp i midten av århundret\, men blir ikke en vanlig forekomst før mye senere\, og dens historie er ennå ikke skrevet. Begge disse fakta er relatert til konteksten den oppsto i. I likhet med alle andre elementer innenfor moderne menneske-maskin-grensesnitt\, ble dataskjermen utviklet av militæret. Historien har ingenting å gjøre med vanlig tilgjengelig underholdning\, men med militær overvåking.» \nI løpet av de 25 årene som har gått siden Screens-festivalen\, har allestedsnærværet av skjermer og relaterte teknologier komplisert historien Lev Manovich la fram i sin forutseende tekst. Nå er det mange historier om datateknologi\, og mediearkeologifeltet er godt etablert. Skjermens rolle som instrument for overvåking har imidlertid gått utover sin militære opprinnelse og overgitt oss til en kultur av global overvåkingskapitalisme. \nEn annen ledende teoretiker innen digitale teknologier og mediearkeologi er den finske akademikeren Erkki Huhtamo\, nå professor ved UCLA. Huhtamo bidro med et foredrag om mediearkeologi til Screens-konferansen\, fremført «eksternt» som en forhåndsinnspilt guide til hans «museum for mediearkeologi» – en stor samling før-digitale visningsteknologier. \nPå Meta.Morf 2022 skal arven etter Screens feires gjennom foredrag\, visning og konsert på Cinemateket fredag 17. juni. Visningsprogrammet inneholder verk fra den opprinnelige Screens-utstillingen\, som Ivar Smedstads video Centuryfuge 255\, et verk som er like relevant i dag i sitt bildespråk av industrielt maskineri manipulert digitalt gjennom morphing-programvare. Arbeidet er like mye en gjentakelse av troper fra tidlig avantgarde-kino som en utforsking av digital bildebehandling\, og er et verk som er i grenselandet av det analoge/digitale skillet innenfor bevegelige bilder\, og kan leses som et dokument om postindustriell kultur. Inkludert i programmet er også et live kino-arrangement som er et samarbeid mellom komponist Lene Grenager\, musiker Michael Francis Duch og videokunstner Jeremy Welsh. I likhet med Ivar Smedstads video fra midten av nittitallet\, er dette et verk som tar utgangspunkt i industriproduksjonsarven. Lene Grenager gjorde lyd- og videoopptak av maskineri fra tekstilindustrien og utviklet deretter en komposisjon basert på lydklipp fra disse opptakene. Et partitur for live kontrabass ble lagt til grunnsporet av maskinlyder\, og deretter ble det laget en digital film ved hjelp av videoopptakene\, kombinert med stillbilder fra lignende postindustrielle miljøer. Det resulterende verket er en 28 minutters forestilling med digital videoprojeksjon\, elektronisk lyd og live kontrabass. Verket ble første gang fremført i januar 2022 på Inderøy Kulturhus og på Dokkhuset i Trondheim. \nScreens-utstillingen og selve festivalen var en av de største manifestasjonene av kunst og ny teknologi som fant sted i Skandinavia på nittitallet\, men et av de viktigste resultatene oppsto fra et spesielt møte holdt på Lademoen Kunstnerverksted med representanter fra avdelingen for visuell kunst i Norsk kulturråd. En konsekvens av dette møtet var at det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på produksjonsmulighetene for elektronisk kunst i Norge og lage en rapport med anbefalinger til hva som kunne gjøres for å konsolidere feltet. Arbeidsgruppen ble etablert i 1998 under ledelse av kunstner Synnøve Persen\, som satt i styret i Norsk kulturråd. Andre medlemmer var kunstnere som representerte feltet elektronisk kunst: Kenneth Korstad Langås og Kristin Bergaust\, begge fra Atelier Nord\, lydkunstner Siri Austeen\, og Jeremy Welsh\, professor i intermedia ved KiT/NTNU. Gruppens sekretær var Anne Wiland\, som har skrevet dokumentet SKJØNNHETEN OG UTSTYRET\, produksjonsnettverk for elektronisk basert billedkunst\, arbeidsnotat nr. 31. Dokumentet var basert på en rekke møter arbeidsgruppen holdt i løpet av 1998\, samt en studietur til Tyskland og Nederland\, hvor flere mediekunstsentre ble besøkt for å samle informasjon om de ulike modellene og organisasjonsstrukturene som fantes. \nArbeidsgruppens anbefaling var å etablere nye mediesentre i Oslo\, Trondheim og Bergen i tillegg til et nasjonalt nettverk\, Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK)\, som skulle baseres på disse tre sentrene sammen med NoTAM\, Norsk nettverk for teknologi\, akustikk og musikk i Oslo. Atelier Nord var allerede etablert som et Oslo-knutepunkt\, mens BEK (Bergen senter for elektronisk kunst) snart skulle stiftes. I Trondheim ble Top Floor\, et digitalt kunstverksted ved Lademoen Kunstnersenter\, igangsatt og dannet grunnlaget for det som senere ble TEKS\, Trondheim elektroniske kunstsenter\, i 2002. \nEn ytterligere konsekvens av prosessen som ble igangsatt på møtet i Trondheim i 1997\, var opprettelsen av en konkret finansieringssatsing for kunst og ny teknologi underlagt billedkunstavdelingen i Norsk kulturråd. Dette ble formalisert høsten 2001\, og det ble nedsatt en komite ledet av Jeremy Welsh. For første gang i Norge fantes det en finansieringsstruktur med det konkrete mandatet å støtte og stimulere utviklingen innen kunst og teknologi. I nesten to tiår ble en rekke eksperimentelle kunst- og teknologiprosjekter muliggjort gjennom støtte fra dette fondet. \nPNEK\, Produksjonsnettverk for elektronisk kunst\, ble også etablert i 2000\, med en nasjonal koordinator basert på Atelier Nord i Oslo. BEK hadde startet opp i Bergen\, delvis som et resultat av prosjekter utviklet for Bergen som Europeisk kulturby i 2000. Den opprinnelige intensjonen for PNEK var å stimulere til og koordinere samarbeidsaktiviteter mellom de ulike nodene. Det første kollektive prosjektet var idéverkstedet/framføringen/utstillingen The Living Room som ble arrangert i Trondheim høsten 2001 med deltakere fra TEKS\, BEK\, Atelier Nord og NoTAM. Det ble holdt et fem dagers produksjonsverksted i Galleri KiT\, kunstakademiets utstillingsrom\, med offentlig utstilling og performance i slutten av uken. Arrangementet var tverrfaglig og eksperimentelt og hadde mye til felles med andre produksjoner som blandet visuell kunst\, elektronisk musikk og scenekunst\, for eksempel idéverkstedet Hot Wired Live Art i Bergen i 2000\, som inkluderte performancegruppen Motherboard (Per Platou\, Amanda Steggel\, Ulf Knudsen). Motherboard hadde allerede etablert et rykte som innovatører innen dans og scenekunst gjennom opptredener på Electra-utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus i Oslo. De var banebrytende for bruken av live\, internettbasert video i performance ved å bruke den tidlige teknologien CUCme\, og en av deres samarbeidspartnere var den kanadiske kunstneren Michelle Teran\, som senere skulle bli kunstnerisk forsker i Bergen og deretter førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim. En annen betydelig gruppe innen livekunsten var Verdensteatret\, hvis komplekse sceneshow kombinerte livefremføring\, robotikk\, videoprojeksjon og digital lyd. I Bergen var performancegruppen Baktruppen også innovatører innen livekunst. BiT teatergarasjen\, Bergens scene for eksperimentell fremføringspraksis\, har vært et viktig møtepunkt for kunstnere fra mange ulike bakgrunner\, og har som del av et nasjonalt nettverk som inkluderer Teaterhuset Avant Garden (Rosendal Teater) i Trondheim og Black Box i Oslo\, vært en arena for kunst- og teknologiprosjekter rettet mot teatralsk presentasjon fremfor utstilling. \nI løpet av de påfølgende årene ble PNEK-nettverket utvidet med nye noder som i/o Lab i Stavanger\, Atopia i Oslo\, Lydgalleriet og Piksel-festivalen i Bergen. Støtten til nettverket ble trukket tilbake i 2018\, og det ble formelt oppløst i 2021 selv om flere av nodene fortsatt er i drift og fortsetter å publisere sine aktiviteter gjennom nye nettverksformer. Den øremerkede bevilgningen til kunst og ny teknologi ble avsluttet i 2018\, og i etterkant var det forventet at kunst- og teknologiprosjekter skulle inngå sammen med all annen kulturvirksomhet i de ulike finansieringskanalene til Kulturrådet. Finansieringen ble også kuttet til i/o Lab og Atopia\, to av de mer langvarige prosjektene innenfor PNEK-systemet. i/o Lab hadde utviklet et sterkt fokus på biokunst\, og arrangerte flere festivaler og utstillinger som fremhevet dette feltet. Atopia hadde startet som et uformelt visningsrom og møtested for film- og videokunstnere\, og fortsatte å utvikle det offentlige visningsprosjektet Vitrine ved å bruke galleriets store utstillingsvinduer på gateplan. Atopias kunstneriske leder Farhad Kalantary kuraterte også Retrospective\, en stor oversiktsutstilling av film- og videokunst i Norge fra 1960 til 1990\, på Stenersenmuseet i Oslo. \nTrondheims status som en av Nordens viktigste noder for digital kunst har blitt videreført av TEKS gjennom flere programmer og initiativ. Fra 2002 til 2009 arrangerte TEKS den årlige festivalen Trondheim Matchmaking\, en møteplass for kunstnere og teknologer\, med sikte på å skape plattformer for samarbeid. Prosjektet ble avsluttet etter 2009 og erstattet av Meta.Morf\, som ble etablert i 2010 som en internasjonal biennale for kunst og teknologi med et ambisiøst program med utstillinger\, forestillinger\, konferanser og seminarer på flere arenaer og visningssteder i Trondheim. \nHver utgave av Meta.Morf har et spesielt tema og fokus\, for å være konsentrert rundt et gitt kuratorisk konsept heller enn å fungere som en oversikt eller et utstillingsvindu som Ars Electronica. Et raskt blikk på undertittelen til de syv utgavene av Meta.Morf frem til nå illustrerer spekteret av temaer\, emner og problemstillinger som har blitt fremhevet i biennalens programmer: New.Brave.World i 2010\, A Matter of Feeling i 2012\, Lost in Transition i 2014\, Nice to be in Orbit! i 2016\, A Beautiful Accident i 2018\, The Digital Wild i 2020 og Ecophilia i 2022. Siden 2018 har TEKS.studio vært i drift som galleri og arena med separatutstillinger av kunstnere som jobber med teknologi\, og organisert idéverksteder og seminarer. Publiseringsplattformen TEKS.press er også etablert\, og bygger på serien med Meta.Morf-publikasjoner som har fulgt biennalen. Det nyeste publiseringsprosjektet er «Elektronisk Kunst i Norge»\, et kompendium av kunstnerprofiler som dekker perioden fra 1960 til i dag\, redigert av Zane Cerpina\, Ståle Stenslie og Jøran Rudi. \nI 2022 er Notam\, BEK\, Lydgalleriet\, Atelier Nord\, Piksel og TEKS fortsatt aktive med varierte programmer\, inkludert utstillinger\, idéverksteder\, produksjon\, seminarer og festivaler. I 2022 er nyeste utgave av Meta.Morf gjennomført\, igjen i offentlige rom i Trondheim\, Namsos og Inderøy etter at 2020-utgaven plutselig ble stoppet på grunn av COVID-restriksjoner som trådte i kraft bare dager etter åpningen 5. mars. Mesteparten av den utsatte festivalen ble etter hvert presentert i løpet av høsten 2020\, men 2022-utgaven er det første fullskala arrangementet siden 2018. De 25 årene som skiller Screens fra Meta.Morf 2022 har sett et mangfold av ulike utviklinger innen kunst- og teknologifeltet\, en større bredde av teknologier og praksiser som kunstnere engasjerer seg i\, et begrenset inngrep i samtidskunsten generelt\, samt fremveksten og frafallet av ulike sjangere. \nNettkunst hadde for eksempel sin storhetstid på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet da kunstnere\, aktivister og hackere tok til internett som en arena med stort potensial. Den påfølgende korporativiseringen av verdensveven og allestedsnærværende kommersielle nettjenester forringet mulighetene\, mens teknologisk utvikling raskt gjorde mange eksperimentelle nettbaserte prosjekter foreldet. Den nylige bølgen av interesse for NFT-kunst indikerer kanskje en ny æra av internettbasert kunst\, men det som har blitt sett så langt indikerer ikke den typen radikal\, kritisk tilnærming som var karakteristisk for tidligere nettkunst\, men snarere en opportunistisk befatning med nettfinansiering og kryptovalutaer. De kommende årene vil vise om denne nye formen vil modnes til å bli en viktig kunstpraktisk arena\, eller om det vil vise seg å bli nok et innslag i historien av kortvarige fenomen innen digital kultur. \nSamtidig med den pågående utvidelsen av elektronisk\, digital og annen teknologisk kunstpraksis\, har feltet digital humaniora og den tilknyttede praksisen digital litteratur også gjennomgått en betydelig utvikling de siste to tiårene. I norsk kontekst har Universitetet i Bergen vært motoren for utviklingen på dette feltet\, gjennom arbeidet til Scott Rettberg\, Jill Walker Rettberg og kolleger i forskningsgruppen for digital kultur ved Institutt for lingvistiske\, litterære og estetiske studier. Deres tverrfaglige forskning har omfattet en rekke praksiser\, inkludert digital poesi og fiksjon\, ikke-lineær film\, spillutvikling\, VR og digital kunst. Ved Universitetet i Oslo har forskningen fokusert på mediearkeologi og historie rundt det bevegelige bildet i forhold til billedkunst\, mens ved Oslo Met har digitalkunstner Kristin Bergaust\, en av initiativtakerne til PNEK\, utviklet et forskningsprosjekt som omfatter VR-teknologier\, biokunst og utvidet virkelighet-teknologier. Ved NTNU i Trondheim er avdeling for musikkteknologi\, under ledelse av komponist Øyvind Brandtsegg\, i dag det miljøet som har mest fokus på utvikling innen teknologisk kunstpraksis\, mens avdeling for billedkunst ikke lenger har en klar satsing på kunst og teknologiutvikling. Et tverrfakultært nettverk for kunst og teknologi på NTNU\, som selv om det var et lovende initiativ\, klarte ikke å levere den standarden på kunstneriske prosjekter som kunne være forventet. Det kan også hevdes at ved å ikke knytte et nært forhold til Meta.Morf som et logisk «utstillingsvindu» for forskning innen kunst og teknologi i Trondheim\, gikk NTNU glipp av en mulighet som kunne ha styrket NTNUs internasjonale status som et innovativt universitet. \nI 2022 åpner det nye Nasjonalmuseet i Oslo\, og med unntak av visning av noen få film-/videoverk\, er det så langt ingenting som tyder på at museet har ambisjoner om å utvikle noen større nyvinninger innen utstilling av teknologisk kunst. Det nasjonale videokunstarkivet\, bygd opp gjennom PNEK og Atelier Nord i 2011–2020\, er nå lokalisert innenfor museets bibliotek- og arkivavdeling\, men så langt er det ingenting som tyder på at museet har til hensikt å aktivt fremme denne digitale samlingen. Store offentlige visningssteder som viser et visst engasjement for å presentere teknologisk kunst inkluderer Kunstnernes Hus\, Henie Onstad kunstsenter og Bergen Kunsthall\, og i alle tilfellene er kunst- og teknologikomponenten i det samlede utstillingsprogrammet noe begrenset. Mange samtidsutstillinger inkluderer uunngåelig en del elektronisk eller digital kunst\, og det er udiskutabelt at video og film er en sentral del av hovedstrømmene i vår samtid. Imidlertid er de mer eksperimentelle\, teknologisk utfordrende og estetisk radikale aspektene ved teknologisk kunst stort sett fraværende i programmene til større museer og gallerier. Mens innlemmelsen av kunst- og teknologiprosjekter i museums- og gallerisektoren har gått tregt\, har flere festivaler vært mer proaktive\, spesielt samtidsmusikkfestivalene Ultima i Oslo og Borealis i Bergen. New Music Norways årlige Only Connect-festival har også etablert en arena for elektronisk musikk og digital lydkunst\, mens Punkt-festivalen i Kristiansand\, ledet av komponist og musiker Jan Bang\, har en spesiell nisje og en tydelig profil innen elektronisk samtidsmusikk. Piksel i Bergen\, ledet av kunstneren Gisle Frøysland\, har utviklet et tydelig fokus på koblingene mellom kunst\, teknologi og aktivisme i sin profilering av åpen kildekode-program- og -maskinvare og relaterte strategier for ombruk\, gjenbruk og resirkulering av teknologier innenfor eksperimentelle rammer. Norge har i dag tre gallerirom som er dedikert til utstilling av teknologiske kunstprosjekter: TEKS.studio\, Atelier Nord og Lydgalleriet. Alle disse opererer med begrensede budsjetter og krever et høyt nivå av dedikasjon fra små produksjonsteam for å levere ambisiøse utstillingsprosjekter. \nMeta.Morf 2022 åpner i et øyeblikk da hele kultursektoren i og utenfor Norge er på vei ut av en to års pause forårsaket av Korona-pandemien. Hvordan store internasjonale festivaler og biennaler vil fungere i fremtiden er så langt ukjent. Det er også ukjent hvordan avviklingen av PNEK og avskaffelsen av fondet for kunst og ny teknologi vil påvirke teknologisk kunstpraksis i Norge i nær fremtid. Det er et paradoks i en tid hvor samfunnets avhengighet av nettverksteknologi har blitt så tydelig fremhevet\, at offentlige finansieringsorganer og utdanningsinstitusjoner mangler engasjement for aktivt og ambisiøst å bygge en kultur med kritisk og kreativ teknologisk kunstpraksis. Selv om det er sant at yngre generasjoner har vokst opp med teknologi og har en annen type digital kompetanse\, er dette i seg selv ikke nok til å etablere et bærekraftig fagfelt – ikke mer enn at evnen til å holde en blyant ville garantert store malere i tidligere generasjoner. \nMed sin materielle rikdom\, sin spesielle demografi\, et stadig mer internasjonalt og flerkulturelt samfunn\, et høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå og et landsdekkende nettverk av kulturinstitusjoner\, er Norge godt posisjonert til å bli en ledende internasjonal aktør innen samtidskultur\, som logisk sett må omfatte et høyt engasjementsnivå med nye teknologier og en forpliktelse til å støtte og utvikle eksperimentell og innovativ kunstnerisk praksis på tvers av alle kulturfelt. Dette krever en revurdering av gjeldende finansieringsstrategier på nasjonalt og lokalt nivå\, samt en utvidelse av forståelsen av samtidskunstpraksis innenfor de store utstillingsinstitusjonene. Kort sagt vil Meta.Morf fortsatt være avgjørende for å bevisstgjøre fagfeltene innen teknologisk kunst\, mens de resterende nodene i PNEK-nettverket fortsatt vil utgjøre grunnlaget for den videre utviklingen av kunst- og teknologiprosjekter i Norge \nJeremy Welsh\, 2022 \n— \nVidere lesning: \nElektronisk Kunst i Norge\, bind I: Kunstnere og verk fra 1960 til 2020\nRed. Zane Cerpina\, Jøran Rudi\, Ståle Stenslie\nTEKS.press\, 2021 \nAround Which Dissonant Satellites Cluster: 20 år med Bergen senter for elektronisk kunst\nRed. Vilde Salhus Røed\, Maria Rusinovskaya\nBEK\, 2022 \nPARADOKS: posisjoner innen norsk videokunst 1980 – 2010\nRed. Eva Klerck Gange\, Birgitte Sauge\, Marianne Yvenes\nNasjonalmuseet / Museet for samtidskunst\, 2013 \nTech-Stiles\nRed. Charis Gullickson\, Morten Johan Svendsen\, Knut Ljøgodt\, Hilde Hauan Johnsen\nSogn & Fjordane Kunstmuseum\, 2012 \nMaleri med Tid: Om modernisme\, filmisk avantgarde og videokunst\nPer Kvist\nNovus Forlag\, 2013 \nLives and Videotapes: The Inconsistent History of Norwegian Video Art\nMarit Paasche\nFeil Forlag / Videokunstarkiv\, 2014 \nRetrospektiv: film- og videokunst i Norge\, 1960 – 90\nRed. Farhad Kalantary\, Linn Lervik\nAtopia Stiftelse\, 2011 \nEksenter (Hvor finner kunst sted)\nLeiken Vik & Solveig Lønmo\nForlaget Press\, 2016 \nElektrisk Lyd i Norge fra 1930 til 2005\nJøran Rudi\nNovus Forlag\, 2019 \nRemediating the social: Electronic literature as a model of creativity and innovation in practice\nRed. Simon Biggs\nUniversity of Bergen\, Dept. of Linguistic\, Literary & Aesthetic Studies\, 2013
URL:https://teks.no/event/screens/
LOCATION:TEKS.Studio\, Nedre Bakklandet 20 C\, Trondheim\, 7014\, Norway
CATEGORIES:Current,Exhibition,Meta.Morf Retrospective,Video-installation
ATTACH;FMTTYPE=image/png:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2022/09/Flyttestein-1-e1664018943463.png
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
BEGIN:VEVENT
DTSTART;TZID=Europe/Oslo:20211113T130000
DTEND;TZID=Europe/Oslo:20211113T140000
DTSTAMP:20211111T203516Z
CREATED:20211111T142553Z
LAST-MODIFIED:20211111T203516Z
UID:12534-1636808400-1636812000@teks.no
SUMMARY:ELEKTRONISK KUNST I NORGEBind I: Kunstnere og verk fra 1960 til 2020
DESCRIPTION:ELEKTRONISK KUNST I NORGE – Bind I: Kunstnere og verk fra 1960 til 2020 \nRedaktører: Zane Cerpina\, Ståle Stenslie og Jøran Rudi\nUtgiver: TEKS.press \nELEKTRONISK KUNST I NORGE – Kunstnere og verk fra 1960 til 2020 er den første kunsthistoriske oversikten over elektronisk kunst i Norge. Det har ikke vært skrevet mye om denne betydelige kunsten her til lands\, og boken bidrar til å fylle dette hullet i kunnskapen om utviklingen fra 1960 og frem til nå. Norske kunstnere som har arbeidet elektronisk og digitalt er til dels mer kjent i utlandet enn i Norge. Mange har vunnet internasjonale priser\, stilt ut ved de største biennalene og fått oppmerksomhet i utenlandske medier. Boken presenterer historiene deres som et historisk\, billedlig og kunstnerisk narrativ over verk\, utviklingstrekk og samtidige kontekster. Til sammen 100 kunstnere er med i boken. \nGrundigere beskrivelse og for eventuell bestilling av boka: ekunst.no \nBoken lanseres i Trondheim\, Oslo og Bergen: \nTRONDHEIM\nLørdag 13. november kl. 13:00 | Litteraturhuset i Trondheim (Studio Litteraturhuset) \nFB event: https://www.facebook.com/events/552949112434796/ \nOSLO\nFredag 19. november kl. 18:00 | Kunstnernes Hus Kino\nFB event: https://www.facebook.com/events/317281316513312/ \nBERGEN\nTorsdag 9. desember kl. 19:00 | Sted: TBA\nFB event: https://www.facebook.com/events/568204827599775
URL:https://teks.no/event/elektronisk-kunst-i-norge/
LOCATION:Litteraturhuset i Trondheim\, Kongensgt. 2\, Trondheim\, Norway
CATEGORIES:Current
ATTACH;FMTTYPE=image/jpeg:https://teks.no/wordpress/wp-content/uploads/2021/11/245466191_4254003651389518_9195695321422116853_n.jpeg
ORGANIZER;CN="TEKS - Trondheim Elektroniske Kunstsenter / Trondheim Electronic Arts Centre":MAILTO:teks@teks.no
END:VEVENT
END:VCALENDAR