THE NORWEGIAN NOISE SCENE

 Rynker i folks panner. Bekymringsfulle blikk. ”Støy?!” ”Dette er for spesielt interesserte, eller hva?” Reaksjonene på mitt valg av tema for masteroppgaven har vært mange og varierte. ”Jammen, du er jo så ung og pen og…” falt det ut av en godt voksen dame jeg snakket med. Hennes inntrykk av meg passet tydeligvis ikke overens med disse, i hennes ører, voldsomme og kaotiske lydene jeg beskrev som støymusikk. Hvorfor skulle jeg pl…age meg selv med dette? Og hvordan forklare for noen som umiddelbart forbinder musikk med melodi, rytme, vers og refreng, at det i et tilsynelatende kaos av lyd kan oppstå magiske, musikalske øyeblikk? (…) I disse øyeblikkene har du på mange måter ikke noe annet valg enn å være fullstendig til stede. – Tone Østerdal

Den norske støyscenen anslås til å bestå av mellom 50 og 100 personer. Det er et lite miljø som vokste frem som en videreføring av ideologien i kassettbevegelsene: Det musikalske uttrykket er eksperimentelt og rått, nettverket er fortsatt en sentral faktor, og man gjør det selv. Trondheim blir ofte trukket fram som fødested, og en by som Oslo har i dag oppimot et tosifret antall spillesteder hvor man kan opptre med støymusikk. Og det er ifølge støymusikerne selv mer enn hva en by som for eksempel New York kan skilte med.

Hvordan og hvorfor skjedde dette i lille Norge?

OM FOREDRAGSHOLDEREN

Tone Østerdal er  opprinnelig fra Finnmark, men nå bosatt i Drammen. Som rådgiver i Buskerud fylkeskommune lever hun av å mene hardt og mye om kunst, kultur og kulturnæringer. Høsten 2010 leverte hun sin Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier ved Høgskolen i Telemark. Støy på landet er stolte av å presentere det første foredraget hennes basert på denne.

Oppgaven er tilgjengelig for gratis nedlasting fra HiTs nettsider (PDF)